Anne Kjersti Cecelia Befring
Professor, Universitetet i Oslo
Professor, Universitetet i Oslo
seniorrådgiver, Utdanningsdirektoratet
Professor emeritus, Universitetet i Oslo
Lovkommentarforfattere:
Anne Kjersti Befring, Aslak Syse og Anders Sondrup.
Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven eller smvl.) hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Loven trådte i kraft 1. januar 1995.
Smittevernloven avløste sunnhetsloven av 1860 (lov 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger i anledning af epidemiske og smittsomme Sygdomme), som ble delvis videreført, og en rekke andre lover:
lov 8. mai 1900 angaaende særegne Foranstaltninger mod tuberkuløse Sygdomme (tuberkuloseloven)
lov 5. juli 1946 nr. 1 om rottebekjempelse (rottebekjempelsesloven)
lov 12. desember 1947 nr. 15 om røntgenundersøkelse ved skjermbilledfotografering (røntgenundersøkelsesloven)
lov 12. desember 1947 nr. 16 om tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose (tuberkulosevaksinasjonsloven)
lov 12. desember 1947 nr. 4 om åtgjerder mot kjønnssykdommer (kjønnssykdomsloven)
lov 19. desember 1952 nr. 1 om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet mv. (smitteoverførselsloven)
lov 26. november 1954 nr. 2 om vaksinasjon (vaksinasjonsloven)
Smittevernlovens forarbeider
Smittelovens forarbeider er NOU 1990: 2, Ot.prp. nr. 91 (1992–93), Ot.prp. nr. 28 (1993–94) og Innst. O. nr. 37 (1993–94). De to proposisjonene i 1991 og 1993 skyldes at smittevernloven ble lagt frem for Stortinget to ganger. Se også St.meld. nr. 29 (1987–88).
Lov 21. juni 2019 nr. 46 om endringer i smittevernloven endret og oppdaterte flere av lovens bestemmelser. Se Prop. 91 L (2018–2019).
Endringene i 2019 gjaldt en større lovrevisjon. Det ble tatt inn vilkår for å gi smittevernreguleringer i forskrift. Plikten til å gi og ta imot personlig smittevernveiledning ble presisert i loven. Det ble foretatt endringer i reglene om tvangsbruk etter smittevernloven, for blant annet adgangen til å fatte hastevedtak om isolering og behandling av saken i smittevernnemnda. Reglene for behandling ved resistensproblematikk ble også tydeliggjort.
Smittevernloven gir fullmakter til Kongen, departementet, Helsedirektoratet og kommunene.
Midlertidig lov 27. mars 2020 nr. 17 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) fastsatte i § 2 at Kongen kan gi midlertidige forskrifter for å utfylle, supplere eller fravike en rekke oppregnede lover dersom det er nødvendig for å oppfylle lovens formål. Smittevernloven var blant de om lag 60 lovene som ble oppregnet. Loven ble opphevet 27. mai 2020, endring ved lov 24. april 2020 nr. 34.
I forbindelse med koronapandemien har det blitt vedtatt flere midlertidige lovbestemmelser i smittevernloven. Smittevernloven §§ 4-3 og 7-12 ble endret midlertidig. Nye midlertidige bestemmelser var i § 4-3 a og i §§ 4A-1 og 4A-2 (koronasertifikat).
Covid-19-forskriften, forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet, har blitt endret mer enn tre hundre ganger underveis i pandemien. I tillegg foreligger det et stort antall kommunale forskrifter.
Sammenhenger med andre reguleringer
Smittevernloven må under en pandemi (krise) ses i sammenheng med helseberedskapsloven, se helseberedskapsloven § 1-5.
Smittevernlovens inngrepshjemler har et grunnlag i retten til liv og ivaretakelse av helsesituasjonen i Grunnloven § 93, EMK artikkel 2 og ØSK artikkel 12. Inngrep kan samtidig innebære brudd med statens positive og negative plikter til å ivareta menneskers frihet, blant annet i privat- og familieliv i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og bevegelsesfriheten i Grunnloven § 106.
Litteratur
Anne Kjersti Befring, Helseretten, Cappelen Damm Akademisk, 2022.
Anne Kjersti Befring og Marion Hirst, Helserett i et nøtteskall, Gyldendal, 2019.
Kjetil Tveitan, Lov om vern mot smittsomme sykdommer, Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata, 2003.
Børge Krogsrud, Smittevernloven. Kommentarutgave, Juridisk forlag, 1995.
Asbjørn Kjønstad og Fredrik Melbye, AIDS og juss, Universitetsforlaget, 1987.
Statens helsetilsyn, Smittevernloven. Veileder – en generell innføring (IK-8/95), 1995.