Frode Elgesem
Lagdommer, Borgarting lagmannsrett
Lagdommer, Borgarting lagmannsrett
Fagdirektør, Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv
Lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) regulerer større virksomheters arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold. Hovedformålet med loven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. I tillegg har loven til formål å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, jf. også korttittelen (åpenhetsloven). Virkemidlene for å oppnå disse formålene består henholdsvis av en plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger i § 4 og to informasjonsplikter (redegjørelsesplikten i § 5 og retten til informasjon i § 6).
De viktigste forarbeidene er Prop. 150 L (2020–2021) og Etikkinformasjonsutvalgets utredning Åpenhet om leverandørkjeder. Forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger fra høsten 2019.
Loven bygger på internasjonale retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift fra FN og OECD. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights, UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv er de sentrale rammeverkene. Sammen med OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv er disse rammeverkene også viktige kilder for å tolke loven.
Tankegodset som ligger bak åpenhetsloven, går tilbake til 1970-tallet. Lenge var tanken om at næringslivet hadde et selvstendig ansvar med hensyn til menneskerettighetene, sterkt omstridt. Normutviklingen tok fart gjennom oppnevnelsen av professor John Ruggie som spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter i FN i 2005. Ruggie utviklet rammeverket «protect, respect and remedy», som ble operasjonalisert gjennom FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). UNGP fikk enstemmig tilslutning i FNs menneskerettighetsråd i 2011. UNGP bygger på (i) statens ansvar for å sikre menneskerettighetene, (ii) næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene og (iii) behovet for tilgang til effektive klage- og oppreisningsmekanismer. Statens ansvar for å sikre menneskerettighetene innebærer blant annet å ha lover som er rettet mot, eller i praksis fører til, at selskaper respekterer menneskerettighetene, og jevnlig vurdere om lovverket er tilpasset dette formålet. Åpenhetsloven kan anses som et ledd i statens ansvar for å sikre menneskerettighetene gjennom lovgivning. Frode Elgesem og Njål Høstmælingen, Næringsliv og menneskerettigheter, Universitetsforlaget 2019, gir en innføring i UNGP.
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv er en del av OECDs erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper, som ble vedtatt i 1976. Retningslinjene er anbefalinger fra myndigheter til selskaper som opererer i eller fra OECD-land, og andre land som har sluttet seg til retningslinjene. De er oppdatert flere ganger og ble sist revidert i juni 2023, da flere kapitler ble revidert betydelig. Det gjelder særlig kapittel VI om miljø og kapittel IX om vitenskap, teknologi og innovasjon. Forrige revisjon av retningslinjene var i 2011, da retningslinjene fikk et eget kapittel om menneskerettigheter som skal samsvare med UNGP. Det ble også da innarbeidet generelle anbefalinger om aktsomhetsvurderinger i kapittel II med hensyn til forhold som er forbundet med negative konsekvenser. Kravet til aktsomhetsvurderinger i åpenhetsloven samsvarer i stor grad med de generelle forventningene om aktsomhetsvurderinger i OECDs retningslinjer på områdene loven gjelder.
Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger i åpenhetsloven ble utformet basert på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Denne veilederen er derfor, sammen med forarbeidene, en viktig kilde for å tolke loven. Veilederen skal hjelpe bedrifter til å forstå og gjennomføre aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv, slik det er beskrevet i retningslinjene. Det er enkelte ulikheter mellom begrepsbruk i loven og OECDs veileder, samt enkelte feil i den norske oversettelsen av OECD-veilederen, som ikke har offisiell status.
