Lov om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Møt forfatterne

Marit Wærnhus

Senior tilsynsrådgiver, Finanstilsynet

Stjernenote

Lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven) hører under Finansdepartementet (FIN).

Loven erstatter lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven 2002).

Verdipapirsentralloven trådte i kraft 1. januar 2020. Loven gjennomfører forordning (EU) nr. 909/2014 (verdipapirsentralforordningen, central securities depository regulation (CSDR)) i norsk rett. CSDR er en forordning, noe som i utgangspunktet innebærer fullharmonisering. Medlemsstatene kan imidlertid ha nasjonal regulering der forordningen åpner for nasjonale valg, samt på områder som faller utenfor forordningens reguleringsområde. Verdipapirsentralloven inneholder derfor også regler som gjelder i tillegg til CSDR.

Som eksempel på et nasjonalt valg har Norge valgt å videreføre muligheten til å benytte kontoførere for å registrere informasjon i verdipapirregisteret, og verdipapirsentralloven inneholder regler om oppgave- og ansvarsfordeling mv. mellom verdipapirsentralen og kontoførerne. Når det gjelder områder som faller utenfor verdipapirsentralforordningens reguleringsområde, viderefører verdipapirsentralloven mange av bestemmelsene i den gamle verdipapirregisterloven. Loven viderefører eksempelvis bestemmelser om registrering av rettigheter på verdipapirkontoer, rettsvirkninger av registrering, herunder rettsvernsvirkninger, verdipapirsentralers erstatningsansvar, taushetsplikt for ansatte i verdipapirsentraler og rett til innsyn i opplysninger fra verdipapirsentraler. Videre inneholder loven nye regler om avvikling og krisehåndtering av verdipapirsentraler.

De sentrale forarbeidene til loven er Prop. 7 L (2018–2019) og rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet på oppdrag fra Finansdepartementet. Arbeidsgruppen avga 3. november 2016 «Rapport om gjennomføring av forordning (EU) nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjøret i Den europeiske union og om verdipapirregistre (CSDR), og innsyn i hvem som eier obligasjoner».

I forbindelse med gjennomføringen av deler av endringsdirektiv (EU) nr. 2017/828 (endringer i aksjonærrettighetsdirektivet / SRD II) i norsk rett ble det ved endringslov 11. juni 2021 nr. 84 gjort endringer i verdipapirsentralloven § 4-4 og inntatt ny § 4-5. Endringene trådte i kraft 1. juli 2023 og er omtalt i Prop. 136 LS (2020–2021).

Videre endrer forordning (EU) nr. 2023/2845 (CSDR Refit) flere bestemmelser i verdipapirsentralforordningen. Endringsforordningen trådte i kraft i EU 16. januar 2024 (med noen unntak fastsatt i forordningens artikkel 3). Forordningen er pr. august 2024 ikke tatt inn i EØS-avtalen og dermed ikke gjennomført i norsk rett.

Forskrift 18. desember 2019 nr. 1900 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør (verdipapirsentralforskriften) gjennomfører utfyllende kommisjonsforordninger til verdipapirsentralforordningen i norsk rett. I tillegg gir den utfyllende bestemmelser til verdipapirsentralloven.

Forskrift 1. september 2022 nr. 1523 om formidlere omfattet av verdipapirsentralloven § 4-5 gir utfyllende regler til verdipapirsentralloven § 4-5. Forskriften ble fastsatt i forbindelse med at endringer i aksjonærrettighetsdirektivet ble gjennomført i norsk rett.