Lars Morten Bjørkholt
Advokat, Djerv advokatfirma
Advokat, Djerv advokatfirma
Førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet
Lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i forsvaret trådte i kraft 1. januar 1989 og hører under Forsvarsdepartementet (FD). Den erstatter den gamle lov 6. mai 1921 nr. 3 om den militære disciplinær- og politimyndighet.
Til loven hører forskrift 26. november 1993 nr. 1299 om utøvelse av politimyndighet i det militære forsvar.
Lovens forarbeider er NOU 1980: 58 Militær disiplinær- og politimyndighet og Ot.prp. nr. 82 (1986–87) Om lov om militær disiplinærmyndighet og lov om politimyndighet i det militære forsvar.
Etter vedtakelsen er det foretatt endringer av mer lovteknisk art som følge av endringer i andre lover, herunder blant annet straffeloven og forsvarsloven, frem til loven ble besluttet opphevet høsten 2023. Loven er erstattet av ny lov 24. november 2023 nr. 85 om militær politimyndighet (militærpolitiloven), som trådte i kraft 1. juli 2024.
Politimyndigheten i Forsvaret har historisk vært tett forbundet med utøvelse av disiplinærmyndighet. Disiplinærmyndigheten er særegen for Forsvaret og følger den militære kommandolinje. I dag er disiplinærmyndigheten regulert i lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet (disiplinærloven). Helt frem til vedtakelsen av disiplinærloven og lov om politimyndighet i forsvaret var disiplinærmyndighet og politimyndighet regulert i samme lov, først i Militær Straffelov 22. mai 1902 nr. 13 siste del frem til 1921 og deretter i lov 6. mai 1921 nr. 3 om den militære disciplinær- og politimyndighet. En av begrunnelsene for å skille disiplinærmyndigheten fra politimyndigheten var at personkretsen som i praksis skulle håndheve myndighetsutøvelsen i de to lovene, var forskjellig (Ot.prp. nr. 82 (1986–87) punkt 1.2).
Formålet med den militære politimyndigheten har vært å opprettholde militær disiplin og orden til støtte for militære sjefer i deres oppdragsløsning. For en kortfattet gjennomgang av historikken se Utredning fra arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet, avgitt 1. mars 2021, s. 173 flg.
Først under andre verdenskrig ble det etablert et eget norsk militærpoliti, i utgangspunktet for å beskytte sivilbefolkningen mot overgrep fra egne og allierte styrker. Det norske militærpolitiet ble første gang brukt under slaget om Narvik. Etter dette ble militærpolitiet brukt for å opprettholde ro og orden innad i de militære styrker. Ordningen med militærpoliti ble videreført etter krigen.
Loven regulerer «politimyndighet» uten å definere dette nærmere. I forskriften er uttrykket «militær politimyndighet» brukt og forekommer første gang i forskriften punkt 2. Også den eldre lov 6. mai 1921 nr. 3 om den militære disciplinær- og politimyndighet, og forarbeidene til dagens lov, benyttet uttrykket «militær politimyndighet». Både omtalen og hensynene bak loven taler for at militær politimyndighet må forstås som noe eget og ikke som tilsvarende politiets myndighet (i samme retning går Utredning fra arbeidsgruppe s. 178).
Den militære politimyndigheten er, til forskjell fra politiets alminnelige myndighet, stedlig, personelt og saklig begrenset. Den militære politimyndigheten skal ivareta særlig to hensyn: for det første behovet for å ivareta disiplin, ro og orden innad i Forsvaret og for det andre Forsvarets behov for å sikre egen virksomhet gjennom vakthold og inngrep overfor aktivitet som truer sikkerheten (se Utredning fra arbeidsgruppe s. 222).
Loven har siden 2019 vært under utredning, og et revisjonsforslag utformet av en arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet ble avgitt 1. mars 2021 og fulgt opp i Prop. 134 L (2022–2023), Innst.33 L (2023–2024) og lovvedtak 4 (2023–2024). Loven ble opphevet og erstattet av ny lov 24. november 2023 nr. 85 om militær politimyndighet (militærpolitiloven), som trådte i kraft 1. juli 2024. I stor grad viderefører den nye loven gjeldende rett. På flere punkter innebærer den nye loven at forhold som tidligere har vært regulert i forskrift, nå blir regulert i lov. Sistnevnte er begrunnet særlig i legalitetsprinsippet og kravet om klarhet.
Forsvarssjefen har gitt nærmere instrukser for militærpolitiets virksomhet, befalets politimyndighet og militære vakters bruk av våpen og tvangsmidler i Tjenestereglement for Forsvaret (TFF) undergruppe 562. Instruksene er fra 1996 og er inntatt som vedlegg til Utredning fra arbeidsgruppe.
Det er kun et fåtall underrettsavgjørelser som omtaler loven. Avgjørelsene gjelder den geografiske og personelle utstrekningen av den militære politimyndigheten og er omtalt i kommentarene til § 1 og § 2.
Loven er i liten grad omtalt i juridisk litteratur. En helhetlig fremstilling er gitt av Magne Frostad i «Militær politimyndighet» i Tidsskrift for strafferett, 2008 s. 258–289 (TFST-2008-258). En grei oversikt finnes også i Thor Leegaard «Militærpolitiet og tvangsmidlene: Om bruk av tvangsmidler ved utøvelse av militær politimyndighet» i Militærjuridiske småskrifter nr. 11, 1996, men en må være oppmerksom på at de videre henvisningene til Forsvarets eget regelverk i denne fremstillingen i det vesentlige er foreldet.