Departementet skriver i Prop. 150 L (2020–2021) at plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger i åpenhetsloven i størst mulig grad tolkes i tråd med OECDs retningslinjer, og at lovbestemmelsen og merknaden til denne derfor må suppleres av det som følger av OECDs veileder. OECDs veiledere er dynamiske dokumenter og vil kunne endres over tid. Det er altså viktig at virksomhetene holder seg oppdatert og følger de til enhver tid nyeste versjonene av veiledere og retningslinjene, jf. Prop. 150 L (2020–2021) s. 64–65. Det er de oppdaterte retningslinjene fra juni 2023 som må legges til grunn i det videre arbeidet med å etterleve åpenhetsloven. Anbefalingene om aktsomhetsvurderinger i kapittel II ble utdypet i oppdateringen av retningslinjene og er nå i bedre samsvar med OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (2018). Det ble også gjort enkelte presiseringer i oppdateringene i kapittel IV om menneskerettigheter og kapittel V om sysselsetting og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Dette kommenteres nærmere under de relevante bestemmelsene. Sektorveilederne er tilgjengelig på nettsidene til OECD. Enkelte er oversatt til norsk og er tilgjengelig på nettsidene til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Loven hører under Barne- og familiedepartementet (BFD). Dette henger sammen med at forbrukerspørsmål ligger under BFD.
Etikkinformasjonsutvalget ble oppnevnt 1. juni 2018 for å utrede om det er mulig og hensiktsmessig å pålegge næringsdrivende å gi informasjon til forbrukere og organisasjoner om hvilke produksjonssteder som benyttes i vareproduksjonen, og hvordan næringsdrivende arbeider med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeden. Utvalgets vurderinger skulle ses opp mot relevant nasjonalt regelverk, EØS-retten, WTO-forpliktelser og annet internasjonalt regelverk Norge er bundet av, jf. Utredning av det juridiske handlingsrommet for en lov om etikkinformasjon (2017) ved Simonsen Vogt Wiig. Etikkinformasjonsutvalgets mandat ble 27. august 2019 utvidet ved at utvalget ble bedt om å utrede et konkret lovforslag.
Bakgrunnen for utredningen og lovarbeidet var to anmodningsvedtak fra Stortinget som kom i etterkant av Innst. 384 S (2015–2016) fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag 58 S (2015–2016) om oppretting av lov om etikkinformasjon. Innstillingen viste til betydningen av retten til informasjon om miljøpåvirkning i miljøinformasjonsloven. I anmodningsvedtak nr. 890 (2015–2016) av 13. juni 2016 ba Stortinget regjeringen «utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner». I anmodningsvedtak nr. 200 (2017–2018) av 12. desember 2017 ba Stortinget regjeringen om å
«nedsette et utvalg med bred representasjon som skal utrede en eventuell lov om etikkinformasjon, dens virkeområde, hva loven skal omfatte og hvem den skal gjelde for. Utvalget bør i tillegg vurdere hvordan en lov om etikkinformasjon kan sikre forbrukernes og organisasjoners rett til informasjon ut over lover og andre verktøy som finnes i dag».
Etikkinformasjonsutvalget la i sin utredning frem forslag til en lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger (åpenhetslov). Rapporten og lovutkastet var enstemmig vedtatt av utvalget, med unntak av en mindretallsdissens til forslag om krav til offentliggjøring av informasjon om produksjonssteder og forslag om adgangen til å fremsette informasjonskrav muntlig.
Barne- og familiedepartementet innhentet en konsekvensutredning av forslaget til ny åpenhetslov. Utvalgsrapporten ble sendt på alminnelig høring fra 19. desember 2019 til 23. mars 2020. Proposisjonen, Prop. 150 L (2020–2021), ble lagt frem av Barne- og familiedepartementet 9. april 2021 og ble godkjent i statsråd samme dag. Åpenhetsloven ble vedtatt 18. juni 2021 og trådte i kraft 1. juli 2022.
Oslo Law Review hadde i februar 2024 en spesialutgave om samfunnsansvar og åpenhetsloven med fagartikler om utviklingen fra retningslinjer til regelverk og spørsmål rundt styreansvar og aksjonæransvar i lys av åpenhetsloven og annen rettsutvikling.