Helena Wilson
Underdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet
Underdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) ble vedtatt i 1973 og trådte i kraft i 1975 – som en av verdens første i sitt slag. Loven hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Tobakksskadelovens overordnede formål er å beskytte folkehelsen mot de enorme skadevirkningene fra tobakksbruk. Loven het opprinnelig lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer og inneholdt blant annet reklameforbud, aldergrense og krav om helseadvarsler på tobakkspakningene, jf. Ot.prp. nr. 3 (1972–73). Loven har siden den gang blitt endret og omstrukturert en rekke ganger.
En rekke av lovkravene er basert på og gjennomfører Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader fra 2003, europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/37/EF 5. juni 2001 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om framstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer (tobakksdirektivet 2001) samt europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/33/EF av 26. mai 2003 om tilnærming av lovene og forskriftene i medlemsstatene om reklame for og sponsing av tobakksvarer. Tobakksdirektivet 2001 ble i 2014 erstattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/40/EU 3. april 2014 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om framstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer og relaterte produkter og om oppheving av direktiv 2001/37/EF (tobakksdirektivet 2014). Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 6/2022 4. februar 2022, men beslutningen har ennå ikke trådt i kraft.
Lovens kapittel 1 inneholder innledende bestemmelser om formål, definisjoner og virkeområde. Loven dekker tobakksvarer og relaterte produkter som tobakksutstyr, tobakkssurrogater, elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, urtebaserte røykeprodukter, tobakksimitasjoner, nye typer tobakks- og nikotinprodukter samt utstyr til tobakksproduksjon. Loven gjelder ikke nikotinprodukter som faller inn under legemiddelloven (lov 4. desember 1992 nr. 132) eller lov om medisinsk utstyr (lov 7. mai 2020 nr. 37).
Kapittel 2 regulerer en registreringsordning for salg av tobakksvarer mv., mens kapittel 3 regulerer en bevillingsordning for import, eksport og produksjon av tobakksvarer mv.
Lovens kapittel 3A regulerer et system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer, som pr. august 2024 ikke har trådt i kraft.
Kapittel 4 regulerer ulike krav til salg av tobakksvarer, herunder aldersgrenser, forbud mot selvbetjening og forbud mot gratis utdeling og rabatt. Dette kapittelet inneholder også en bestemmelse om fjernsalg, som pr. august 2024 ikke har trådt i kraft.
Kapittel 5 omhandler forbud mot reklame og sponsing samt forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer mv. på utsalgssteder.
Kapittel 6 regulerer røykeforbud i lokaler og transportmidler som er tilgjengelige for allmennheten, samt i arbeidslokaler og serveringslokaler. I tillegg inneholder kapittelet bestemmelser om bruk av tobakksvarer mv. utendørs ved barnehager, skoler og inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter. Kapittelet inneholder også en mer generell bestemmelse om barns rett til vern mot passiv røyking.
Kapittel 7 regulerer hvordan tobakksvarer mv. og deres pakninger skal utformes. Det er blant annet fastsatt krav om standardisert utforming for enkelte produkttyper, krav om helseadvarsel på pakningene og krav til innholdsstoffer og minstestørrelser. Kapittelet inneholder også en bestemmelse om forbud mot forbrukertesting av tobakksvarer mv. og deres pakninger.
Kapittel 7A regulerer elektroniske sigaretter (også kalt e-sigaretter), urtebaserte røykeprodukter og nye typer tobakks- og nikotinprodukter. E-sigaretter er underlagt en registreringsordning og en rekke produktkrav samt et produsentansvarssystem ved skadelige eller uønskede virkninger fra produktene. Nye typer tobakks- og nikotinprodukter er underlagt en godkjenningsordning. Kapittelet, med unntak av bestemmelsen om godkjenningsordning for nye produkter, har pr. august 2024 ikke trådt i kraft.
Kapittel 8 regulerer tilsyn og reaksjoner ved brudd på lovens regler, med unntak av røykeforbudene i kapittel 6, som er særregulert i det kapittelet. Det er Helsedirektoratet som har det nasjonale ansvaret for tilsyn med loven, mens kommunene har ansvar for tilsyn med lovens bestemmelser hos registrerte salgssteder. Sysselmesteren har tilsynsansvaret på Svalbard. Direktoratet for medisinske produkter har ansvar for registreringsordningen for e-sigaretter. Tilsynsmyndighetene har myndighet til å fatte vedtak om retting og tvangsmulkt, overtredelsesgebyr (pr. august 2024 ikke i kraft), salgsforbud, inndragning av bevilling, pålegg om fjerning av digitalt innhold og tilbakekall av registrering eller godkjenning samt omsetningsforbud. Vedtak knyttet til reklame og markedsføring kan klages inn til Markedsrådet; øvrige vedtak følger det ordinære systemet i forvaltningsloven (lov 10. februar 1967).
Kapittel 9 regulerer særlig bransjens opplysnings- og rapporteringsplikter til myndighetene, unntak fra taushetsplikt og utlevering av opplysninger mellom nasjonale myndigheter og fra Norge til ESA, EU-kommisjonen og myndigheter i andre land.
Kapittel 10 inneholder bestemmelser om forbud mot eksport av snus, hjemmel for departementet til å forby enkelte produktkategorier, bestemmelser om beslag og destruksjon, om straff og en generell forskriftshjemmel.
De sentrale forarbeidene til loven er
Ot.prp. nr. 3 (1972–73) Om lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.
Ot.prp. nr. 27 (1987–88) Om lov om endring i lov 9. mars 1973 nr. 14 om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v., som omhandler røykeforbud i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang
Ot.prp. nr. 70 (1991–92) Om lov om legemidler m.v. og om endringer i visse andre lover som følge av EØS-avtalen
Ot.prp. nr. 67 (1995–96) Om lov om endringer i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader, som omhandler forbud mot eksport av snus som følge av EØS-avtalen
Ot.prp. nr. 42 (2001–2002) Om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (markedsføringsloven), som omhandler hjemler for retting og tvangsmulkt
Ot.prp. nr. 57 (2001–2002) Om lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader, som omhandler gjennomføring av direktiv 2001/37/EF
Ot.prp. nr. 23 (2002–2003) Om lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (Røykfrie serveringssteder)
Ot.prp. nr. 18 (2008–2009) Om lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr)
Prop. 55 L (2012–2013) Endringer i tobakksskadeloven (bevillingsordning mv.), som også omhandler styrket vern mot passiv røyking
Prop. 142 L (2015–2016) Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger)
Prop. 109 L (2016–2017) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og helseberedskapsloven (registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv.)
Prop. 60 L (2017–2018) Endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr, strålevernloven og tobakksskadeloven mv. (overtredelsesgebyr mv.)
Prop. 75 L (2017–2018) Endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.)
Prop. 125 L (2022–2023) Endringer i tobakksskadeloven (strengere regulering av e-sigaretter)
Det er tre sentrale forskrifter til loven: forskrift 15. desember 1995 nr. 989 om forbud mot tobakksreklame m.v., forskrift 6. februar 2003 nr. 141 om innhold i og merking og utforming av tobakksvarer mv. og forskrift 21. september 2017 nr. 1446 om registrerings- og bevillingsordning for tobakksvarer mv.