John Asland
Professor, Universitetet i Oslo
Professor, Universitetet i Oslo
Lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). De sentrale forarbeidene er: NOU 2001: 1 og Ot.prp. nr. 31 (2001–2002). Loven ble satt i kraft 1. januar 2001 og avløste lov 29. mai 1964 nr. 1. For litteratur om 1964-loven se Gunnar Nerdrum, Navneloven, Universitetsforlaget, 1971 og Anne Hillestad Austbø, Navneloven, Universitetsforlaget, 1986.
Navneloven er endret en rekke ganger, se:
lov 5. september 2003 nr. 91 om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn mv.
lov 10. juni 2005 nr. 53 om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m.
lov 29. juni 2007 nr. 63 om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven)
lov 17. juni 2016 nr. 46 om endring av juridisk kjønn
lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven)
lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon (adopsjonsloven)
lov 7. mai 2021 nr. 34 om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen.
Det er et sentralt rundskriv til navneloven, G-2002-20. Navneloven er sparsomt behandlet i teorien, men det er en elektronisk lovkommentar. Se Karin Bruzelius, kommentarene til navneloven, Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata.
Navnerett faller inn under retten til privatliv i EMK artikkel 8. Det er flere avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) om rett til å velge navn. Se for eksempel EMDs dom 6. september 2007 i saken Johansson mot Finland og EMDs dom 22. Desember 2010 i saken Sayn-Wittgenstein mot Østerrike.