Lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven eller konfrådl.) trådte i kraft 1. juli 2014. Loven hører under Justis- og beredskapsdepartement (JD). Forarbeidene til loven er Prop. 57 L (2013–2014) Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) og Innst. 268 L (2013–2014) Innstilling fra justiskomiteen om lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven).

Loven utfylles av forskrift 30. juni 2014 nr. 923 om konfliktrådsbehandling, gitt med hjemmel i konfliktrådsloven §§ 1 og 19.

Konfliktrådsloven avløste lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd (konfliktrådsloven 1991). Forarbeider til denne, slik den ble vedtatt i 1991, er Ot.prp. nr. 56 (1989–90) og Innst. O. nr. 21 (1990–91). Frem til vedtakelsen av konfliktrådsloven 1991 var ordningen med konfliktråd hjemlet i retningslinjer fra Riksadvokaten.

Opprettelsen og utviklingen av konfliktrådene har vært nært knyttet til debatten om og utviklingen av alternativer til straff for unge lovbrytere, se for eksempel Prop. 57 L (2013–2014) s. 12–13. «Konfliktrådet i Lier, et forsøk på alternativ konfliktløsning» startet som et delprosjekt under Sosialdepartementets prosjekt «Alternativ til fengsling av ungdom» i Buskerud, se NOU 1985: 3 Tiltak for ungdom med atferdsvansker. Erfaringene fra prosjektet førte til at det ble opprettet konfliktråd i alle landets kommuner.

I det første tiåret etter årtusenskiftet var det en forholdsvis omfattende bruk av forsøksprosjekter der alternativer til straff for unge lovbrytere ble prøvd ut. For en oversikt over utviklingen se NOU 2008: 15 Barn og straff – utviklingsstøtte og kontroll s. 54 flg. og Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff s. 34–38. Forsøksprosjektene med ungdomskontrakter, og senere med egne oppfølgningsteam knyttet til konfliktrådet, dannet et viktig grunnlag for den videre utviklingen av egne reaksjoner for unge lovbrytere.

I NOU 2008: 15 ble det foreslått en ny straffereaksjon basert på prinsippene om restorative justice, der ansvaret for gjennomføringen ble lagt til konfliktrådet. Forslaget ble fulgt opp og videreutviklet i Prop. 135 L (2010–2011), der ungdomsstraff ble foreslått som ny straffart. Formålet var å opprette et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet.

I 2010 utnevnte Justis- og politidepartementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere endringer i konfliktrådsloven og andre relevante lover for å legge til rette for økt bruk av konfliktråd. Arbeidsgruppen la høsten 2011 frem sin rapport «Økt bruk av konfliktråd». Rapporten inneholdt forslag til ny konfliktrådslov. Arbeidsgruppen foreslo blant annet å opprette straffereaksjonen ungdomsoppfølgning for barn under 18 år. Den foreslo også å oversette «restorative justice» til «gjenopprettende prosess». Denne begrepsbruken har senere festnet seg i norsk rett.

I Prop. 57 L (2013–2014) ble det foreslått ny konfliktrådslov. Det ble der lagt til grunn at forslaget «gjenspeiler dagens praksis og legger til rette for fremtidig utvikling av konfliktrådsordningen», se Prop. 57 L (2013–2014) s. 7. Ungdomsoppfølgning ble foreslått innført for «å sikre en sammenhengende kjede av individuelt tilpassede reaksjonsmuligheter forankret i konfliktrådet», se Prop. 57 L (2013–2014) s. 8.

Det er i dag 22 konfliktråd i Norge. Sekretariatet for konfliktrådene har det administrative og faglige ansvaret for de lokale konfliktrådene.

Konfliktrådet bistår i dag både med å løse konflikter mellom private parter og mellom fornærmede og gjerningsperson i saker der det har skjedd en straffbar handling. Behandlingen i konfliktrådet bygger på gjenopprettende prosess. Denne prosessen tar sikte på å reparere den skade som er påført fornærmede og andre.

Konfliktrådet anvender ulike gjenopprettende metoder. Møter mellom parter tilrettelagt av en mekler omtales som mekling. Der flere som er berørt av saken, møtes, omtales møtet som stormøte. Meklingsmøter og stormøter ledes av en upartisk mekler.

