Carl Flock
Juridisk direktør/advokat, Finans Norge
Juridisk direktør/advokat, Finans Norge
Lov 21. juni 2024 nr. 40 om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter (PRIIPs-loven) trådte i kraft 1. oktober 2024. Forskrifter til loven er vedtatt ved forskrift 16. september 2024 nr. 2162 (PRIIPs-forskriften).
Loven gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1286/2014 (PRIIPS-forordningen) av 26. november 2014, som endret ved forordning (EU) 2016/2340, forordning (EU) 2019/1156 og forordning (EU) 2021/2259, i norsk rett. PRIIPs-forordningen regulerer salg og markedsføring av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter rettet mot ikke-profesjonelle investorer, se lovens § 1. I samsvar med EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a gjennomføres PRIIPs-forordningen «som sådan» i norsk rett ved såkalt inkorporasjon. Det vil si at forordningen med de tilpasninger som er besluttet av EØS-komiteen ved innlemmelse i EØS-avtalen, gjøres gjeldende som norsk lov ved henvisning i lovens § 2 første ledd.
PRIIPs-forordningen stiller krav om at ikke-profesjonelle kunder skal gis et nøkkelinformasjonsdokument (KID) med nærmere standardisert informasjon før det inngås avtale om kjøp av sammensatte eller forsikringsbaserte investeringsprodukter. Kravet er et prekontraktuelt informasjonskrav som gjelder ved rådgivning og salg av slike investeringsprodukter. Typiske produkter som omfattes av informasjonskravene, er strukturerte bankinnskudd og aksjeindekserte obligasjoner, livsforsikringer med investeringsvalg, forskjellige typer derivater og andeler i verdipapir- og investeringsfond. Loven får sin anvendelse på salg av slike produkter til «ikke-profesjonelle investorer», det vil si fysiske eller juridiske personer som ikke er profesjonelle kunder i henhold til lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 10-7, se lovens § 3 bokstav a. Den nærmere avgrensningen av virkeområdet følger av definisjonen av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter i PRIIPs-forordningen artikkel 4 nr. 1 og 2, jf. artikkel 2. Virkeområdet for regelverket er både produsenter og distributører av investeringsprodukter, som banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.
Regelverket i PRIIPs-forordningen fylles ut av flere rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen i form av såkalte delegerte rettsakter, også omtalt som nivå 2-rettsakter. Den mest sentrale av disse er kommisjonsforordning (EU) 2017/653 av 8. mars 2017, som gir tekniske reguleringsstandarder for nøkkelinformasjonsdokumenters nærmere form og innhold, herunder beregning og presentasjon av risiko, avkastning, kostnader mv. I PRIIPs-loven er det inntatt en bestemmelse for gjennomføring av slike utfyllende rettsakter i forskrift, se lovens § 2 annet ledd. Rettsaktene på nivå 2 er gjennomført i PRIIPs-forskriften § 2.
PRIIPs-forordningen og tilhørende utfyllende rettsakter trådte i kraft i EU i 2018 og ble innlemmet i EØS-avtalen 30. april 2020 ved EØS-komitebeslutning nr. 67/2020. Endringsrettsaktene – forordning 2019/1156 og forordning 2021/2259 ble tatt inn i EØS-avtalen ved henholdsvis EØS-komitebeslutning nr. 53/2021 og EØS-komitebeslutning nr. 329/2022.
EØS-komitebeslutning nr. 67/2020 inneholder enkelte tilpasninger som innebærer at noe kompetanse som etter gjeldende norsk rett ligger til norske myndigheter, og som etter PRIIPs-forordningen er overført fra EUs medlemsstater til Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA), for EØS/EFTA-statene legges til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Tilpasningen innebærer at ESA har myndighet til midlertidig å forby eller begrense markedsføring, distribusjon eller salg av visse forsikringsbaserte investeringsprodukter og finansiell virksomhet eller praksis som utøves av et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak i EØS/EFTA-statene, jf. PRIIPs-forordningen artikkel 16 og tilpasningen til PRIIPs-forordningen i EØS-komitébeslutningen til artikkel 1 bokstav b og c. De nærmere vilkårene for slik produktintervensjon fremgår av kommisjonsforordning (EU) 2016/1904, se nærmere omtale i Prop. 51 LS (2023–2024) punkt 7.2.
EU-kommisjonen fremmet 24. mai 2023 et forslag til endringer i PRIIPs-forordningen (COM/2023/278) som en del av den såkalte «Retail Investment Strategy». Endringene skal blant annet bidra til at nøkkelinformasjonsdokumentet blir bedre tilpasset distribusjon via digitale plattformer, som smarttelefoner.
