Karoline Barflod
Seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet
Seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Loven omfatter alle forhold i sammenheng med utvikling, produksjon, import, bearbeiding, distribusjon, eksport og omsetning av kosmetikk og kroppspleieprodukter for mennesker og dyr, legemiddelnære kroppspleieprodukter og tatoverings- og injiseringsprodukter.
Loven er avgrenset mot stoffer eller utstyr som omfattes av lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) og lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr. Den omfatter heller ikke næringsmidler som omfattes av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).
De sentrale forarbeidene er Ot.prp. nr. 93 (2004–2005). Denne lovproposisjonen ble ikke behandlet av det sittende Stortinget grunnet valg, og et uendret lovforslag ble fremmet for et nytt Storting ved Ot.prp. nr. 6 (2005–2006).
Departementet kom i arbeidet med matloven til at det burde foreslås en egen lov for kosmetikk og kroppspleieprodukter, jf. Ot.prp. nr. 100 (2002–2003). Kosmetikklova ble vedtatt 12. desember 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
Loven erstattet og opphevet lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter mv. Loven som ble opphevet, het tidligere næringsmiddelloven, men lovens tittel ble endret da næringsmidler ble helhetlig regulert i matloven. Kosmetikklova skulle ifølge forarbeidene Ot.prp. nr. 93 (2004–2005) punkt 1 favne det brede spekteret av nye produkter på markedet og sikre at tryggheten til brukerne av produktene ble ivaretatt. Loven har derfor et videre virkeområde enn den gamle loven, ved at den også omfatter produkter som brukes på dyr, injeksjonsprodukter, legemiddelnære produkter og produkter til tatovering og permanent sminke.
Kosmetikkloven er hovedsakelig en fullmaktslov som gir hjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser i forskrift og gjennomføre EU-regelverk. De konkrete kravene er i stor grad gjennomført i forskriftsregelverket og er i stor grad harmonisert med EUs regelverk. Det sentrale EU-regelverket på området er forordning (EF) nr. 1223/2009 om kosmetiske produkter (kosmetikkforordningen). Forordningen er gjennomført i forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter.
Andre forskrifter som er gitt med hjemmel i kosmetikklova, er:
forskrift 3. november 2008 nr. 1189 for produksjon, import og omsetning mv. av tatoveringsprodukter og andre produkter til injisering i huden i kosmetisk hensikt,
forskrift 22. juni 2015 nr. 747 om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen
forskrift 27. februar 2008 nr. 219 om meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter og
forskrift 28. september 2010 nr. 1302 om opplysninger til Mattilsynet
Det er få rettskilder som gir tolkningsveiledning til kosmetikklova og tilhørende forskrifter. Det er helt begrenset med norsk rettspraksis og ingen sentral litteratur. Veiledning fra EU-kommisjonen får større betydning, selv om slike kilder har lav rettskildevekt generelt sett.