Lov 20. juni 2014 nr. 40 om rituell omskjæring av gutter hører under Helse-og omsorgsdepartementet (HOD). Loven gir rettslige rammer for rituell omskjæring av gutter og fastsetter at det offentlige helsevesenet skal tilby slik omskjæring. Loven trådte i kraft 1. januar 2015.

Før dette tidspunktet var ikke de spørsmålene som loven gjelder, regulert i en egen lov. Det å omskjære et guttebarn kunne isolert sett sies å rammes av straffelovgivningens forbud mot legemsbeskadigelse, jf. lov 22. mai 1902 nr. 10 almindelig borgerlig straffelov (straffeloven 1902) § 229, sml. lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 273, men samtykke fra foreldrene eller gutten selv ble ansett som en straffriende omstendighet ifølge straffeloven 1902 § 235 (sml. straffeloven 2005 § 276). Se Prop. 70 L (2013–2014) punkt 4.2. Til illustrasjon se Nordmøre tingretts dom av 27. oktober 2009 (09-109262MED-NOMO), inntatt i RG-2009-1325.

Rituell omskjæring av gutter blir i Norge praktisert av muslimer og jøder, og har en religiøs begrunnelse. Ved lovens utarbeidelse ble det anslått at det er aktuelt med rituell omskjæring av omtrent 2000 nyfødte gutter hvert år, jf. Prop. 70 L (2013–2014) punkt 3.1 og 3.2.

Lovens forarbeider er Prop. 70 L (2013–2014) Lov om rituell omskjæring av gutter og Innst. 290 L (2013–2014) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om rituell omskjæring av gutter. Departementets proposisjon fulgte opp et høringsnotat fra Helse-og omsorgsdepartementet av 26. april 2011 og de vurderinger av spørsmål om rituell omskjæring som ble gjennomført av Stålsettutvalget i NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn – En helhetlig tros-og livssynspolitikk punkt 19.5.2.

Lovregulering av rituell omskjæring av gutter reiser noen grunnleggende spørsmål om forholdet mellom foreldres religionsfrihet på den ene siden, og barns rettigheter på den andre siden. Kommentaren kommer nærmere inn på slike spørsmål i forbindelse med § 1 i loven, se § 1 note 1.

Det er ingen regulering på EU-nivå som spesifikt gjelder rituell omskjæring av gutter (pr. januar 2024). I forbindelse med utarbeidelse av EUs strategi for bekjempelse av antisemittisme og ivaretakelse av jødisk liv (EU Strategy on Combating Antisemitism and Fostering Jewish Life) har jødiske organisasjoner bedt om en klargjøring, på europeisk nivå, av at slik omskjæring skal være lovlig. EUs økonomiske og sosiale komite har i en høringsuttalelse til EU-kommisjonen av 23. mars 2022 støttet de jødiske organsisasjonene i dette, se COM(2021) 615 final.

For generell litteratur om loven se Aslak Syse, «Nye koster – hva med politikken?» i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 2015 s. 5–58 på s. 40 (punkt 8.4).