Kort om lovens materielle sider
Loven er en ren «henvisningslov» og inneholder ingen egne materielle bestemmelser, utover det som følger av forordningene som loven gjennomfører. EU-reguleringen av PRIIPs er fullharmonisert og gjennomføres i Norge ved inkorporasjon (henvisning) i den nye loven, se lovens § 2 første ledd. Regelverket vil alt vesentlig fremgå av PRIIPs-forordningen, hvor det er gitt svært detaljerte og harmoniserte krav til utformingen av nøkkelinformasjonsdokumenter. De materielle forpliktelsene som loven innfører, fremgår således av EU-rettsaktene som loven henviser til.
I PRIIPs-loven gis det ingen ytterligere regler om nøkkelinformasjon, bortsett fra reguleringen av definisjoner (§ 3) og språk (§ 4). Loven inneholder også bestemmelser som regulerer Finanstilsynets ansvar for tilsyn med etterlevelse av loven og bruk av overtredelsesgebyr, administrative tiltak og straff, samt tilsynets taushetsplikt i den forbindelse (§§ 5 og 9). I tillegg er det i loven gitt overgangsbestemmelser og bestemmelser om ikrafttreden av PRIIPs-regelverket i norsk rett (§ 10) samt nødvendige endringer i andre lover (§ 11).
Kort om kravene til nøkkelinformasjon i PRIIPs-regelverket
Reguleringen av nøkkelinformasjon gjennom PRIIPs-forordningen skal gjøre det lettere for ikke-profesjonelle investorer å vurdere kostnader, risiko og forventet avkastning i aktuelle investeringsprodukter og bidra til at forbrukernes tillit til finansmarkedet styrkes. Formålet er også at en felles mal med strengt harmoniserte krav til oppstilling og innhold skal gjøre det mulig å sammenligne ulike investeringsalternativer på tvers av forskjellige produktkategorier. Etter PRIIPs-forordningen artikkel 5 skal nøkkelinformasjonsdokumentet utarbeides og publiseres på produsentens nettside før produktet gjøres tilgjengelig for en ikke-profesjonell investor. For at investorer skal kunne ta en informert investeringsbeslutning, krever forordningen også at kunden mottar et nøkkelinformasjonsdokument om det aktuelle investeringsproduktet i god tid før investeringsbeslutningen fattes, se forordningens fortale punkt 16.
Nøkkelinformasjonsdokumentet skal være på maksimalt tre sider i A4 når det er skrevet ut på papir. Kravene til både format, innhold og presentasjon i dokumentet er utfyllende og detaljert regulert i PRIIPS-regelverket. De overordnede kravene til dokumentets form fremgår av PRIIPs-forordningen artikkel 6. Informasjonen skal være korrekt, klar, redelig og ikke-villedende. Nøkkelinformasjonsdokumentet skal være et selvstendig dokument, klart skilt fra markedsføringsmateriale og uten krysshenvisninger til slikt materiale, se også fortalen til PRIIPs-forordningen punkt 13 og 14. Det skal dessuten legges spesiell vekt på å unngå bruk av komplisert fagterminologi og et utilgjengelig språk. Målet er at informasjonen som gis, skal være forståelig for ikke-profesjonelle investorer.
De mer detaljerte kravene til dokumentets form og innhold følger av PRIIPS-forordningen artikkel 8, som igjen utdypes i den regulatoriske tekniske standarden gitt i kommisjonsforordning (EU) 2017/653. Den tekniske standarden oppstiller utfyllende krav til beregning og fremstilling av kostnader, risiko og avkastningsscenarier. I vedlegg 1 til kommisjonsforordningen gis en mal som viser utformingen av dokumentets format og de ulike faste sekvensene med informasjon som dokumentet skal inneholde, herunder i hvilken rekkefølge denne informasjonen skal gis.
Forarbeider
Lovens forarbeider er Prop. 51 LS (2023–2024) og Innst. 292 L (2023–2024) samt Lovvedtak 79 (2023–2024).
Nærmere veiledning til det underliggende PRIIPs-regelverket er gitt av de relevante EU-institusjonene (etterarbeider). EU-kommisjonen har utarbeidet retningslinjer (2017/C 218/02), publisert i EU-tidende 7. juli 2017, som besvarer enkelte spørsmål knyttet til PRIIPs-forordningen. I tillegg publiserte EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, EIOPA og ESMA) 21. desember 2022 en mer omfattende veiledning («Q&A») (JC 2017 49) om tolkning og praktisering PRIIPs-regelverket. Slike veiledninger er ikke juridisk bindende for nasjonale myndigheter, se blant annet forordning (EU) nr. 1093/2010 (EBA-forordningen) artikkel 16b nr. 2. Normalt vil slike veiledninger likevel legges til grunn i Finanstilsynets håndheving av regelverket og tilsynspraksis.