Lov om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Møt forfatterne

Jacob Danbolt Ajer

Rådgiver, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Stjernenote

Lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta (lov om rett til å selja uhenta ting, ofte kalt salgsrettsloven eller salgsrettloven) gir regler om når håndverkere og andre har rett til å selge ting som ikke blir hentet og betalt for. Loven gjelder alle som gjør næring ut av å lage ting for andre eller gjøre arbeid på ting andre eier, se § 1.

Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Formålet med loven er å sørge for at håndverkere og andre kan bli kvitt uavhentede ting og samtidig få dekket vederlaget for arbeidet og andre kostnader knyttet til at tingene ikke hentes og betales for. Loven gjelder også tilfeller hvor tingen ikke kan hentes fordi oppdragstakeren har tilbakeholdsrett i tingen, se Sjur Brækhus, «Tilbakeholdsretten», Jussens Venner, 1979 side 181–231, særlig kapittel 6.5.

Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 73 (1952) og Innst. O. nr. V (1952). Loven ble til etter forslag fra Norges Håndverkerforbund, med den svenske lag (1950:104) om rätt för hantverkare att sälja gods som ej avhämtats som forbilde. Denne loven er nå erstattet av lag (1985:982) om näringsidkares rätt att sälja saker som inte har hämtats. En lignende lov finnes også i Finland, se lag 15.7.1988/688 om näringsidkares rätt att sälja saker som inte har hämtats. Det finnes ingen lignende lov i Danmark.

Loven er materielt endret tre ganger. I tillegg er det gjort enkelte språklige endringer, som ikke vil omtales her.

Ved lov 26. juni 1992 nr. 86 § 16-3 ble reglene om salgsmåten i § 5 første ledd endret fra at offentlig auksjon var lovens hovedregel, til at det er fritt valg av salgsmåte så lenge salget gjennomføres på en forsvarlig måte, se Ot.prp. nr. 65 (1990–91) kapittel 16 punkt 53.

Ved lov 4. juni 1993 nr. 54 ble det gjort en rekke endringer i loven for å forenkle regelverket, se Ot.prp. nr. 42 (1992–93). Fristen i § 2 ble redusert fra 6 til 3 måneder, reglene om varsling av oppdragsgiveren ble forenklet, og § 8 ble endret slik at det ble adgang til å fravike lovens regler ved avtale dersom oppdragsgiveren ikke er forbruker.

Paragraf 5 andre ledd ble tilføyd ved lov 28. april 2000 nr. 34. Bakgrunnen for endringen er beskrevet i note 2 til § 5 og i Ot.prp. nr. 3 (1999–2000) punkt 4.1.

Det er ingen forskriftshjemler i loven.