Finn Arnesen
Professor, Universitetet i Oslo
Professor, Universitetet i Oslo
Professor, Universitetet i Oslo
Lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven eller EØSl.) hører under Utenriksdepartementet (UD).
Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 79 (1991–92) og Innst. O. nr. 14 (1992–93). Loven er endret flere ganger, først foranlediget av at Sveits ikke ratifiserte EØS-avtalen, senere av at nye land har sluttet seg til EU.
Loven er behandlet i Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 4. utg., Fagbokforlaget, 2022 kapittel VIII 3.2 og VIII 5 og i Arnesen mfl., Oversikt over EØS-retten, Universitetsforlaget, 2022 kapittel 25 og kapittel 26.
Henrik Bull, «EØS-avtalen – litt om avtalens struktur og prinsippene for gjennomføring i norsk rett», Lov og Rett 1992 s. 583 gir en instruktiv innføring som har tålt tidens tann svært godt.
For så vidt gjelder de enkelte bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel og bestemmelsene i Avtale mellom EFTA-statene om et overvåkingsorgan og en domstol (ODA), vises til Arnesen, Fredriksen, Graver, Mestad and Vedder (eds), Agreement on the European Economic Area – A Commentary, Juridika, 2018, som i tillegg til å kommentere de enkelte traktatbestemmelsene også redegjør for gjennomføringen av EØS-avtalen i EØS/EFTA-landene og, EU og for forholdet mellom Sveits og EØS.
Arnesen m.fl., Oversikt over EØS-retten, Universitetsforlaget, 2022 og Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 4. utg., Fagbokforlaget, 2022 er generelle fremstillinger av alminnelig EØS-rett som kompletterer hverandre godt.
Det foreligger etter hvert atskillige fremstillinger som behandler ulike sider ved EØS-rettens samvirke med annen norsk rett. Av generell interesse er Eriksen og Fredriksen, Norges europeiske forvaltningsrett – EØS-avtalens krav til norske forvaltningsorganers organisering og saksbehandling, Juridika, 2019.