Henning Jakobsen
Leder, Stortingets utredningsseksjon
Leder, Stortingets utredningsseksjon
Lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) trådte i kraft samme dag den ble vedtatt, og regulerer virksomheten for det såkalte EOS-utvalget. EOS-utvalget er et av Stortingets eksterne organer, og loven ligger derfor under Stortinget selv. I forvaltningen hører loven under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
EOS-utvalget ble opprettet som et eksternt organ for Stortinget i 1996. Frem til da ble kontrollen med den sivile overvåkingstjeneste og den militære sikkerhetstjeneste utøvet av et regjeringsoppnevnt utvalg. For den militære etterretningstjeneste fantes det ikke noe spesielt kontrollorgan.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 39 (1992–93) om overvåkingstjenesten besluttet imidlertid Stortinget 18. juni 1993 å styrke den parlamentariske kontrollen ved selv å opprette et kontrollutvalg som skulle føre kontroll ikke bare med overvåkingstjenesten og sikkerhetstjenesten, men også med den militære etterretningstjenesten. Samtidig ble det besluttet at regjeringen i samråd med Stortinget (ved presidentskapet) skulle oppnevne en kommisjon til «å utrede og klargjøre de spørsmål som etableringen av et slikt felles kontrollutvalg reiser, herunder instruks og eventuelle avgrensninger av tjenesten, og forholdet mellom regjering og Storting». Kommisjonen ble oppnevnt ved kgl.res. av 24. september 1993.
NOU 1994: 4 Kontrollen med «de hemmelige tjenester» ble deretter fremlagt 7. februar 1994 av den såkalte EOS-kommisjonen, også benevnt Skauge-utvalget etter lederen, Arne Skauge. Et enstemmig utvalg gikk inn for å opprette et EOS-utvalg underlagt parlamentarisk kontroll.
Opprettelsen hadde blant annet sin bakgrunn i at det over tid hadde bygget seg opp mistillit overfor EOS-tjenestene og den kontrollen regjeringen drev med sine egne tjenester. Mistilliten bunnet særlig i påstander om at Politiets overvåkingstjeneste (POT) drev ulovlig overvåking av enkeltpersoner, blant annet basert på politisk overbevisning.
I 2009 foreslo EOS-utvalget selv en rekke endringer i loven, jf. Innst. O. nr. 72 (2008–2009). Stortinget vedtok endringer i § 1 (presisering av at utvalget er uavhengig av Stortinget), § 2 (klarlegging av formålet med kontrollen) og § 9, nå § 11 (fastsettelse av klareringsmyndighet for utvalgets medlemmer).
I 2013 tilføyde Stortinget en endring i § 4 første ledd (presisering av at utvalgets innsynsrett også gjelder for virksomheter som bistår EOS-tjenestene, jf. Innst. 371 L (2012–2013).
Loven ble vesentlig endret ved endringslov 21. juni 2017 nr. 95, i kraft samme dag. Endringene innebar blant annet at en rekke regler som tidligere var gitt i lovens instruks (instruks 30. mai 1995 nr. 4295 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrollinstruksen)), ble tatt inn i loven. Instruksen ble samtidig opphevet. I tillegg ble loven omredigert, og enkelte nye bestemmelser ble vedtatt.
Endringen i 2017 var i stor grad resultat av det såkalte Evalueringsutvalgets rapport (Dokument 16 (2015–2016)). Evalueringsutvalget ble oppnevnt av Stortingets presidentskap 27. mars 2014. Rapporten ble fremlagt 29. februar 2016 og oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling. Komiteen avga innstilling i saken 15. desember 2016, jf. Innst. 146 S (2016–2017). Det ble deretter fremsatt et representantforslag i saken med de nødvendige lovendringer jf. Dok.nr. 8:63 L (2016–2017). Komiteen avga innstilling i saken 6. juni 2017, jf. Innst. 431 L (2016–2017).
Ved lov 19. juni 2020 nr. 76 ble ny § 18 a om forholdet til ny sikkerhetslov (lov 1. juni 2018 nr. 24) vedtatt.
Utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon avga sin rapport til Stortingets presidentskap 1. februar 2021, jf. Dokument nr. 21 (2020–2021). Rapportens kapittel 6 omhandler Stortingets eksterne organer (herunder EOS-utvalget) og ble (med unntak av rapportens punkt 6.10) behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 392 S (2020–2021). I tråd med komiteens tilråding fattet Stortinget 18. mai 2021 vedtak om at Stortingets presidentskap skulle følge opp de nødvendige lovendringer på bakgrunn av utvalgets forslag og komiteens føringer.
I Innst. 102 L (2022–2023) foreslo presidentskapet derfor flere endringer blant annet i EOS-kontrolloven, herunder i bestemmelsen som gir Stortinget adgang til å fastsette utfyllende bestemmelser innenfor rammen av loven, og i reglene om oppnevningsperioden for utvalgets medlemmer. Endringene ble vedtatt ved lov 20. desember 2022 nr. 119 og trådte i kraft 1. januar 2023.
Relaterte lover, forskrifter og instrukser
Etterretningstjenesten
instruks 13. oktober 2006 nr. 1151 om samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste
lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven)
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) fjerde del
lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) kapittel III a
lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven)
forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften)
instruks 19. august 2005 nr. 920 for Politiets sikkerhetstjeneste
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven)
forskrift 20. desember 2018 nr. 2053 om virksomheters arbeid med forebyggende sikkerhet (virksomhetsikkerhetsforskriften)
forskrift 20. desember 2018 nr. 2054 om sikkerhetsklarering og annen klarering (klareringsforskriften)
forskrift 20. desember 2018 nr. 2055 om kryptosikkerhet
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)
instruks 3. juli 2018 nr. 2337 om sikkerhetstjeneste i forsvarssektoren
Annet relevant regelverk
lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova)
lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
Juridisk litteratur
Bruce, Ingvild og Geir Sunde Haugland, Skjulte tvangsmidler, 2. utg., Universitetsforlaget, 2018 kapittel 6
Graver, Hans Petter, «Sikkerhetsklarering og rettssikkerhet», Lov og Rett, 2021, årg. 60, nr. 7, s. 393–412
Hernes, Helga, «EOS-utvalgets kontroll med PSTs behandling av opplysninger», Kritisk Juss, 2010, årg. 36, nr. 4, s. 302–308
Schjatvet, Cecilie, «EOS-utvalget oppfyller sitt mandat på en for statsvennlig måte», Kritisk Juss, 2011, årg. 37, nr. 1, s. 80–86
Sejersted, Fredrik, Kontroll og konstitusjon, Cappelen Akademisk, 2002.