Marie Vaale-Hallberg
Partner, Kvale Advokatfirma DA
Partner, Kvale Advokatfirma DA
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven eller matl.) hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Det sentrale forarbeidet er Ot.prp. nr. 100 (2002–2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv.
Matloven innebar en betydelig omorganisering av matforvaltningen gjennom etableringen av Mattilsynet. Loven førte videre til en betydelig forenkling i lovstrukturen ved at sentral lovgivning ble samlet helt eller delvis i én lov. Lovarbeidet bygget videre på tilnærmingen «fra fjord/jord til bord», hvilket var ment som et uttrykk for at regelverket skulle favne hele matkjeden. Den norske tilnærmingen harmonerte fullt ut med moderniseringen som pågikk parallelt på EU-nivå, der et bredt anvendelsesområde for næringsmiddellovgivningen ble ansett nødvendig for å ta hensyn til næringsmiddeltrygghet på en omfattende og fullstendig måte (se forordning (EU) nr. 178/2002 General Food Law (matlovsforordningen), fortalepunkt 11–14). Matloven trådte i kraft før General Food Law ble implementert som en del av EØS-avtalen, men ble utformet slik at sentrale prinsipper ble hensyntatt før innlemmelsen i EØS-avtalen.
Matloven er en klassisk hjemmelslov og gir hjemmel til inkorporasjon av EUs direktiver og forordninger som angår næringsmidler. Matloven angir de hovedprinsipper som næringsmiddellovgivningen bygger på, men den vesentlige delen av næringsmiddelregelverket er inntatt i detaljerte forskrifter som i stor grad inkorporerer EUs sekundærlovgivning til norsk rett. Eksempler på dette er forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), som inkorporerer forordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne (matinformasjonsforordningen) med endringsforordninger, forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, som inkorporerer forordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernærings- og helsemessige påstander om næringsmidler (påstandsforordningen for matvarer) med endringsforordninger, og forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften), som inkorporerer forordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene.
EU-rettskilder er relevante ved tolkningen av matloven og tilhørende forskrifter. Generelt er det få rettskilder som belyser tolkningen av næringsmiddellovgivningen. Det er lite norsk rettspraksis samt begrenset rettspraksis fra EU-domstolen. Juridisk litteratur er i tillegg begrenset. I sum medfører dette at EU-kommisjonens og Mattilsynets veiledere og retningslinjer ofte får praktisk betydning tross deres lave rettskildemessige status. Av utenlandske kilder kan nevnes tidsskriftet European Food and Feed Law Review og EU Food Law Handbook (European Institute for Food Law) av Bernd van Der Meulen.