Kristina Kvamme Nygård
Folkerettsrådgiver i seksjon for traktat-, miljø- og havrett, Utenriksdepartementet
Folkerettsrådgiver i seksjon for traktat-, miljø- og havrett, Utenriksdepartementet
Spesialutsending for nærings- og fiskerisaker, Norges delegasjon til EU i Brussel
Lovens fulle tittel er lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone. Korttittelen er territorialfarvannsloven eller terfl. Loven hører under Utenriksdepartementet (UD).
Loven utvider territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil. Den gir også hjemmel for å opprette tilstøtende soner ut til 24 nautiske mil fra grunnlinjene.
Én nautisk mil er 1852 meter.
Så langt er loven iverksatt for Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya. Det er opprettet en tilstøtende sone utenfor Fastlands-Norge.
Det folkerettslige grunnlaget for opprettelsen av territorialfarvann og tilstøtende sone er havretten. Dette er regulert i del II i FNs havrettskonvensjon (United Nations Convention on the Law of the Sea) av 10. desember 1982. Konvensjonens del II anses i all hovedsak som folkerettslig sedvanerett. Forholdet til havretten er omtalt i forarbeidene til loven, se særlig punkt 2.1 i Ot.prp. nr. 35 (2002–2003) Om lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone. For norsk litteratur om havretten, herunder om territorialfarvann, se eksempelvis Morten Ruud, Geir Ulfstein og Ole Kristian Fauchald, Utvalgte emner i folkerett – metode, miljø, havrett, handel, Tano Aschehoug, 1997.
Utvidelsen av sjøterritoriet var motivert av behovet for å forebygge skipsulykker og å redusere forurensningsskader som følge av ulykker og ulovlige utslipp fra skip, se Ot.prp. nr. 35 (2002–2003) og Innst. O. nr. 76 (2002–2003) Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone.
Utvidelsen fra 4 til 12 nautiske mil var en forutsetning for at Norge skal ha suverenitet, og tilhørende jurisdiksjon, i havområdet mellom 4 og 12 nautiske mil. En rekke lover som regulerer aktivitet i dette området, bygger derfor på utvidelsen som skjedde da territorialfarvannsloven trådte i kraft. Et eksempel på dette er lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Enkelte lover, eksempelvis lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven), får kun anvendelse utenfor sjøterritoriet. Utvidelsen førte dermed til et snevrere virkeområde for disse lovene.
Territorialfarvannsloven avløser kongelig resolusjon 22. februar 1812, gjengitt i Cancelli-Promemoria 25. februar 1882 som fastsatte territorialfarvannet til «den sædvanlige Sø-Mils Afstand» (omtrent fire nautiske mil). Resolusjonen gjelder inntil videre for Dronning Maud Land og Peter I Øy hvor iverksettelsen av territorialfarvannsloven er utsatt, se note 3 til § 7.