Lov 29. mai 1992 nr. 50 om inspeksjoner i samsvar med Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) og om immunitet og privilegier for inspektørene m.fl. hører under Utenriksdepartementet (UD).

Forarbeider til loven er Ot.prp. nr. 28 (1991–92) og Innst. O. nr. 49 (1991–92).

Avtale om konvensjonelle styrker i Europa (Treaty on Conventional Armed Forces in Europe, CFE-avtalen) er av 19. november 1990 og ble undertegnet av alle daværende NATO-stater og Warszawapakt-stater i forbindelse med KSSE-toppmøtet (Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Paris. Avtalen trådte i kraft 17. juli 1992. For Norges del trådte den i kraft 9. november 1992, etter at Stortingets samtykke til ratifikasjon var innhentet, jf. St.prp. nr. 15 (1991–92). Nederland er depositar for avtalen, som omfatter 30 stater.

Formålet med CFE-avtalen var å etablere en militær balanse mellom blokkene og bidra til å øke stabiliteten i Europa gjennom å redusere muligheten for overraskelsesangrep. CFE-avtalen forplikter medlemsstatene til å redusere den offensive militære kapasiteten og å bringe balanse til det konvensjonelle styrkeforholdet, og forplikter samtidig medlemsstatene til å underkaste seg et varig verifikasjonsregime. Verifikasjonsregimet innebærer utstrakt plikt til gjensidig informasjon om det militære materiell som omfattes av avtalen. I tillegg utføres det inspeksjoner (på kort varsel). Avtalen setter rammer for avtalerelatert materiell for medlemsstatene. Avtalen gjelder for konvensjonelle våpen i Europa fra Atlanterhavet til Uralfjellene. Det er et ufravikelig krav at materielltakene skal overholdes. Medlemsstatene skal holdes rettidig informert om mengden av avtalerelatert materiell og materiellets lokalisering. Avtalen gir partene rett og plikt til å gjennomføre og motta et antall inspeksjoner og/eller evalueringer av militære avdelinger.

For å tilpasse avtalen til den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa ble det forhandlet fram en ny avtale, kalt «den tilpassede CFE avtalen» (the Adapted CFE Treaty). Denne ble undertegnet i Istanbul i 1999, men er pr. februar 2024 ikke ratifisert av NATO-statene, da avtalens øvrige parter mente at Russland ikke hadde oppfylt betingelsene om å trekke ut sine styrker – som var utplassert uten vertsstatenes aksept – fra Moldova og Georgia.

Russland «suspenderte» 12. desember 2007 sine forpliktelser etter avtalen. Etter NATO-statenes syn var den russiske «suspensjonen» et ensidig tiltak, som det ikke var hjemmel for i CFE-avtalens bestemmelser. NATO-statene svarte med midlertidig og delvis å stanse gjennomføringen av avtaleforpliktelsene overfor Russland.

Russland varslet i mai 2023 beslutning om oppsigelse av CFE-avtalen. 9. juni 2023 notifiserte Russland depositaren om at landet hadde besluttet å trekke seg fra CFE-avtalen, og at alle folkerettslige forpliktelser etter avtalen dermed ville opphøre 7. november 2023. I et statspartsmøte 29. juni 2023 ble denne beslutningen tatt til etterretning av de øvrige CFE-stater. Ettersom avtalen forutsetter en utfasing over 150 dager, opphørte Russlands forpliktelser 7. november 2023.

Norsk håndtering av Russlands oppsigelse ble drøftet med allierte stater. Med russisk oppsigelse oppstod en fundamentalt endret situasjon. Videre gjennomføring av avtalen fra alliert side etter den russiske suspensjonen kunne oppfattes som passivt og lite hensiktsmessig siden Russland var en viktig avtalepart. På denne bakgrunn ble de allierte enige om å suspendere egen gjennomføring av CFE-avtalen. Norge støttet denne vurderingen, samtidig som Norge tok til orde for at fungerende tillitsskapende tiltak bidrar til stabilitet og fremdeles bør være et alliert mål.

