Pål Børresen
Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn
Seniorrådgiver, Statens helsetilsyn
Juridisk direktør, Statens helsetilsyn
Seniorrådgiver/jurist, Helsetilsynet
Lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Forarbeidene til loven er Prop. 150 L (2016–2017), Innst. 53 L (2017–2018) og lovvedtak 8 (2017–2018). Loven ble satt i kraft 1. juli 2019, jf. kgl.res. 26. april 2019 nr. 541.
Loven er i hovedsak en videreføring av tidligere lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven (1984)) og gjeldende rett. Endringene innebærer en mer samlet regulering av tilsynsmyndighetenes rettigheter og plikter ved utøvelse av tilsyn.
Lovens forarbeider:
Flere av enkeltbestemmelsene i tidligere lov videreføres i hovedsak, og tidligere forarbeider gir bidrag til forståelsen av disse bestemmelsene. Forarbeider til tidligere lov er Ot.prp. nr. 33 (1983–84) og Innst. O. nr. 42 (1983–84). Mange av de senere endringslover av forrige lov er av liten betydning for forståelsen av dagens lov. De er i stor grad knyttet til endringer av regional og sentral forvaltning.
Tilsynet med helse- og omsorgstjenesten er også regulert i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven), lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (blant andre). Forarbeidene til disse lovene kan også ha betydning for fortolkningen av helsetilsynsloven.
I Prop. 57 L (2021–2022) om endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. er tilsyn blant annet omtalt i kapittel 4 og 6. I kapittel 1 fremgår:
«Lovendringene skal bidra til at tilsynsmyndighetenes virksomhet og reaksjonssystemet treffer bedre for å oppnå pasientsikkerhet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å gi tilsynsmyndighetene et større handlingsrom til å prioritere saker og å innrette tilsynet best mulig. Endringene skal videre bidra til at det vil gå kortere tid fra hendelser som innebærer brudd på helselovgivningen til det reageres overfor helsepersonell eller virksomhet, slik at bruddene ikke gjentas. Samtidig vil en raskere oppfølgning av lovbrudd kunne bidra til bedre tillit til helse- og omsorgstjenesten hos berørte pasienter, brukere og pårørende.»
Ot.prp. nr. 105 (2001–2002) har i kapittel 3 beskrivelser av tilsynet med helsetjenesten som fortsatt gir bidrag til forståelsen av tilsynets innhold.
Helsetilsynsloven regulerer i hovedsak de rettslige rammene for utøvelse av tilsynsmyndighet. Loven inneholder imidlertid også enkelte bestemmelser som er tatt inn for å regulere plikter for helsevirksomheter som ikke omfattes av tjenestelovene, og personell som arbeider eller yter tjeneste i helse- og omsorgstjenesten, men som ikke er helsepersonell.
Juridisk teori:
Det foreligger lite juridisk litteratur om innholdet og betydningen av lovens bestemmelser. Se Anne Kjersti Befring, Helseretten, Cappelen Damm, 2021 og Anne Kjersti Befring og Marion Hirst, Helserett i et nøtteskall, Gyldendal, 2018.
Av mer generell litteratur om tilsyn foreligger Marius Stub, Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet – undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess, Universitetsforlaget 2011 og Preben H. Lindøe, Jacob Kringen og Geir Sverre Braut, Risiko og tilsyn, Universitetsforlaget 2012. På nettsidene til Statens helsetilsyn finnes det også mye informasjon om tilsynsmyndighetens praksis, årsrapporter osv.