Jan Terje Kaaby
Director, BDO Advokater AS
Director, BDO Advokater AS
Lov og forarbeider
Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) hører under Finansdepartementet (FIN).
Sentrale forarbeider er NOU 2002: 20 og Ot.prp. nr. 46 (2003–2004).
Definisjon
Bokføring defineres som registrering i regnskapssystemet av transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter eller kostnader. Bokføring skal skje med like store beløp til debet og kredit. Annen registrering av regnskapsopplysninger vil ikke være å anse som bokføring etter loven.
Transaksjoner er regnskapshendelser som har en motpart (kjøp, salg, betalinger, lønn mv.). Andre regnskapsmessige disposisjoner omfatter de interne regnskapshendelsene som også skal bokføres, for eksempel avskrivninger, nedskrivninger, avsetninger, korreksjoner mv.
Formål
Lovens formål er todelt:
å etablere grunnlag for utarbeidelse av pliktig regnskapsrapportering i form av årsregnskap og skattemeldinger mv. som definert i § 3
å muliggjøre kontroll av og innsyn i løpende transaksjoner og grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering
Loven er hovedsakelig innrettet mot eksterne interessegruppers behov for informasjon og kontroll. Behovet for intern økonomisk styring og oppfølging er ikke vektlagt, siden ledelsen selv kan innrette den interne regnskapsførselen etter de konkrete behovene som foreligger i virksomheten.
Avgrensninger
Loven regulerer ikke den pliktige regnskapsrapporteringen som bokføringen skal etablere grunnlag for, og avgrenses dermed mot lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven), lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) og lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven).
Loven regulerer heller ikke de kontroller som bokføringen skal muliggjøre, og avgrenses dermed blant annet mot lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer (revisorloven) i tillegg til skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.
De generelle registrerings-, dokumentasjon- og oppbevaringsbestemmelsene i loven avgrenses mot spesielle legitimasjons- og rapporteringsregler, som særlig følger av skatte- og avgiftslovgivningen. Slike rene legitimasjons- og rapporteringsregler er ofte svært detaljerte og henger i stor grad sammen med de materielle bestemmelsene i det aktuelle regelverket.
Innhold og oppbygning
Loven er bygd opp som en prinsippbasert rammelov, hvor øvrige lovbestemmelser bygger på de ti grunnleggende bokføringsprinsippene i § 4.
Loven tar utgangspunkt i den pliktige regnskapsrapporteringen som bokføringen skal etablere grunnlag for utarbeidelse og kontroll av (jf. § 3). Det stilles krav til spesifikasjoner som må eksistere som grunnlag for den pliktige regnskapsrapporteringen, (jf. § 5), opplysninger som må bokføres for å kunne utarbeide spesifikasjonene (jf. §§ 7 til 9), og dokumentasjon som må ligge til grunn for å underbygge bokføringen (jf. § 10 og 11).
I tillegg inneholder loven bestemmelser om kontrollspor (jf. § 6), språk (jf. § 12), oppbevaring mv. (jf. §§ 13 og 13 b), bistandsplikt (jf. § 14) og straff (jf. § 15).
Loven inneholder ikke bestemmelser om intern kontroll og er forsøkt gjort teknologinøytral.
Ikrafttredelse
Loven erstattet tidligere bokføringsregler i lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. kapittel 2 og regnskapsloven kapittel 2.
Loven trådte i kraft 1. januar 2005, men med en overgangsbestemmelse, slik at tidligere bokføringsregler kunne anvendes frem til 1. januar 2006 eller første dag i et avvikende regnskapsår som startet i kalenderåret 2006. Se nærmere om dette i kommentarene til § 17.
Endringer
FIN ba i et brev av 13. november 2007 (jf. Delrapport II punkt 1) Bokføringsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse om å foreta en gjennomgang av loven med forskrifter og vurdere behovet for endringer. Bokføringsstandardstyret avga tre delrapporter til FIN:
Delrapport I: Godkjenningsordning for kassasystemer (25. september 2008). Forslag til nytt regelverk for kassasystemer ble sendt på høring 15. februar 2012, og lovforslaget ble fremmet i Prop. 120 LS (2014–2015) kapittel 16. Ny § 10 a ble tilføyd ved lov 19. juni 2015 nr. 53 om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring, i kraft 1. januar 2019.
Delrapport II: Forslag til endringer i bokføringsloven og bokføringsforskriften (31. oktober 2008). Lovforslagene ble fremmet i Prop. 107 L (2011–2012) kapittel 2 og gjennomført ved lov 22. juni 2012 nr. 35 om endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven m.m. Enkelte endringer trådte i kraft 1. juli 2012, mens øvrige endringer trådte i kraft for regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2012. Endringene er kommentert i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene i loven.
Delrapport III: Forslag til endringer i bokføringsforskriften (24. april 2009).
Andre endringer og tilføyelser som kun vedrører enkelte bestemmelser i loven, omtales i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene.
Forskrifter
Loven inneholder en rekke hjemler for FIN til å fastsette nærmere regler og gjøre unntak i forskrift. Disse omtales der det er aktuelt.
Av generell betydning er adgangen etter § 16 til å gi forskrifter som utfyller bestemmelsene i loven, og fastsette ytterligere krav når det finnes nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. Forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften) gir slike utfyllende bestemmelser, unntak og ytterligere krav.
God bokføringsskikk
Det følger av § 4 nr. 10 at bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med den ulovfestede rettslige standarden god bokføringsskikk. Av særlig betydning er norske bokføringsstandarder (NBS) og uttalelser om god bokføringsskikk (GBS) fra Bokføringsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse.
Skattedirektoratet publiserer prinsipputtalelser, meldinger og kunngjøringer om direktoratets forståelse av bokføringsloven med forskrifter. Disse dokumentene tillegges betydelig vekt i vurderingen av hvordan reglene skal forstås, og hva som anses som god bokføringsskikk.
Litteratur
Utdypende kommentarer finnes i Jan Terje Kaaby, Bokføringsloven. Med kommentarer til lov, forskrifter og god bokføringsskikk, 3. utg., Fagbokforlaget, 2020 (forkortet Kaaby (2020)).