Lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven) hører under Forsvarsdepartementet (FD). Kystvaktloven regulerer Kystvaktens organisering, oppgaver og myndighet og trådte i kraft 5. november 1999.

Kystvakten ble opprettet i 1977, som en fortsettelse og utvidelse av Det sjømilitære fiskerioppsyn under Forsvaret, som var i virksomhet fra 1907. Se mer om dette i kommentarene til § 1. Det gikk imidlertid 20 år før det ble vedtatt en egen lov om Kystvaktens myndighet.

Da kystvaktloven ble vedtatt i 1997, erstattet og samlet den de eksisterende reguleringene av Kystvaktens myndighetsutøvelse. I tillegg innebar loven en regulering av Kystvaktens myndighetsutøvelse og ansvar innen den da nyopprettede indre kystvakt, som ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (1994–95), jf. Innst. S. nr. 220 (1994–95) punkt 15.3. Se mer om dette i kommentarene til § 5.

Før vedtakelsen av kystvaktloven fantes det lovregler i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (saltvannsfiskeloven), hvor Kystvakten var tillagt politimyndighet og myndighet til å foreta nærmere bestemte faktiske handlinger ved håndhevelse av saltvannsfiskelovens bestemmelser. I lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven) § 8 var det dessuten belagt med straff å unnlate å følge Kystvaktens pålegg, yte pliktig bistand eller gi nødvendige opplysninger til Kystvakten samt å forspille bevis overfor eller på annen måte villede Kystvakten. For øvrig var Kystvaktens oppgaver og retningslinjer regulert i forskrift 11. januar 1980 nr. 3574 for samarbeid mellom Kystvakten og andre statlige myndigheter (forskrift for Kystvakten). Kystvaktens organisasjon var ikke lovfestet, men fastlagt i St.prp. nr. 102 (1976–77) Om kystvaktens organisasjon, jf. Innst. S. nr. 222 (1976–77).

Da kystvaktloven trådte i kraft, ble kgl.res. 11. januar 1980 nr. 3574 (forskrift for Kystvakten) opphevet og erstattet med instruks 5. november 1999 nr. 1145 om Kystvakten (kystvaktinstruksen), som er hjemlet i kystvaktloven. Samtidig trådte alminnelig tjenesteinstruks for politiet 22. juni 1990 nr. 3963 (politiinstruksen) § 1-1 tredje ledd nr. 1 i kraft, hvor det er fastslått at politiinstruksen gjelder så langt den passer, for «personell som utfører politioppgaver under tjeneste i Kystvakten».

Beslutningen om å fremme en egen kystvaktlov ble truffet av regjeringen på grunnlag av innstillinger fra et interdepartementalt utredningsutvalg, det såkalte Kystforvaltningsutvalget, som ble nedsatt i 1992. Kystforvaltningsutvalget skulle fremme forslag til bedre utnyttelse av statens totale ressurser langs kysten og i aktuelle havområder, og i utvalgets endelige innstilling som kom 20. august 1993, ble det foreslått å etablere et indre kystoppsyn samt å fremme en særlov om politimyndighet for Kystvakten / det indre kystoppsyn. Se nærmere om dette B.innst. S. nr. I (1993–94) Nasjonalbudsjett 1994 punkt 15.1. Ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994–95) besluttet Stortinget å utvide Kystvakten med et stående indre kystoppsyn, som skulle utføre oppdrag for alle etater som har oppgaver i de kystnære områder. Vedtaket ble realisert i 1996, og betegnelsen ble senere endret til «Indre kystvakt». For å få en samlet regulering av Kystvaktens organisasjon, ansvar og myndighet ble lov om Kystvakten fremmet for Stortinget ved Ot.prp. nr. 41 (1996–97), jf. Innst. O. nr. 96 (1996–97).

Kystvaktloven fastslår at Kystvakten er en del av det militære forsvar, jf. § 5 første ledd første punktum. Likevel står denne avdelingen av Sjøforsvaret i hovedsak for å løse Forsvarets maritime fredsoperative oppdrag. Disse oppgavene, som er regulert i kystvaktloven, omfatter suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, ressurskontroll, tolloppsyn og miljøoppsyn. Kystvakten skal videre delta i og utføre søk og redningsaksjoner til sjøs og kan føre kontroll i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser, rapportere og uskadeliggjøre drivende gjenstander, yte bistand til politiet og andre statsetater og utføre anløpskontroll i territorialfarvannet. Oppgavene til Kystvakten er oppsummert i kystvaktinstruksen § 1.

De oppgaver som Kystvakten er pålagt, innebærer myndighetsutøvelse på samfunnsområder som er regulert i flere særlover. Dette forutsetter at de primære kontrollorganene (primærmyndigheten) gir generelle instrukser om Kystvaktens håndhevelse av bestemmelsene innenfor sine respektive myndighetsområder.

