Lov 10. desember 2004 nr. 82 om Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF-loven) hører inn under Samferdselsdepartementet (SD).

Loven gjennomfører Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) i norsk rett. Det er versjonen som gjelder i medhold av Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk av 9. mai 1980 med vedlegg som angitt i § 2, som gjelder som norsk lov. Loven gjennomfører også Protokoll om privilegier og immunitet for Den mellomstatlige organisasjonen for internasjonal jernbanetrafikk (OTIF).

OTIF har pr. januar 2024 50 medlemsstater i Europa, Asia og Afrika. Organisasjonens formål er å promotere, forenkle og fasilitere internasjonal jernbanetrafikk. Det er først og fremst gjennom reguleringene i COTIF og andre aktiviteter som reduserer eller fjerner barrierer ved grensekryssing, at organisasjonen kan oppnå sine formål. OTIF har utviklet et felles rettslig rammeverk for kontrakter om transport av personer og gods, tilhørende regelverk relatert til slik transport, særlig gjennom standardkontrakt for bruk av vogner og infrastruktur, regler om transport av farlig gods og tekniske bestemmelser og regler om fremgangsmåten for teknisk godkjenning av rullende materiell. Les mer om OTIF på OTIFs hjemmesider.

OTIFs regelverk er bygget opp for å legge til rette for en modell for gjennomføring av internasjonale jernbanetransporter der flere (ofte nasjonale, statlig eide) jernbaneforetak har ansvaret for sin del av en lengre internasjonal transport. Ved landegrensene skifter man ofte ut lokomotiv, personell og ansvarlig jernbaneforetak, mens vognene og godset eller de reisende fortsetter videre til sitt bestemmelsessted. De siste tiårene har man, særlig innenfor EU/EØS, sett en utvikling der det i økende grad er det samme jernbaneforetaket som har ansvaret for hele transporten, og der man fremfører det samme togsettet fra avgangs- til bestemmelsessted. Dette forutsetter en stor grad av teknisk og operasjonell harmonisering. EU/EØS-regelverket legger til rette for et slik «grenseløs» internasjonal jernbanetransport innenfor det som omtales som det felles europeiske jernbanenettet (se direktiv 2012/34/EU (også kommentert i EU-Karnov)). OTIFs regelverk har nylig blitt oppdatert for å legge til rette for slik internasjonal jernbanetrafikk også innenfor sine medlemsstaters område, særlig gjennom vedtagelsen av nytt bilag H og enkelte andre endringer i overenskomsten. Endringene i OTIF-regelverket, herunder nytt vedlegg H, og en omtale av disse fremgår av Prop 70 LS (2022–2023), se særlig punkt 2.2.

Lov 20. juni 2023 nr. 81 endrer COTIF-loven slik at endringene vedtatt på 12. og 13. generalforsamling også vil følge av intern rett i Norge når de trer i kraft. Disse lovendringene går ut på å ta inn en ny bokstav h i § 2 som viser til nytt bilag H til overenskomsten, en ny § 2 a om utøvelse av visse myndighetsoppgaver og en utvidet forskriftshjemmel i § 7 annet punktum. Det er lagt opp til at lovendringene skal tre i kraft samtidig som endringene i overenskomsten, se kgl.res. 20. juni 2023 nr. 957.

Lovens formål er å gjennomføre COTIF med dens vedlegg, med sikte på å forenkle internasjonal jernbanetransport. De ulike vedleggene regulerer ulike formål, se kommentarene til § 2. Loven avløste tidligere lov om gjennomføring av COTIF 1984 (lov 15. juni 1984 nr. 74) og lov 15. juni 1984 nr. 75.

Ved fastsettelsen av COTIF-loven ble det også gjort endringer i lov 10. juni 1977 nr. 73 (jernbaneansvarsloven) ved at det ble tatt inn et nytt § 2 annet ledd som regulerer forholdet mellom jernbaneansvarslovens bestemmelser om skade på reisende og deres håndbagasje ved innenriks befordring og tilsvarende ansvarsbestemmelser etter COTIF-loven. Endringene er ikke omtalt i Ot.prp. nr. 93 (2003–2004), men må antas å ha til hensikt å klargjøre forholdet mellom ansvarsforholdene etter COTIF-loven og jernbaneansvarsloven slik at det ikke gjelder overlappende ansvarsbestemmelser etter de to lovene.

Loven gjelder internasjonal jernbanetransport og overlapper dermed for så vidt med virkeområdet til lov 11. juni 1993 nr. 100 (jernbaneloven). Jernbaneloven gjennomfører en stor mengde rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen, og OTIF har i de senere år arbeidet med å harmonisere bestemmelsene i COTIF og dens vedlegg, slik at det ikke er motstrid mellom COTIF og EU/EØS-regler på området. Se note 3 til § 7 om forrangsbestemmelsen i tiltredelsesavtalen til Den europeiske union.

Selv om EU/EØS-reglene på området gjelder for både innenlands og internasjonale transporter mellom EU/EØS-statene, er det flere av vedleggene til COTIF som gjelder i tillegg for internasjonale jernbanetransporter. Samtlige av COTIFs vedlegg er relevante for internasjonale transporter til og fra COTIF-stater som ikke er med i EU/EØS.