CFE-avtalen inneholder ingen bestemmelse om suspensjon, men det antas å være folkerettslig adgang til suspensjon. I likhet med den posisjon som USA og de fleste andre allierte har inntatt, anser de allierte statene Russlands formelle oppsigelse av avtalen som en fundamental endring av forutsetningene som lå til grunn for avtalens inngåelse. Dette er et hjemmelsgrunnlag som meget sjelden anvendes i praksis, og det er av systemhensyn viktig å være tilbakeholden med å anvende dette grunnlaget. Vurderingen er likevel at Russlands oppsigelse ga de øvrige avtalepartene rett til å suspendere avtalen.

En felles erklæring i NATO, og en nasjonal erklæring om midlertidig suspensjon, ble publisert 7. november 2023. Begge erklæringene tok forbehold om at suspensjon vil måtte gjennomføres i henhold til nasjonale prosedyrer. I henhold til kongelig resolusjon av 17. november 2023 meddelte Norge til depositaren midlertidig suspensjon av CFE-avtalen med virkning fra 21. februar 2024. De øvrige allierte statene har også sendt meddelelse om suspensjon av CFE-avtalen til Nederlands utenriksdepartement.

CFE-avtalen har utgjort en grunnpilar i europeisk sikkerhetsarkitektur, men er i dag betydelig svekket på grunn av Russlands ensidige suspensjon av avtalen fra 2007 og oppsigelse med virkning fra 7. november 2023. Avtalen anses å ha bidratt til begrensninger på offensiv militær kapasitet og destabiliserende styrkekonsentrasjoner, og øvrige statsparter har lagt vekt på å overholde avtalens forpliktelser.

CFE-avtalens inspeksjonsprotokoll inneholder nærmere bestemmelser om hvordan inspeksjoner skal gjennomføres, og hvilke områder som kan være gjenstand for inspeksjon. Som hovedregel vil inspeksjoner rette seg mot såkalte erklærte militære områder, det vil si områder hvor deltakerlandet har oppgitt at det har militære enheter, militært materiell o.l. Se Ot.prp. nr. 28 (1991–92) s. 1 om dette. Forutsatt at det antall inspeksjoner partene er forpliktet til å motta, ikke er overskredet, kan anmodning om inspeksjon av slike områder ikke avslås. Et militært område vil typisk være et «erklært militært område» i CFE-avtalens forstand. Avtalen etablerer også en rett for deltakerlandene til å foreta inspeksjoner utenfor disse områder. Disse kan i prinsippet være hvor som helst innenfor den inspiserte stats territorium og kan således også omfatte privat eiendom. For å kunne foreta en rettmessig inspeksjon på privat eiendom er det nødvendig å ha hjemmel i lov, med mindre man på annet grunnlag har tillatelse, jf. Ot.prp. nr. 28 (1991–92) s. 1.

Lov 29. mai 1992 nr. 50 om inspeksjoner i samsvar med Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) og om immunitet og privilegier for inspektørene m.fl. ble vedtatt for å gi hjemmel for inspeksjoner av installasjoner og områder som den norske staten ikke selv eier eller råder over. Etter CFE-avtalens del VIII nr. 4 kan anmodninger fra andre avtaleparter om slike inspeksjoner avslås, men det ble vurdert som politisk uheldig om inspeksjoner måtte avslås fordi den private part ikke samtykket. Når det først var konkludert med at inspeksjonsretten burde fastsettes ved lov, ble det ansett som hensiktsmessig også å innta bestemmelser om immunitet og privilegier mv., selv om dette ikke var strengt nødvendig for at Norge skal kunne etterleve de folkerettslige forpliktelsene som følger av CFE-avtalen, jf. Ot.prp. nr. 28 (1991–92) s. 2 og proposisjonens kommentar til § 2.

Loven trådte i kraft 9. november 1992, samtidig som CFE-avtalen trådte i kraft for Norges del.