Med unntak for fiskeri- og fangstoppsyn og enkelte spesielle oppgaver kommer Kystvaktens myndighet i tillegg til og ikke i stedet for den myndighet som er tillagt de primære kontrollorganer. I disse tilfellene betegnes Kystvaktens myndighet som komplementær og subsidiær. Kontrollorganene må som hovedregel anmode Kystvakten om å iverksette enkeltoppdrag, eller Kongen kan beslutte at forhåndstillatelse for visse oppdrag ikke er nødvendig. I fiskeri- og fangstoppsynet har Kystvakten myndighet til selv å iverksette nærmere bestemte kontroll- og tvangstiltak. Den har primærmyndighet på dette feltet.

Kystvaktens tjenestemenn har begrenset politimyndighet knyttet til kontroll med overholdelse av bestemmelser gitt i kystvaktloven eller de særlovene det er vist til i lovens §§ 9 til 12.

Kystvakten er underlagt påtalemyndigheten når den opptrer i det straffeprosessuelle sporet, jf. § 34 første ledd.

Oppsynsoppgavene til Kystvakten innebærer kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av en lang rekke øvrige lover blir overholdt til sjøs. Kystvaktloven tillegger Kystvakten, innenfor dens jurisdiksjonsområde, kompetanse til å føre kontroll med overholdelsen av følgende lover og/eller forskrifter som er gitt i medhold av disse:

• lov 14. juni 1884 nr. 3 om beskyttelse av undersjøiske kabler og rørledninger utenfor sjøterritoriet

• lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven)

• lov 22. mars 1957 nr. 4 om fredning og fangst av isbjørn (isbjørnloven)

• lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven)

• lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster og mineralforekomster

• lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven)

• lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven)

• lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven)

• lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

• lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven)

• lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven)

• lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)

• lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven)

• lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven)

• lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)

• lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven)

• lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

• lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)

• lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

• lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)

• lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

• lov 20. april 2018 nr. 8 om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven)

• lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann (havne- og farvannsloven)

• lov 11. mars 2022 nr. 9 om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven)

Kystvaktloven oppstiller rammene for Kystvaktens samarbeid med andre etater og organer. Reglene utfylles av en rekke samarbeidsavtaler. Kystvakten har pr. august 2023 slike samarbeidsavtaler med Havforskningsinstituttet, Statens kartverk – Sjøkartverket, Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Kystverket, Tolletaten, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Sjøfartsdirektoratet, Senter for oljevern og marint miljø og Senter mot marin forsøpling. I tillegg tillegges Kystvakten oppgaver i Samarbeidsavtale mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet om Kystvaktens utførelse av politioppgaver, Samarbeidsavtale mellom politidirektøren og sjef Forsvarets operative hovedkvarter om Kystvaktens kontroll på Schengens yttergrense og Samarbeidsavtale mellom Sysselmesteren på Svalbard og sjef Kystvakten. Se https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/sjoforsvaret/kystvakten/om-kv.

Det viktigste lovforarbeidet til kystvaktloven er Ot.prp. nr. 41 (1996–97) Om lov om Kystvakten (kystvaktloven). Se også Innst. O. nr. 96 (1996–97) Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om Kystvakten (kystvaktloven).

Instruks 5. november 1999 nr. 1145 om Kystvakten (kystvaktinstruksen) inneholder utfyllende bestemmelser til kystvaktloven og er den viktigste gjeldende forskriften.

Det finnes lite juridisk litteratur om reglene i kystvaktloven. Av større arbeider er det grunn til å fremheve Arild Åserød, Kystvaktens politi- og påtalemyndighet, Gyldendal, 2019.

Kystvaktloven har ikke vært gjenstand for store endringer, men derimot flere små. En del av disse endringene skyldes at lover som Kystvakten skal kontrollere overholdelsen av, har blitt opphevet og/eller erstattet. Den siste endringen av denne karakter ble gjort i § 10, gjeldende fra 1. januar 2023, som følge av at lov 11. mars 2022 nr. 9 om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) trådte i kraft og erstattet lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel. Tilsvarende ble endringer i § 3 andre ledd og i opplistingen i § 12 av lover som omfattes av Kystvaktens andre oppsynsoppgaver, gjort med virkning fra 1. mai 2022 som følge av at lov 20. april 2018 nr. 8 om grensetilsyn og grensekontroll av personer (grenseloven) trådte i kraft.

En del endringer er gjort for å tilpasse kystvaktlovens terminologi til terminologien i andre lover. Eksempler på dette er endringen av § 7 ved ikrafttredelsen av den nye forsvarsloven, lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. Her ble uttrykket «menige og befal i det militære forsvar» endret til «vernepliktige i tjeneste og militært tilsatte i Forsvaret». Ved lov 11. juni 2021 nr. 68 om endringer i Svalbardloven m.m. (endret navn på Sysselmannen) ble § 19 tredje ledd og § 22 endret slik at uttrykket «Sysselmannen» ble erstattet med «Sysselmesteren».

For øvrig nevnes det at kystvaktloven § 36 om straffansvar ble endret noe i 2015, da lov 20. mai 2005 nr. 28 (straffeloven) trådte i kraft. Se kommentarene til § 3 om endringer i lovens stedlige virkeområde.