Bergverksordningen for Svalbard (fastsatt ved kongelig resolusjon 7. august 1925) hører under Nærings- og fiskeridepartementets (NFDs) ansvarsområde. Bergverksordningen for Svalbard er gitt som en forskrift i medhold av lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven).

Bergverksordningen for Svalbard står i tett forbindelse med traktat mellem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen [Svalbardtraktaten], som i artikkel 8 etablerer en forpliktelse for Norge til å utarbeide en bergverksordning for Svalbard.

Svalbardtraktaten artikkel 8 inneholder bestemmelser om betingelser for slik bergverksvirksomhet på Svalbard. Norge skulle etter artikkel 8 utforme en mer detaljert bergverksordning utover de betingelsene som allerede fremkom av Svalbardtraktaten. Denne bergverksordningen skulle før sin ikrafttreden forelegges de øvrige traktatparter til Svalbardtraktaten. Det eksisterer i dag uoffisielle oversettelser av bergverksordningen til blant annet engelsk og russisk. Det er imidlertid den norske forskriften som er den offisielle.

Bergverksordningen inneholder bestemmelser om vilkårene for leting etter mineraler og bergarter og sikring av leterens interesser i form av rett til anmeldelse av funn og registrering av utmål. Videre inneholder ordningen regler for utstrekningen av utvinningsretten og særlig forholdet til grunneier (kapittel 3 og 4). Av særlig viktighet i prosessen med å erverve rett til å utvinne mineraler på Svalbard er dokumentene søkeseddel (§ 7), funnpunktsanmeldelse (§ 9), utmålsbegjæring (§ 10) og utmålsbrev (§ 12). Videre inneholder bergverksordningen regler om utøvelse av bergverksdriften (kapittel 5) og om arbeidsvern (kapittel 6). Kapitlene om bergverksdrift og arbeidsvern er i særlig grad erstattet av nyere lover slik som lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

Svalbard er unntatt fra virkeområdet til EØS-avtalen. Bakgrunnen for at Svalbard ble holdt utenfor EØS-avtalens virkeområde, var de særlige forhold som følger av Norges folkerettslige forpliktelser etter Svalbardtraktaten. Det innebærer at det ikke er relevante koblinger mellom bergverksordningen, som kun gjelder på Svalbard, og EØS-retten.

Av andre kilder som særlig omtaler bergverksordningen for Svalbard, vises det til Trygve Mathisen, Svalbard i internasjonal politikk 1871–1925, Aschehoug, 1951, Alv Orheim, Fast grunn: om Bergverksordningen for Svalbard, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, 2007 og Bergmesteren for Svalbard, Bergverksvirksomhet på Svalbard. Lover og regler m.m., 1991.