Lov om familievernkontorer

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Stjernenote

Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) hører under Barne- og familiedepartementet (BFD).

Familieverntjenesten er en offentlig spesialtjeneste med et bredt, gratis lavterskeltilbud til familier som har relasjonelle vansker og utfordringer. Dels tilbyr familievernet kliniske tjenester til foreldre som oppsøker hjelp på egen hånd, dels tilbys obligatorisk mekling ved samlivsbrudd og i forkant av rettssaker som handler om omsorgsorganiseringen. Familievernet hjelper familier med å forebygge og løse relasjonelle problemer og å mekle dersom det oppstår uenighet om foreldreansvar, barns bosted eller samvær.

Familievernkontorene er organisert under Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Opprinnelig var familievernet en fylkeskommunal spesialtjeneste, men staten overtok ansvaret i 2004.

Familievernkontorloven regulerer arbeidet ved og organiseringen av offentlige familievernkontorer og samarbeidet med andre offentlige organer og etater. Den kliniske virksomheten reguleres av blant annet lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Meklingsvirksomheten reguleres nærmere i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) og lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven).

Sentrale forarbeider er NOU 1998: 17 Barnefordelingssaker – avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bostad, Ot.prp. nr. 6 (1996–97) Om lov om familievernkontorer, Ot.prp. nr. 83 (2000–2001) Om lov om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer m.m. og St.meld. nr. 15 (1992–93) Familievernet. Oppgåver og forvaltning.

Forslagene i NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste. En gjennomgang av familieverntjenesten er foreløpig bare delvis fulgt opp.

Det er to forskrifter til loven: forskrift 20. desember 2007 nr. 1763 om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. og forskrift 23. mai 2008 nr. 479 om anvendelse av familievernkontorloven på Svalbard.

Litteratur

Nils Dalseide, «Saksbehandlingsreglene for tvister om foreldreansvar, barnets faste bosted og samvær etter endringslov 20. juni 2003 – noen utvalgte problemstillinger», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 2018 s. 28–50.

Anna Nylund, «Nordic family mediation: towards a system of differentiated services?», i Anna Kaldal, Titti Mattsson og Agnes Hellner (red.), Children in custody disputes: matching legal proceedings to problems, Springer, 2023 s. 41–66.

Anna Nylund, «A dispute systems design perspective on Norwegian child custody mediation», i Anna Nylund, Kaijus Ervasti og Lin Adrian (red.), Nordic mediation research, Springer, 2018 s. 9–26.