Innledning

Lovens fulle tittel er lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven eller innskpensjl.). Loven hører under Finansdepartementet (FIN).

Innskuddspensjonsloven trådte i kraft 1. januar 2001, samtidig som lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven eller ftpensjl.). Sentrale forarbeider er NOU 1999: 32 (Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold), Ot.prp. nr. 71 (1999–2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og Innst. O. nr. 2 (2000–2001) Innstilling fra finanskomiteen om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven var de første lovene om private tjenestepensjonsprodukter. Ved utarbeidelsen av innskuddspensjonsloven ble det tatt utgangspunkt i foretakspensjonsloven i flere spørsmål, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999–2000) punkt 2.1. Foretakspensjonsloven og forarbeidene til denne loven er derfor sentrale også for innskuddspensjonsloven.

Formålet med innskuddspensjonsloven var å inkludere flere ansatte i privat sektor i en tjenestepensjonsordning, og at flere små og mellomstore bedrifter skulle settes i stand til å etablere en tjenestepensjonsordning, se Ot.prp. nr. 71 (1999–2000) punkt 3.1. En vesensforskjell mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon (jf. foretakspensjonsloven) er at arbeidsgivers forpliktelse i en innskuddspensjonsordning knyttes til det løpende innskuddet (innbetalingen) i ordningen. I ytelsesordninger er arbeidsgivers forpliktelse knyttet til ytelsen på utbetalingstidspunktet. Innskuddsordninger er ansett for å være mer forutsigbare for arbeidsgiver, samtidig som finansiell risiko flyttes til arbeidstakerne.

Under henvisning til at innskuddspensjon etter loven er en skattefavorisert ordning, har lovgiver stilt visse krav til ordningen, blant annet for å ivareta hensyn til likebehandling og fordeling.

Sammenheng med andre lover

Foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven

Innskuddspensjonsloven er i dag en av tre lover som regulerer private tjenestepensjonsprodukter. De to andre er henholdsvis foretakspensjonsloven og lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven). De private tjenestepensjonslovene bygger på noen felles grunnlag og har flere henvisninger til hverandre. Eksempelvis bygger alle på et kollektivprinsipp (i utgangspunktet skal alle arbeidstakere være medlem av pensjonsordningen) og et forholdsmessighetsprinsipp (pensjonsinnskudd skal ikke utgjøre en høyere del av lønnen for høytlønte enn lavtlønte). I tillegg er utjevningshensyn vektlagt (bare lønn inntil 12 G kan danne grunnlag for årlig pensjonsopptjening). Felles for de private tjenestepensjonsordningene er også at de skal være et supplement til alderspensjon etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).

Obligatorisk tjenestepensjon og det norske pensjonssystemet

Tjenestepensjon var en frivillig ordning fram til 1. januar 2006, da lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) trådte i kraft. Foretak som oppfyller nærmere bestemte kriterier, er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, jf. OTP-loven § 2 jf. § 1. Loven etablerer motsvarende rettigheter for arbeidstakerne, jf. OTP-loven § 3. Pensjonsordningene må oppfylle minimumskrav angitt i OTP-loven, jf. OTP-loven §§ 4 og 5. Arbeidsgiver som har slik pensjonsordning, kan på visse vilkår få skattefradrag for tilskudd til ordningen, jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 6-46.

Mulighet til skattefritak for tilskudd til innskuddspensjonsordningen var også tidligere et incitament for arbeidsgivere til å opprette tjenestepensjonsordning. Fram til 1. januar 2001 var skattefordel for private tjenestepensjonsordninger regulert i forskrift 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven § 44 første ledd, bokstav k (TPES-forskriften). TPES-forskriften ble opphevet fra 1. januar 2001, jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1201 om opphevelse av forskrift om private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven § 44 første ledd, bokstav k.

Privat tjenestepensjon utgjør et tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Arbeidstakere i bedrift som har tariffavtale med AFP-bilag, og som oppfyller nærmere vilkår, kan få avtalefestet pensjon (AFP) i tillegg. Det er også mulig å spare til pensjon gjennom private løsninger (individuell pensjonssparing).

Evaluering av alderspensjonen i folketrygden er under arbeid, jf. Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, som følger opp NOU 2022: 7. Den 29. februar 2024 kom et flertall av partiene i Stortinget til enighet om et pensjonsforlik som blant annet innebærer heving av aldersgrensene for å ta ut pensjon etter folketrygdloven. Forslaget er pr. 25. april 2024 ikke fulgt opp med lovendringer. Endringer i folketrygdloven må antas å få innvirkning på den private tjenestepensjonslovgivningen.

