Ronny Gjendemsjø
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Professor, Universitetet i Oslo
Lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) gjennomfører EØS-avtalens og ODAs (Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol) konkurranserettslige håndhevingsregler i norsk rett. Loven regulerer blant annet EFTAs overvåkningsorgans (ESAs) og Konkurransetilsynets håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler. For øvrig er EØS-avtalens konkurranseregler for foretak, herunder forbudene mot konkurransebegrensende samarbeid (artikkel 53) og misbruk av markedsdominans (artikkel 54), gjennomført ved lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven).
Gjeldende EØS-konkurranselov erstattet lov 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. (EØS-konkurranseloven 1992). Sistnevnte trådte i kraft 1. januar 1994, samtidig med EØS-loven og EØS-avtalen. EØS-konkurranseloven 1992 gjennomførte EØS-avtalens konkurranseregler som ikke ble implementert i norsk rett med EØS-loven.
Fra 1994 gjaldt to sett med konkurranseregler som norsk lov: reglene etter konkurranseloven 1993 (lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet) og reglene etter EØS-avtalen, EØS-loven og EØS-konkurranseloven. Reglene var ulike, både materielt, prosessuelt og når det gjaldt sanksjoner. I 2000 ble et konkurranselovutvalg oppnevnt. Utvalgets mandat var blant annet å vurdere om en ny norsk konkurranselov burde utformes etter mønster av EØS-avtalens konkurranseregler, se NOU 2003: 12.
Konkurranseloven (lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger) ble utfallet av lovarbeidet. Loven inneholder forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, jf. § 10, og misbruk av dominerende stilling, jf. § 11. Bestemmelsene er utformet etter mønster av EØS-avtalen artikkel 53 og 54, som tilsvarer Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 101 og 102. Konkurransetilsynet fikk dessuten hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr mot foretak, jf. konkurranseloven § 29, etter mønster av ESAs og EU-kommisjonens bøtekompetanser.
En ny EØS-konkurranselov (2004) ble vedtatt parallelt. Bakgrunnen for den nye EØS-konkurranseloven var at EUs samtidige forordning, forordning (EF) nr. 1/2003, blant annet innebar at medlemsstatenes konkurransemyndigheter og domstoler fikk kompetanse til å håndheve EU-rettens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsdominans. Ved EØS-konkurranseloven (2004) fikk norske konkurransemyndigheter kompetanse i norsk rett til å håndheve EØS-avtalens konkurranseregler. Her tilkommer at EØS-avtalen ikke pålegger EFTA-statene å gi nasjonale konkurransemyndigheter kompetanse til å håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54. I ODA protokoll 4 del II kapittel II har EFTA-statene likevel avtalt en desentralisert håndhevingsordning for EFTA-pilaren tilsvarende forordning (EF) nr. 1/2003.
EØS-konkurranseloven er tematisk todelt. Paragrafene 2, 3, 4 og 5 gjelder først og fremst ESAs håndheving, mens §§ 6, 7 og 8 primært gjelder norske konkurransemyndigheters håndheving av EØS-konkurranseretten. Paragraf 9 gjelder Konkurransetilsynets og ESAs innleggsrett overfor domstolene.
EØS-konkurranseloven er også kortfattet, til tross for at EØS-regelverket loven implementerer, er omfangsrikt. Den tilhørende forskrift 21. desember 2011 nr. 1518 om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv. implementerer i norsk rett blant annet gruppeunntak knyttet til EØS-avtalen artikkel 53, prosessuelle regler for gjennomføring av EØS-avtalen artikkel 53 og 54 og foretakssammenslutningsregler. Forskriften erstattet to opphevede forskrifter om henholdsvis materielle (forskrift 4. desember 1992 nr. 964) og prosessuelle (forskrift 4. desember 1992 nr. 966) konkurranseregler i EØS-avtalen mv.
Gjennomføringen i norsk rett av EØS-avtalens konkurranseregler skjer således dels ved EØS-loven, ved EØS-konkurranseloven og ved forskrift 21. desember 2011 nr. 1518 om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv.
I rettslitteraturen har blant andre Mads Magnussen og Øyvind Andersen gitt en grundig behandling av EØS-konkurranseloven i Harald Evensen og Eivind Sæveraas red., Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven med kommentarer, Gyldendal 2009.