Lars Morten Bjørkholt
Advokat, Djerv advokatfirma
Advokat, Djerv advokatfirma
Førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet
Lov 16. desember 2016 nr. 92 om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret (forsvarsundersøkelsesloven) hører under Forsvarsdepartementet (FD).
Loven var ny i 2016 og erstatter Regler om tiltak og undersøkelser m.v. ved ulykker og hendelser i Forsvaret mv., fastsatt som forskrift ved kgl.res. 6. januar 1995 nr. 18. Lovens forarbeider er Prop. 150 L (2015–2016) og Innst. 56 L (2016–2017). Loven ble vedtatt ved Lovvedtak 8 (2016–2017).
Forskrift 21. august 2017 nr. 1331 om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret ble vedtatt i august 2017 og trådte i kraft 1. november 2017.
Forsvarets havarikommisjon (FHK) ble opprettet forut for lovens vedtagelse og var virksom frem til den ble lagt inn under Statens havarikommisjon for transport (SHT) fra og med 1. juli 2020 (se note 1 til § 4).
Loven er endret som følge av ny lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven eller sikkl.), som trådte i kraft 1. januar 2019 (se note 1 til § 19). Som følge av at FHK ble lagt inn under SHT er det foretatt endringer i forskrift 21. august 2017 nr. 1331 om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret, blant annet om organisering av undersøkelsesmyndigheten.
Bakgrunnen for loven var et ønske om å revidere utdatert regelverk og å profesjonalisere undersøkelsesarbeidet i Forsvaret, se Prop. 150 L (2015–2016) punkt 2.1.1.
Etter vedtagelsen av loven og innlemmelsen av FHK i SHT, er undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret organisert og regulert over samme lest som øvrig samferdsel på vei, sjø, bane og i lufta. Ved lesningen av loven kan det derfor være relevant å se hen til lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven eller luftl.) kapittel XII, lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven) og forskrift 31. mars 2006 nr. 378 om offentlige undersøkelser av jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesforskriften), lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven eller vtrl.) kapittel VII og til lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven eller sjøl.) del V.
Formålet til undersøkelsene etter en ulykke eller en hendelse er ikke å ta stilling til verken straff eller disiplinært ansvar, men å bidra til å bringe på det rene hva som faktisk har skjedd og å avverge lignende hendelser i fremtiden. For alt undersøkelsesarbeid må det derfor til enhver tid trekkes en grense mot virksomheten til politi- og påtalemyndighet. I denne forbindelse, se særlig kommentarene til §§ 15–18.
Det foreligger ikke, frem til i dag, rettspraksis som belyser loven. Det finnes heller ikke egne fremstillinger i litteraturen, som direkte omtaler loven.