Institusjonene og forsikringsavtaler

De private tjenestepensjonslovene retter seg i det vesentlige mot pensjonsproduktene. Avtale om opprettelse av en tjenestepensjonsordning må imidlertid gjøres mellom foretaket og institusjonen som leverer pensjonsordningen. Krav til institusjonens virksomhet er særlig regulert i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Mens finansforetaksloven retter seg mot foretak som defineres som finansforetak, gjelder forsikringsvirksomhetsloven i hovedsak for forsikringsforetak og pensjonsforetak som driver virksomhet etter finansforetaksloven, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 1-1. I tillegg er det gitt utfyllende regler i forskrifter. Av særlig interesse for private tjenestepensjonsordninger er forskrift 9. desember 2016 nr. 1503 om pensjonsforetak, forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) og forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften).

Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven eller fal.) gjelder avtaler om forsikring og forsikringsdistribusjon. Loven regulerer både individuelle og kollektive livsforsikringsavtaler i tillegg til skadeforsikring. Forsikringsavtaleloven supplerer blant annet innskuddspensjonsloven.

EU/EØS

Hovedtyngden av EU-lovgivningen på pensjonsområdet har vært knyttet til regulering av virksomhetene. Se nærmere om dette i Jørgen Keiserud, Lise Ljungmann Haugen og Erling Selvig, Finansforetaksloven med kommentarer, Gyldendal, 2020 kapittel 1.3.1. Se også stjernenoten til forsikringsvirksomhetsloven.

Lov 14. desember 2001 nr. 95 om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området (lov om pensjonsrettigheter innen EØS) får betydning for arbeidstakere med tjenestepensjon som flytter innen EØS. Loven gjennomfører både direktiv 98/49/EF om trygging av rettane til supplerande pensjon for arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande som flyttar innanfor Fellesskapet og direktiv 2014/50/EU om minstekrav med omsyn til styrking av arbeidstakarmobiliteten mellom medlemsstatane gjennom betring av oppteninga og vidareføringa av rettane til supplerande pensjon. Loven gjelder blant annet for pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, jf. lov om pensjonsrettigheter innen EØS § 2 nr. 1.

Informasjonskrav i tjenestepensjonsordninger er regulert gjennom flere EU-direktiv. Dette er i det vesentlige gjennomført i virksomhetslovgivningen, se særlig forsikringsvirksomhetsloven med kommentarer.

Sentrale forskrifter og endringslover

Nedenfor følger en oversikt over sentrale forskrifter og endringslover. Det gjøres oppmerksom på at listen ikke er uttømmende.

Sentrale forskrifter

• Forskrift 29. juni 2007 nr. 743 om overgangsregler til lov 15. juni 2007 nr. 28 om endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven (forskrift om overgangsregler til pensjonslover)

• Forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon (forskrift om innskuddspensjonsordninger)

• Forskrift 16. mars 2006 nr. 311 om medlemskap i pensjonsordning for personer som ikke er pliktig medlem i folketrygden (forskrift om medlemskap i pensjonsordning mv.)

• Forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (forskrift til innskuddspensjonsloven eller innskuddspensjonsforskriften)

• Forskrift 21. november 1989 nr. 1170 om forvaltning og bruk av midler i premiefond og innskuddsfond (forskrift om forvaltning og bruk av midler i premiefond og innskuddsfond)

Sentrale endringslover



Siden innskuddspensjonsloven ble vedtatt, har den blitt endret flere ganger. Sentrale lovendringer er gitt ved følgende lover:

• Lov 16. juni 2023 nr. 43 om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter), endringene i innskuddspensjonsloven i kraft 1. januar 2024. Sentrale forarbeider: Prop. 83 L (2022–2023) og Innst. 401 L (2022–2023).

• Lov 20. desember 2022 nr. 106 om endringer i innskuddspensjonsloven, i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2023 (åpnes for pensjonsinnskudd fra første krone i frivillige ordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere mv.). Sentrale forarbeider: Prop. 1 LS (2022–2023), se særlig kapittel 11 og Innst. 4 L (2022–2023), se særlig kapittel 22.

• Lov 8. april 2022 nr. 20 om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av EØS-rett, egen pensjonskonto), i kraft 1. januar 2023 (egen pensjonskonto: oppgjørsfrist og informasjon til beregning av standardkompensasjon). Sentrale forarbeider: Prop. 43 LS (2021–2022) og Innst. 201 L (2021–2022).

