Lov om deponering i gjeldshøve [deponeringslova]

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Møt forfatterne

Jacob Danbolt Ajer

Rådgiver, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Stjernenote

Lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve (deponeringslova eller depl.) gir regler om skyldneres rett til å deponere penger eller verdipapirer med den virkning at skyldneren (debitor) stilles som om han eller hun hadde oppfylt sin forpliktelse overfor kravshaveren (kreditor). At penger eller verdipapirer deponeres, betyr at pengene eller verdipapirene overlates til en annen, gjerne en bank. Ved deponering etter deponeringslova plasseres pengene eller verdipapirene i Norges Bank, se § 1 første ledd.

Loven hører under Finansdepartementet (FIN).

Formålet med loven er å gi skyldnere en utvei når skyldneren ikke får betalt til kravshaveren på vanlig måte.

Loven ble til i sammenheng med lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev (gjeldsbrevlova) og har samme forarbeider som denne. Forarbeidene til loven er NUT 1935: 1, Ot.prp. nr. 38 (1938) og Innst. O. nr. VI (1939).

Loven er et resultat av nordisk lovsamarbeid, se NUT 1935: 1, hvor den historiske bakgrunnen for loven er beskrevet. Deponeringslova har derfor mye til felles med lovene om deponering i Danmark, Sverige og Finland. Den svenske lag (1927:56) om nedsättning av pengar hos myndighet og den finske lag 9.10.1931/281 om deponering av pengar, värdeandelar, värdepapper eller handlingar som betalning eller till befrielse från annan fullgörelseskyldighet skiller seg noe fra den norske loven. Den danske lovbekendtgørelse nr. 339 af 02/04/2014 om skyldneres ret til at frigøre sig ved deponering (deponeringsloven) er nesten identisk med den norske deponeringsloven, og lovene tolkes på samme måte.

Loven er bare endret én gang: Paragraf 8 ble tilføyd ved lov 6. juli 1957 nr. 8.

Norges Bank er som nevnt eneste deponeringssted etter loven. I NOU 2017: 13 punkt 24.6 foreslo Sentralbanklovutvalget at det ble utredet å legge deponeringssaker ut av Norges Bank, ettersom oppgavene etter deponeringsloven har lite til felles med bankens øvrige virksomhet. I Prop. 97 L (2018–2019) punkt 9.5.4 skrev departementet at det ikke ville forslå endringer i ordningen «på nåværende tidspunkt». Det er pr. juni 2023 ikke kjent at en slik endring utredes.

Det er ikke gitt noen forskrifter med hjemmel i loven. Etter § 2 andre ledd kan departementet gi ytterligere regler om hva Norges Bank skal gjøre med verdipapirer som deponeres. Pr. juni 2023 er det ikke gitt slike regler.

Reglene om deponering etter deponeringslova er blant annet beskrevet i Trygve Bergsåker, Pengekravsrett, 4. utg., Gyldendal, 2020, kapittel X.3.4 og i Viggo Hagstrøm mfl., Obligasjonsrett, 3. utg., Universitetsforlaget, 2021, kapittel 31.