De enhetlige rettsreglene for avtale om internasjonal transport av reisende på jernbanene (CIV) (vedlegg A) gjelder også for interne transporter i EU/EØS i den utstrekning medlemsstatene har angitt ved gjennomføring av EUs egne regler om jernbanepassasjerers rettigheter, se forordning (EU) 2021/782 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (jernbanepassasjerforordningen), jf. forskrift 11. mai 2023 nr. 692.

Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av gods på jernbanen (CIM) (vedlegg B) gjelder for alle internasjonale transporter, og det er ikke noen regulering av dette området i eget EU/EØS-regelverk.

Regler for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID) (vedlegg C) gjelder for all internasjonal transport av farlig gods i Norge. I medhold av forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods gjelder RID all landtransport av farlig gods på jernbane i Norge. Relevant regelverk og veiledning for transport av farlig gods finnes på nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, «Farlige stoffer, eksplosiver og transport av farlig gods».

Enhetlige rettsregler for avtale om bruk av vogner i internasjonal jernbanetrafikk (CUV) (vedlegg D) og enhetlige rettsregler for avtale om bruk av infrastruktur i internasjonal trafikk (CUI) (vedlegg E) gjelder for transporter som gjennomføres i medhold av en persontransportavtale etter CIV eller en godstransportavtale etter CIM. Reglene i CUI må dermed følges for internasjonale jernbanetransporter til og fra Norge. Bestemmelsene i Bane NORs sportilgangsavtale (AST) forutsettes å være i samsvar med CUI, se Bane NOR, «Avtale om sportilgang og bruk av tjenester (AST)».

Ot.prp. nr. 93 (2003–2004) utgjør de mest sentrale forarbeidene til loven. I Ot.prp. nr. 10 (2006–2007) kapittel 5 (merknader til § 7) foreslo departementet å utvide forskriftshjemmelen i § 7 i tilfelle det ville vise seg nødvendig at Norge tok forbehold for å anvende enkelte av vedleggene på grunn av eventuell motstrid med EØS-avtalen. Ved Ot.prp. nr. 63 (2008–2009), se punkt 7.2 (merknader til § 2 bokstav a), ble det foreslått endringer i § 2 bokstav a i forbindelse med gjennomføringen av forordning (EF) nr. 1371/2007. EØS-avtalens regler om jernbanepassasjerrettigheter fremgår nå av forordning (EU) 2021/782 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (jernbanepassasjerforordningen), jf. forskrift 11. mai 2023 nr. 692. Se også jernbaneloven § 7 c. I Prop. 70 LS (2022–2023) ble det foreslått endringer i loven for at endringene vedtatt på 12. og 13. generalforsamling også vil følge av intern rett i Norge når de trer i kraft, se omtale ovenfor. Norge har 15. september 2023 meddelt depositaren at endringene er godkjent, jf. artikkel 34 i overenskomsten. Dette omhandler for det første endringer i overenskomsten og bilag D (CUV), F (APTU) and G (ATMF), som ble vedtatt av den 12. generalforsamlingen i september 2015. Norge var den syttende medlemsstaten som godkjente disse endringene. For det andre omhandlet godkjenningen endringer i overenskomsten (inkludert vedtagelsen av at nytt bilag H (EST)) og endringer i bilag E (CUI) og bilag G (ATMF), vedtatt av den 13. generalforsamlingen i september 2018. Norge var den ellevte medlemsstaten som godkjente disse endringene.

Forskrift 8. juni 2007 nr. 588 om innskrenking av COTIF-lovens virkeområde ble opprinnelig gitt for å angi de vedleggene til COTIF som Norge hadde tatt forbehold til, jf. Ot.prp. nr. 10 (2006–2007). Etter at behovene for å ta slike forbehold falt bort ved artikkel 11 i Den europeiske unions tiltredelsesavtale, angir forskriften nå i § 1 bare at EØS-avtalen går foran tilsvarende bestemmelser i COTIF dersom det er konflikt mellom disse regelsettene. Se Norges erklæring i medhold av artikkel 11 på OTIFs nettsider.

På samme nettsted finnes for øvrig veiledning om anvendelsen av COTIF og dens bilag.

Det er lite kjent litteratur på norsk om COTIF. Siden COTIF kun gjelder for internasjonal jernbanetrafikk, følger ofte fraktavtaler for innenriks jernbanetransport vegfraktloven. Se lagmannsrettens redegjørelse for rettskildebildet, herunder relevant juridisk litteratur om fraktførers ansvar for andre, i LB-2012-88290. Her drøftes også hvilken vekt man kan gi reglene som følger av CIM. Lagmannsretten uttaler at «CIM omfatter jernbanetrafikk mens partene i denne saken har avtalt at vegfraktloven skal gjelde. Den kan derfor ikke anvendes direkte, men kan likevel tenkes å være et tolkningsmoment når man skal fastlegge innholdet av vegfraktloven § 6».

OTIF-sekretariatet gir jevnlig ut et nyhetsbrev («bulletin») som inneholder aktuell informasjon om organisasjonens aktiviteter og ulike artikler om anvendelsen av konvensjonen og dens vedlegg, se Bulletin – OTIF – Intergovernmental Organisation for International Carriage by Rail.