• Lov 22. desember 2021 nr. 164 om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter), i kraft 1. januar 2022 (pensjon fra første krone og første dag, ny aldersgrense). Sentrale forarbeider: Prop. 223 L (2020–2021) og Innst. 51 L (2021–2022).

• Lov 17. april 2020 nr. 21 om endring i innskuddspensjonsloven, i kraft straks (medlemskap under permittering, midlertidige regler under koronapandemi). Sentrale forarbeider: Prop. 70 LS (2019–2020) og Innst. 232 L (2019–2020). Loven skulle i utgangspunktet oppheves etter seks måneder, men ble forlenget ved forskrift 9. oktober 2020 nr. 2005 (til og med 30. juni 2021), forskrift 18. juni 2021 nr. 2030 (til og med 30. september 2021), forskrift 24. september 2021 nr. 2840 (til og med 31. oktober 2021), forskrift 29. oktober 2021 nr. 3103 (til og med 31. desember 2021) og forskrift 22. desember 2021 nr. 3811 (til og med 28. februar 2022).

• Lov 13. desember 2019 nr. 79 om endringer i finansforetaksloven mv. (diverse endringer), endringene i innskuddspensjonsloven i kraft 1. januar 2020 (informasjonsplikt overfor arbeidstaker). Sentrale forarbeider: Prop. 128 L (2018–2019) og Innst. 35 L (2019–2020).

• Lov 3. mai 2019 nr. 14 om endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto), delvis i kraft 3. mai 2019 (endring i finansforetaksloven § 20-4, bestemmelse om overgangsregler og ikrafttredelse), delvis i kraft 16. oktober 2020 (elektronisk kommunikasjon ved informasjon og råd til arbeidstaker), og delvis i kraft 1. januar 2021 (egen pensjonskonto, rett til opptjent pensjonskapital beholdes også når medlemmet slutter før det har gått 12 måneder). Sentrale forarbeider: Prop. 40 L (2018–2019) og Innst. 224 L (2018–2019).

• Lov 20. desember 2018 nr. 104 om endring i innskuddspensjonsloven, i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019 (økning av grensen for skattefavorisert pensjonssparing for næringsdrivende m.m.). Sentrale forarbeider: Prop. 1 LS (2018–2019) og Innst. 4 L (2018–2019).

• Lov 21. juni 2017 nr. 79 om endring i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), i kraft straks (økning av grensen for skattefavorisert pensjonssparing for næringsdrivende m.m.). Sentrale forarbeider: Prop. 130 LS (2016–2017) og Innst. 400 L (2016–2017).

• Lov 22. mai 2015 nr. 31 om endringer i tjenestepensjonsloven mv. (uførepensjon), i kraft 1. januar 2016 (nye regler for uførepensjon i private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger, bestemmelser om uførepensjon flyttet fra foretakspensjonsloven til tjenestepensjonsloven). Sentrale forarbeider: Prop. 42 L (2014–2015) og Innst. 225 L (2014–2015).

• Lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven), i kraft 1. januar 2014 (ny lov om tjenestepensjon, tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G). Sentrale forarbeider: Prop. 199 L (2012–2013) og Innst. 35 L (2013–2014).

• Lov 17. desember 2010 nr. 83 om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning mv., i kraft 1. januar 2011 (tilpasning til nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden). Sentrale forarbeider: Prop. 6 L (2010–2011) og Innst. 120 L (2010–2011).

• Lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover, delvis i kraft 1. juli 2009 (vilkår for å opprette innskuddspensjonsordning knyttet til antall ansatte i foretaket og ikke antall medlemmer i pensjonsordningen), delvis i kraft 21. desember 2009 (endring av navn fra «Kredittilsynet» til «Finanstilsynet»). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 72 (2008–2009) og Innst. O. nr. 107 (2008–2009).

• Lov 14. mars 2008 nr. 6 om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv., endringene i innskuddspensjonsloven i kraft straks (frilansere: adgang til å tegne risikodekninger, presisering av beregningsgrunnlag for innskudd for frilansere m.m., definisjon av «frilanser»). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 24 (2007–2008) og Innst. O. nr. 34 (2007–2008).

