Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer
Reglene for arv etter foreldre, ektefeller, samboere og andre fremgikk tidligere av både arveloven og skifteloven. Fra og med 1. januar 2021 er disse reglene samlet i ny arvelov. Samtidig fikk ekteskapsloven et nytt kapittel, og det ble vedtatt endringer i husstandsfellesskapsloven. Arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 ble opphevet fra samme tidspunkt.

Ny arvelov ble vedtatt av Stortinget i juni 2019 (lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte). Den nye loven er mer tilpasset dagens familiesituasjoner og mer moderne syn på hva som anses som en rettferdig fordeling av arv.

Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021. Hovedtrekkene i arvelovgivningen er likevel beholdt. Herunder har ektefeller og samboere beholdt sin arverett i tråd med tidligere lovgivning. Derimot har livsarvinger (barn og barnebarn mv.) fått styrket sin arverett og arvelaters testasjonsrett er utvidet gjennom en forenkling av reglene. Størst endring er det i reglene om skifte og det gir blant annet mer veiledning direkte i loven for privat skifte.

Hovedpunkter i den nye arveloven:

Barna er arvelaterens nærmeste arvinger. Barna arver alt hvis arvelateren ikke har skrevet testament eller etterlater seg ektefelle eller samboer med rett til arv. Arven skal etter loven deles likt mellom barna. Om et barn ikke lever lenger, fordeles dennes del av arven likt mellom hans eller hennes barn (arvelaterens barnebarn). Dersom arvelateren ikke etterlater seg barn eller andre etterkommere, går arven til avdødes foreldrene. Dersom avdøde ikke har noen nære pårørende, vil arven gå til staten.

Arvelateren kan ved testament fordele arven på en annen måte enn lovens ordning skisserer, men livsarvingene har uansett rett til en pliktdelsarv, som i utgangspunktet utgjør to tredeler av arven. Denne delen av arven kan arvelateren ikke testamentere til andre. Pliktdelsarven er likevel aldri større en 15 ganger grunnbeløpet (om lag 1,5 millioner kroner) til hvert av barna. Den gamle arveloven av 1972 satte den beløpsmessige begrensningen til en million kroner.

Arvelaterens ektefelle har krav på en fjerdedel av arven når arvelateren etterlater seg livsarvinger. Ektefellen har uansett rett til en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet (om lag 400 000 kroner). I små bo der arvelateren etterlater seg nettoverdier på 400 000 kroner eller mindre, blir ektefellen dermed enearving. Ektefellen har rett til en halvpart av arven når arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, men kun foreldre og/eller søsken eller deres etterkommere. Ektefellen arver alt når arvelateren etterlater seg verken livsarvinger eller foreldre, søsken eller etterkommere av disse. Ektefellearv kan begrenses i testament. Vilkåret er at ektefellen har fått kunnskap om testamentet. Regelen har enkelte unntak, og beløp opptil 6G kan uansett ikke fratas ektefellen ved testament. Der arvelater har livsarvinger, er denne beløpsgrensen 4G.

Arvelaters samboer ved dødsfallet som enten har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har krav på arv på 4G. Dette gjelder også der arvelater har livsarvinger. Også for samboere kan denne arveretten kun begrenses i testament bare der samboeren har fått kunnskap om testamentet. Om samboerne ikke har felles barn, men har bodd sammen de siste fem årene før dødsfallet, kan arvelateren bestemme i testament at gjenlevende samboer arve 4G. Dette gjelder selv om arvelateren har livsarvinger med rett til pliktdelsarv. Dersom arvelateren ikke hadde barn eller andre livsarvinger, kan alt vedkommende etterlater seg, testamenteres til samboeren.

Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, og vil som hovedregel gjelde for arveoppgjør der arvelateren dør etter dette tidspunktet. Reglene om pliktdelsarv med nye rammer for hva en arvelater med livsarvinger kan rå over ved testament, gjelder likevel først fra 1. januar 2022. Økningen av den beløpsmessige begrensningen for pliktdelsarven fra 1 million kroner til 15 ganger grunnbeløpet gjelder etter dette hvis arvelateren dør etter dette tidspunktet.

Et uskiftebo etter en arvelater som var død før lovens ikrafttredelse, skal skiftes etter reglene i den nye arveloven dersom den lengstlevende ektefellen eller samboeren dør eller det kreves skifte etter 1. januar 2021.

Thomas Eeg

Professor, Universitetet i Bergen

Stjernenote

Stjernenote

Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Lovens formål er å regulere fordeling av arv og rett til uskifte samt gjennomføring av dødsboskifter. Den består av fire deler. Første del inneholder innledende bestemmelser, andre del regler om rett til arv, tredje del regler om skifte av dødsbo og fjerde del avsluttende bestemmelser. Det sentrale forarbeidet er Prop. 107 L (2017–2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven). Lovforslaget der ble ordrett vedtatt, med svært få unntak. Viktig er også NOU 2014: 1 Ny arvelov og NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning. Innst. 252 L (2018–2019) Innstilling fra justiskomiteen om Lov om arv og dødsboskifte har interesse på enkelte punkter.

Loven trådte i kraft 1. januar 2021 i henhold til kgl.res. 28. februar 2020 (forskrift 28. februar 2020 nr. 200 om ikraftsetjing av lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte) med hjemmel i lovens § 179.

