Anne Kjersti Cecelia Befring
Professor, Universitetet i Oslo
Professor, Universitetet i Oslo
Lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling mv. (alternativ behandlingsloven eller albhl.) hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Loven erstattet kvaksalverloven av 1936 (lov 19. juni 1936 nr. 9 om innskrenkning i adgangen for den som ikke er helsepersonell til å ta syke i kur). Helsepersonell var regulert av kvaksalverloven til helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2001. Helsepersonell er definert av helsepersonelloven § 3. Da lov om alternativ behandling trådte i kraft 1. januar 2004, ble kvaksalverloven opphevet i sin helhet.
Lovarbeidet startet med en offentlig utredning: NOU 1998: 21 Alternativ medisin. I dette utvalget ble det drøftet hvordan valgfriheten for befolkningen skulle styrkes ved økt informasjon om behandlingsmetodene og enkelte reguleringer. Det ble foreslått å opprette en informasjonsbank for alternative behandlingsmetoder.
Det ble også drøftet hvordan loven i større grad enn tidligere kunne beskytte befolkningen.
Utvalget foreslo at kvaksalverloven ble erstattet med nye lovbestemmelser som ble tatt inn i et eget kapittel i helsepersonelloven. Det ble foreslått å opprette en egen registerordning.
Helsedepartementet utarbeidet en lovproposisjon på dette grunnlaget og tok inn lovbestemmelsene i en egen lov. Stortinget vedtok lovforslaget i sin helhet og bevilget ressurser til en informasjonsbank.
Lovens forarbeider
NOU 1998: 21 Alternativ medisin
Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv.
Innst. O. nr. 98 (2002–2003) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om alternativ behandling av sykdom mv.
EU/EØS-reguleringer
Direktiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av faglige kvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) er gjennomført ved endringer av lovens § 8 andre og tredje ledd (Ot.prp. nr. 26 (2007–2008) og Innst. O. nr. 39 (2007–2008)).
Bestemmelsen innebærer korresponderende endringer i helsepersonelloven § 74 andre og tredje ledd vedrørende midlertidige tjenesteyteres rett til å bruke utenlandsk og norsk beskyttet tittel. Bestemmelsen gjennomfører reglene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 7 nr. 3 i norsk rett når det gjelder helsepersonell. Endringene ble satt i kraft 1. november 2008.
Endringer i loven
Loven er siden endret som følge av endringer i helsepersonelloven og endringer med ny straffelov av 2005, se kommentarene til §§ 9 og 8. Endringer i vergemålsloven førte til endringer i § 7.
Flere bestemmelser er endret for å gjennomføre likeartet begrepsbruk i forbindelse med at helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft i 2012. Det gjelder § 2 tredje ledd, § 2 femte ledd og § 7 tredje ledd. Se Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) og Innst. 424 L (2010–2011). Begrepene «helsetjenesten» og «pasientrettighetsloven» ble erstattet med begrepene «helse- og omsorgstjenesten» og «pasient- og brukerrettighetsloven».
Forskrifter
Forskrift 11. desember 2003 nr. 1500 om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling
Forskrift 11. desember 2003 nr. 1501 om markedsføring av alternativ behandling av sykdom
Rettsavgjørelser
Frostating lagmannsrett: LF-2015-38129
Gulating lagmannsrett: LG-2006-40058
Juridisk litteratur
Anne Kjersti Befring, Lov om alternativ behandling – med kommentarer, 2. utg. Fagbokforlaget, 2022.