Lov om frivillige auksjoner [auksjonsloven]

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Stjernenote

Lov 14. august 1918 nr. 3 om frivillige auksjoner (auksjonsloven) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Auksjonsloven har siden vedtakelsen gjennomgått flere endringer. Den mest vesentlige endringen ble gjort i forbindelse med vedtakelse av tvangsfullbyrdelsesloven (lov 26. juni 1992 nr. 86). Tittelen ble da endret fra «lov om offentlige auktioner og licitationer» til «lov om frivillige auksjoner».

Forarbeidene til loven gir sparsomt med tolkningsbidrag. Bakgrunnen for loven fremgår imidlertid av Ot.prp. nr. 32 (1918) Om den nye rettergangsordnings ikrafttræden, se nærmere s. 2 flg. Det fremgår at utkastet til auksjonsloven bygger på utkastet til lov om den borgerlige retspleie utenfor tvistemaal kapittel 6 i Ot.prp. nr. 38 (1911) Om utfærdigelse av civilprocesreformens bilove. Se også Ot.prp. nr. 65 (1990–91) Om lov om tvangsfullbyrding og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven).

Viggo Hagstrøm, «Kunst- og antikvitetsauksjoner i rettslig belysning», Tidsskrift for rettsvitenskap, 1986, s. 461–501 (TFR-1986-461) berører enkelte steder auksjonsloven. Utover dette berøres loven sporadisk i annen litteratur. Se imidlertid Sam E. Harris, Auksjonsloven, Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata.

Opprinnelig hadde loven regler om såkalte nødvendige auksjoner. Disse nødvendige auksjonene hadde som felles karakteristika at det ikke var mulig å oppnå samarbeid med eieren, for eksempel hittegodstilfellene eller andre tilfeller hvor gjenstander var i besittelse hos noen som ikke kunne sitte med gjenstanden etter auksjonslovgivningen. Auksjonene hadde i disse tilfellene som rettsvirkning å utslette tidligere eiers rettigheter. Regelen var gitt i lovens § 1 og ble opphevet i forbindelse med vedtakelsen av tvangsfullbyrdelsesloven, se nærmere i Ot.prp. nr. 65 (1990–91) punkt 2.7.2.

Loven regulerer bare en avgrenset del av avtaleinngåelsen ved salgsformen auksjon. Den innebærer således i ingen eller begrenset grad unntak fra offentligrettslig eller privatrettslig lovgivning. Eiendomsmeglingsloven (lov 29. juni 2007 nr. 73), forbrukerkjøpsloven (lov 21. juni 2002 nr. 34), kjøpsloven (lov 13. mai 1988 nr. 27), avhendingsloven (lov 3. juli 1992 nr. 93), avtaleloven (lov 31. mai 1918 nr. 4) mv. kan dermed også få anvendelse. Offentligrettslige lover vil også pålegge plikter eller begrensninger på den som omsetter enkelte produkter eller grupper av produkter. Se for eksempel alkoholloven § 3-1 femte ledd, som gir Vinmonopolet adgang til å gjennomføre auksjoner på vegne av personer uten rett til å omsette alkohol. Christian J. Auberts kommentarer til alkoholloven § 3-1, Juridika, inneholder nærmere beskrivelse av særlige forhold knyttet til gjennomføring av slike auksjoner.