Anne Kjersti Cecelia Befring
Professor, Universitetet i Oslo
Professor, Universitetet i Oslo
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven eller sphl.) hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og trådte i kraft 1. januar 2001. Den var en av fire lover i den såkalte helselovreformen og må ses i sammenheng med de tre øvrige lovene: lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) og lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Loven regulerer spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private, se lovens § 1-2. Med lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) og iverksettelsen av helseforetaksreformen overtok staten det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten med inndelingen i regionale og lokale helseforetak. De fylkeskommunale helsetjenestene ble dermed statlige. Det er kun tannlegetjenesten som fortsatt er omfattet av fylkeskommunens ansvar, og denne tjenesten reguleres av tannhelsetjenesteloven (lov 3. juni 1983 nr. 54). Spesialisthelsetjenesteloven regulerer i tillegg private helseinstitusjoner som har offentlig finansiering i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-4 (for eksempel legespesialister og psykologer). Det samme gjelder private avtaleparter som inngår avtaler med de regionale helseforetakene.
Vedtakelsen av lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), som trådte i kraft i 2012, førte også til tilpasninger i spesialisthelsetjenesteloven gjennom den såkalte samhandlingsreformen.
Flere forskrifter er vedtatt med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven, se for eksempel forskrift 17. desember 2010 nr. 1706 om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus og forskrift 29. oktober 2015 nr. 1232 om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten.
Plikter for spesialisthelsetjenesten kan også følge av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler, forordninger og direktiver, se folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b. Dette gjelder blant annet gjensidig godkjenning av helsepersonell, pasientrettigheter og regler for behandling av personopplysninger.
Spesialisthelsetjenesteloven erstattet lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. (sykehusloven) og deler av lov 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.
Lovens forarbeider
Innst. O. nr. 65 (1998–99) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Ot.prp. nr. 10 (1998–99) Om lov om spesialisthelsetjenesten m m
Ot.prp. nr. 66 (2002–2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (Finansieringsansvar for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell)
Ot.prp. nr. 69 (2003–2004) Om lov om endringar i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (sjuketransport m.m.)
Prop. 196 L (2012–2013) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven
Prop. 56 L (2014–2015) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg)
Prop. 125 L (2014–2015) Endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.)
Prop. 83 L (2017–2018) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjenning av virksomheter og helsetjenester)
Prop. 30 L (2018–2019) Endringar i spesialisthelsetenestelova m.m. (avvikling av meldeordninga m.m.)
Prop. 55 L (2018–2019) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (lovfesting av systemet for nye metoder m.m.)
Prop. 65 L (2020–2021) Endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.)
Prop. 57 L (2021–2022) Endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. (administrative reaksjoner, tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd m.m.)
Prop. 71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering)
Prop. 5 L (2022–2023) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)
Prop. 40 L (2022–2023) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten)
Prop. 11 L (2023–2024) Endringar i helselovgivinga (organisatoriske endringar i sentral helseforvaltning)
Utvalgte NOU-er
NOU 1991: 7 Spesialisthelsetjenesten m.m.
NOU 1997: 2 Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus
NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt
NOU 2015: 11 Med åpne kort
Internasjonale rettskilder
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 16. desember 1966 (ØSK)
Europarådet: Biomedisinkonvensjonen av 1997 (også kalt Oviedo-konvensjonen)
Pasientrettighetsdirektivet (direktiv 2011/24/EU)
Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004)
Personvernforordningen – GDPR (forordning (EU) 2016/679)
Juridisk teori
Alexander S. Skjønberg, Gina Bråthen, Anette Hemmingby, Marianne Jenum Hotvedt og Kurt Weltzien, Styringsretten – prinsipielt, komparativt, aktuelt, Gyldendal, 2021
Anne Kjersti Befring, Helseretten, Cappelen Damm Akademisk, 2022
Anne Kjersti Befring, Helse- og omsorgsrett, 2. utgave, Cappelen Damm Akademisk, 2025
Anne Kjersti Befring, Beordring av helsepersonell i kriser, Karnov, 2024
Anne Kjersti Befring, Persontilpasset medisin. Rettslige perspektiver, Gyldendal, 2019
Anne Kjersti Befring og Marion Hirst, Helserett i et nøtteskall, Gyldendal, 2019
Henriette Tøssebro, Omgjøring utenfor klagesak, Universitetsforlaget, 2020
Olav Molven, Helse og jus, 9. utgave, Gyldendal Akademisk, 2019
Veiledere og andre relevante dokumenter
Helsedirektoratet har utarbeidet en informasjonsside for spesialisthelsetjenesteloven, der en samling av relevante dokumenter er publisert.