• Lov 15. juni 2007 nr. 28 om endringer i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, i kraft 1. juli 2007 (adgang til å fravike hovedregelen om medlemskap under lovfestet permisjon, fordeling av pensjonsordningens midler ved omorganisering/avvikling baseres på antall yrkesaktive medlemmer). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 32 (2006–2007) og Innst. O. nr. 66 (2006–2007).

• Lov 16. mars 2007 nr. 11 om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.), endringene i innskuddspensjonsloven i kraft straks (innskuddspensjon for frilansere). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 11 (2006–2007) og Innst. O. nr. 41 (2006–2007).

• Lov 16. juni 2006 nr. 31 om endringar i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold, i kraft straks (utvidet adgang for selvstendig næringsdrivende og andre med eierinteresser til å spare i innskuddspensjonsordning). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 77 (2005–2006) og Innst. O. nr. 65 (2005–2006).

• Lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon [OTP-loven], i kraft 1. januar 2006 (innføring av obligatorisk tjenestepensjon, skattefri sektor omfattes av loven, og utvidet adgang til å opprette tjenestepensjonsordning ble utvidet). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 10 (2005–2006) og Innst. O. nr. 17 (2005–2006).

• Lov 10. juni 2005 nr. 45 om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) og i andre lover, endringene i innskuddspensjonsloven i kraft 7. oktober 2005 (innskudd fra medlemmene i pensjonsordningen). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 68 (2004–2005) og Innst. O. nr. 92 (2004–2005).

• Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv., i kraft 1. juli 2006 (innskuddspensjonsforetak). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 68 (2004–2005), Innst. O. nr. 92 (2004–2005). Lovens tittel ble ved lov 10. april 2015 nr. 17 endret til «lov om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven)».

• Lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv., endringene i innskuddspensjonsloven i kraft 1. juli 2008 (opphevelse av kravet om etablering i Norge for utenlandske selskaper som tilbyr pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) og Innst. O. nr. 10 (2004–2005).

• Lov 13. desember 2002 nr. 75 om endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon, endringene i innskuddspensjonsloven i kraft 1. juni 2003 (pensjonsmessig likebehandling og regulering av høyere innskudd for kvinner). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 100 (2001–2002) og Innst. O. nr. 9 (2002–2003).

• Lov 7. juni 2002 nr. 17 om endringer i lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven og enkelte andre lover, i kraft 1. desember 2003 (kombinerte pensjonsordninger mv.). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 33 (2001–2002) og Innst. O. nr. 35 (2001–2002).

• Lov 15. juni 2001 nr. 41 om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.), endringene i innskuddspensjonsloven i kraft 1. juli 2001 (parallelle ordninger, endring i bestemmelser om innskuddsplan mv.). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 78 (2000–2001) og Innst. O. nr. 110 (2000–2001).

• Lov 15. juni 2001 nr. 40 om endringer i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon, i kraft straks (kollektivt investeringsvalg). Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 42 (2000–2001) og Innst. O. nr. 85 (2000–2001).

Litteratur

Backer, Jan L. og Simen Lium, Pensjoner i et nøtteskall, Gyldendal, 2019.

Bogstad, Biørn, kommentarer til lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven), Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (sist hovedrevidert 27. mars 2016).

Bogstad, Biørn, kommentarer til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (sist hovedrevidert 30. januar 2024).

Bogstad, Biørn, kommentarer til lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (sist hovedrevidert 20. mars 2023).

Bogstad, Biørn, kommentarer til lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven), Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (sist hovedrevidert 31. januar 2017).

Bogstad, Biørn, «Alderspensjonsordningene for ansatte i privat sektor», Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett, årg. 10, nr. 1–2, 2013 s. 48–143.

Handelshøyskolen BI, Innskuddspensjon, obligatorisk tjenestepensjon og rammebetingelser [kompendium], BI Bank og forskring, 2017.

Haukland, Martin og Pål Kvernaas, «Feil pensjonsgrunnlag – grunnlag for etterbetalingskrav?», Arbeidsrett, nr. 2, 2018 s. 247–263.

Kvernaas, Pål og Martin Haukland, «Pensjonsgrunnlaget – skal bonus med?», Arbeidsrett, nr. 1, 2022 s. 60–74.

Plahte, Alexandra og Hilde Nordstoga, Alt du trenger å vite om pensjon, 3. utg., Cappelen Damm, 2019.

Steen, Sven Iver, Ingeborg Moen Borgerud og Rune Njøs Jacobsen, Obligatorisk tjenestepensjon: pensjon til alle, Universitetsforlaget, 2006.