Jørgen Sørgard Skjold
Rådgiver, Rettsavdelingen og Førsteamanuensis II, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo
Rådgiver, Rettsavdelingen og Førsteamanuensis II, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo
Lov 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner m.v. (lov om internasjonale organisasjoner m.v.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Lovens formål er å sikre internrettslig hjemmel for innrømmelse av immunitet og privilegier til internasjonale organisasjoner, institusjoner og personer som opptrer på disses vegne. Bakteppet for lovens vedtagelse er fremveksten av internasjonale organisasjoner i forbindelse med andre verdenskrigs slutt og det faktum at disse organisasjonene stilte krav om immunitet og privilegier for organisasjonene selv og deres tjenestemenn m.m. Det følger, til eksempel, av FN-pakten artikkel 105 at organisasjonen og dens representanter skal nyte godt av immunitet og privilegier på medlemsstatenes område i den utstrekning dette er nødvendig for å ivareta dens mål. Tilsvarende rettigheter ble inntatt i grunnlagsdokumenter for flere andre organisasjoner i samme periode, slik som for eksempel det internasjonale pengefondet (IMF) og særorganisasjoner under FN-paraplyen.
Tradisjonelt har norsk rett ikke hatt særskilt lovgivning for innrømmelse av immunitet og privilegier. Dette kommer til uttrykk i Ot.prp. nr. 170 (1945–46) på s. 5, hvor det heter at det i norsk rett «ikke [har] vært ansett nødvendig å lovfeste de særrettigheter som fremmede staters diplomatiske og konsulære tjenestemenn nyter i vårt land». Fremveksten av traktatfestede regler om immunitet og privilegier for organisasjoner ble, samme sted, ansett å representere «folkerettslig sett noe vesentlig nytt og står for så vidt i en annen stilling enn de hevdvunne prinsipper om privilegier for diplomatiske og konsulære tjenestemenn». Det ble også lagt til grunn at utviklingen ville gå i retning av nye særorganisasjoner, og at problemstillingen med immunitet for slike og deres tjenestemenn m.m. ville bli mer aktuell også i fremtiden. Det uttales i den forbindelse i Ot.prp. nr. 170 (1945–46) på s. 5 at «det må antas at det internasjonale samarbeid vil bli meget intimt i tiden framover og spre seg over mange områder». På denne bakgrunnen ble loven fremmet for å «fastslå[ ] at det ved mellomfolkelig overenskomst som tiltres av Norge kan innrømmes en internasjonal organisasjon, dens tjenestemenn og andre personer som opptrer på organisasjonens vegne samt medlemsstatenes representanter og utsendinger immunitet og privilegier», jf. Ot.prp. nr. 170 (1945–46) s. 5.
Norge har inngått flere folkerettslige avtaler som forplikter Norge til å innrømme immunitet og privilegier for juridiske personer og/eller dets ansatte i Norge. Se til eksempel Vertslandsavtale mellom Norge og Arktisk Råds Sekretariat undertegnet 21. januar 2013, Vertslandsavtale mellom Norge og Det internasjonale barentssekretariatet for samarbeid i den euro-arktiske barentsregion undertegnet 15. november 2007, og Vertslandsavtale mellom Norge og Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen 26. september 2000.
Lovens forarbeider er Ot.prp. nr. 170 (1945–46) og Innst. O. nr. 109 (1947).
Loven ble endret ved lov 27. februar 1970 nr. 2. Forarbeider til endringsloven er Ot.prp. nr. 32 (1969–70) og Innst. O nr. 16 (1969–70).
Loven ble endret igjen ved lov 3. juni 1994 nr. 13. Forarbeider til endringsloven er Ot.prp. nr. 38 (1993–94) og Innst. O. nr. 32 (1993–94).