De ulike gjenopprettende metodene legger opp til et personlig møte, hvor de som er berørt, snakker sammen om det som har skjedd, og hvordan de skal forholde seg til hverandre i fremtiden. De som er berørt, kan snakke sammen enten direkte eller indirekte. En avtale mellom partene kan være av praktisk, økonomisk eller forsonende art.

Konfliktrådsloven er endret enkelte ganger etter at den ble vedtatt. Dette er mindre endringer i forbindelse med endringer i annen lovgivning. Se lov 19. juni 2015 nr. 65 Straffelovens ikraftsettingslov, lov 20. desember 2018 nr. 114 om endringer i rettshjelpsloven mv., lov 11. juni 2021 nr. 68 om endringer i Svalbardloven m.m. og lov 18. juni 2021 nr. 127 om endringer i forvaltningsloven m.m.

Ved innføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning ble det samtidig startet opp en følgeevaulering av lovendringene. Evalueringen ble foretatt av Nordlandsforskning på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Nordlandsforskning avga i 2017 rapporten «Stemmer ‘kartet’ med ‘terrenget’? Underveisrapport fra en følgeevaluering av ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning» og i 2019 rapporten «Mellom hjelp og straff – fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?».

På bakgrunn av Nordlandsforsknings evalueringer og forslag til forbedringer utarbeidet Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 et forslag til endringer i blant annet konfliktrådsloven, se departementets høringsnotat 1. september 2020. Høringsrunden er avsluttet og forslaget er pr. juni 2023 til behandling i departementet. Se høringen.

I rettslitteraturen er det først og fremst ungdomsoppfølgning og ungdomsstraff som har vært tema:

Ann Kristin Eide og Therese Andrews, «Gjenopprettende prosess i ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning: En analyse av teoretisk og ideologisk bakteppe», Tidsskrift for strafferett nr. 3 2020, s. 290–313.

Ingun Fornes, «Ungdomsstraffens første år – En undersøkelse av ungdomsstraffens anvendelsesområde og innhold i straffartens første år», Tidsskrift for strafferett nr. 3 2016, s. 238–280.

Morten Holmboe, «Ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning: En oversikt og noen kritiske merknader», Tidsskrift for strafferett nr. 4 2014, s. 397–414.

Morten Holmboe, «Om ‘samfunnsnyttige oppgaver’ i ungdomsplaner. Behov for reform?», Tidsskrift for strafferett nr. 1 2016, s. 3–7.

Morten Holmboe, «Reelt og informert samtykke til ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning», Tidsskrift for strafferett nr. 3 2016, s. 215–237.

Morten Holmboe, Konfliktrådsloven. Kommentarutgave, Universitetsforlaget, 2016.

Morten Holmboe, «Norwegian youth punishment – opportunity or trap?», Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice 2017, s. 37–58.

Morten Holmboe i Therese Andrews og Ann Kristin Eide, Mellom hjelp og straff. Fungerer straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?, NF-rapport 2/2019. Bodø, Nordlandsforskning AS, s. 180–199.

Jørgen Spangen Iversen, «Ungdomsstraff og menneskerettigheter», Tidsskrift for strafferett nr. 3 2013 s. 378–396.

Jørgen Spangen Iversen, «En kritikk av ungdomsstraffen», Lov og Rett nr. 9 2013 s. 630–639.

Veronika Scherger, «Ungdomsstraffen – en fare for barns rettssikkerhet?», Kritisk Juss nr. 2 2015 s. 87–104.

Annen relevant litteratur:

Ingun Fornes, «Restorative justice in the Norwegian juvenile justice system», i Linda Gröning og Jørn Jacobsen (Red.), Restorative justice and criminal justice: Exploring the relationship, 2012 s. 93–121.

Morten Holmboe, Fengsel eller frihet: Om teori og praksis i norsk straffutmåling, særlig i grenselandet mellom fengsel og mildere reaksjoner, Gyldendal Akademisk, 2021, særlig s. 62–65.

Elisabeth Myhre Lie, I forkant – kriminalitetsforebyggende politiarbeid, 2. utg., Gyldendal Akademisk, 2015, særlig s. 138–180.