Loven er endret ved lov 18. desember 2020 nr. 149 om endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.), som med unntak av § 99 a trådte i kraft straks, se lovens del II nr. 1. Forarbeider til endringsloven er Prop. 21 L (2020–2021) Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.) og Innst. 133 L (2020–2021) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.). I henhold til kgl.res. 28. mai 2021 (forskrift 28. mai 2021 nr. 1698) trådte § 99 a i kraft 1. januar 2022.

I en rekke bestemmelser ble ordet «fylkesmannen» endret til «statsforvalteren» ved lov 7. mai 2021 nr. 34 om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen, i kraft 1. juni 2021 i henhold til kgl.res. 7. mai 2021 (forskrift 7. mai 2021 nr. 1416). Denne lovens forarbeider er Prop. 77 L (2020–2021) Endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen og Innst. 296 L (2020–2021) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen.

Ved lov 22. juni 2022 nr. 81 om endringer i arveloven (digitalt skifte av dødsbo) ble ny § 88 a tilføyd og ikraftsatt umiddelbart. Forarbeider til endringsloven er Prop. 69 L (2021–2022) Endringer i arveloven (digitalt skifte av dødsbo) og Innst. 430 L (2021–2022) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i arveloven (digitalt skifte av dødsbo).

Kongens myndighet etter § 41 første ledd annet punktum, § 55 første ledd annet punktum og § 72 sjette ledd annet punktum er ved kgl.res. 28. februar 2020 (forskrift 28. februar 2020 nr. 201) delegert til Justis- og beredskapsdepartementet. Det er også gitt forskrift 9. november 2020 nr. 2327 til arveloven (forskrift til arveloven), som blant annet delegerer kompetansen etter de nevnte bestemmelsene videre til Statens sivilrettsforvaltning, se forskrift til arveloven § 11. I tillegg er gitt forskrift 15. september 2022 nr. 1583 om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger og departementets adgang til å fordele formue til nærstående mv.

Loven er kommentert av Ernst Moe, Arveloven med kommentarer, Cappelen Damm Akademisk, 2021 og John Asland, Arveloven med kommentarer. Med bidrag fra Inge Unneberg, Gyldendal, 2021. Lovens to første deler samt § 96, § 97 og § 180 er kommentert i Peter Hambro, Arveloven. Arvereglene. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2020. En elektronisk versjon på juridika.no er bekreftet ajourført pr. 11. januar 2022. Fremstillinger av arveretten er Thomas Eeg, Arveretten, Cappelen Damm Akademisk, 2022 og John Asland, Arverett, Gyldendal, 2021. Kortfattede oversiktsfremstillinger er Peter Lødrup og John Asland, Oversikt over arveretten, 10. utg., Cappelen Damm, 2021 og samme forfatteres «Arveretten» i Harald Irgens-Jensen red., Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg., Universitetsforlaget, 2019, s. 157 flg.

Loven viderefører langt på vei innholdet av reglene i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova, arvelova 1972) og lov 21. februar 1930 om skifte (skifteloven). Disse lovene ble opphevet med virkning fra 1. januar 2021. Enkelte overgangsregler er gitt i § 180. En del rettsstoff (forarbeider, rettsavgjørelser mv.) knyttet til bestemmelser i disse lovene, herunder endringslover, vil fortsatt ha interesse. Forarbeider til arvelova er NUT 1962:2 Utkast til lov om arv, Ot.prp. nr. 36 (1968–69) Om lov om arv m.m., Ot.prp. nr. 14 (1969–70) Om lov om arv m.m. og Innst. O. nr. XIX (1970–71) Tilråding frå justisnemnda om lov om arv m.m. En viktig endringslov er lov 22. juni 1990 nr. 40 om endringer i lov 21. februar 1930 om skifte og diverse andre lover, som innførte regler om minstearv for ektefeller med virkning fra 1. januar 1991. En annen viktig endringslov er lov 19. desember 2008 nr. 112 om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere), som trådte i kraft 1. juli 2009. Det sentrale forarbeidet til denne er Ot.prp. nr. 73 (2007–2008) Om lov om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere). Det sentrale forarbeidet til skifteloven er Ot.prp. nr. 5 (1928) Om utferdigelse av en lov om skifte.

Av litteratur om rettstilstanden etter arvelova 1972 nevnes Peter Lødrup og John Asland. Arverett. 7. utg., Gyldendal, 2018; Peter E. Hambro, Arveloven. Kommentarutgave, 4. utg., Universitetsforlaget, 2007, som kom i oppdatert nettversjon à jour pr. 1. juli 2018); Inge Unneberg, Arveretten med dødsboskifte, Tano, 1990, og Carl Jacob Arnholm, Arveretten, Tanum-Norli, 1974. For en oversikt over og henvisninger til litteratur om ulike emner knyttet til tidligere rettstilstand vises det til disse fremstillingene. Utgivelser fra før 2009 omhandler ikke reglene om arv og uskifte for samboere, og utgivelser fra før 1990 omhandler ikke reglene om minstearv for ektefeller.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Barnevernloven

Ekteskapsloven – el

Barnelova

Likestillings- og diskrimineringsloven

|
|

Personopplysningsloven

Politiregisterloven

Folkeregisterloven

Bioteknologiloven

Gravplassloven

Kontantstøtteloven

Diskrimineringsombudsloven – diskrol

|

Trossamfunnsloven

Vergemålsloven

Husstandsfellesskapsloven – husfskl

Krisesenterlova

Statistikkloven

Barneombudsloven

Barnevernsloven

Lov om forsvunne personar

Kredittopplysningsloven

Gjeldsinformasjonsloven

Lov om Haagkonvensjonen 1996

Vergemålsforskriften

Familievernkontorloven