Annicken Iversen
Advokat/Partner, Advokatfelleskapet Lovende
Advokat/Partner, Advokatfelleskapet Lovende
Lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) hører under Barne- og familiedepartementet (BFD). Loven trådte i kraft 1. januar 2010. Forarbeidene til loven slik den ble vedtatt i 2009, er Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), Innst. O. nr. 130 (2008–2009) og Besl. O. nr. 132 (2008–2009).
Krisesenterloven pålegger kommunene visse oppgaver overfor innbyggere som utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner. Loven tydeliggjør at det er et offentlig ansvar at personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, skal få tilbud om beskyttelse, veiledning og oppfølgning. Loven stiller rettslige krav til kommunene, og alle kommunene er pliktsubjekt.
Krisesenterloven må ses i sammenheng med lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven).
Med virkning fra 1. august 2022 har 14 velferdstjenestelover fått nye bestemmelser om samarbeid, samordning og barnekoordinator, jf. Prop. 100 L (2020–2022), Innst. 581 L (2020–2021) og Lovvedtak 143 (2021–2021). I krisesenterloven innbar dette endringer av lovens § 4 og innføring av en ny § 6 a.
Barne- og likestillingsdepartementet har med hjemmel i krisesenterloven § 2 gitt en forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet, forskrift 7. mars 2017 nr. 282. Forskriften trådte i kraft 8. mars 2017.
Barne- og familiedepartementet har med hjemmel i blant annet barnevernloven § 3-2 a utarbeidet en forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester, se forskrift 22. juni 2022 nr. 1110 (i kraft 1. august 2022). Denne forskriften er felles for helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdstjenestene og barnevernstjenesten.
Det er flere internasjonale konvensjoner og forpliktelser på området, se Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 3 og 10. Disse konvensjonene er inkorporert i norsk lovgiving gjennom menneskerettsloven § 2 og går foran norsk lov ved kollisjoner, jf. menneskerettsloven § 3. Se nærmere i forarbeidene til krisesenterloven, jf. Ot.prp. nr. 96 (2008–2009) kapittel 3.
Andre aktuelle kilder er
Nettsiden til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Her finner en blant annet Krisesenterveileder. Faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet. En gjør oppmerksom på at veilederen ikke oppdateres forløpende, slik at henvisninger til lovtekst må sjekkes opp mot Lovdata.
Helsedirektoratets nettside. Her finner en blant annet en tverrsektoriell nasjonal veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier. Veilederen er et resultat av at Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet i 2021 fikk i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell veileder om endringene i 14 velferdstjenestelover som nevnt ovenfor.
NOU 2017: 12 Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Utredningen kommer med forslag til tiltak for å forebygge og bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.
Bliksvær, Trond, Bjørg Eva Skogøy, Lindis Sloan mfl., Kommunenes krisesentertilbud. En kunnskapsoversikt, Nordlandsforskning, 2019 (NF-rapport nr. 13/2019).