Cecilie Ingjerd Karlson
spesialrådgiver, Stortinget
spesialrådgiver, Stortinget
Lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken (husbankloven) hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Loven etterfølger tidligere lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, som ble opphevet da den nye loven trådte i kraft 1. januar 2010. Forarbeidene til loven er Ot.prp. nr. 6 (2008–2009) Lov om Husbanken og Innst. O. nr. 53 (2008–2009).
Loven viderefører i store trekk loven fra 1946. Den er en fullmaktslov som gir det formelle grunnlaget for styring og organisering av Husbanken. Husbanken skal gjennomføre den politikken regjeringen fører og som blant annet blir vedtatt i de årlige statsbudsjettene. Kommunene er en helt sentral samarbeidspartner for å nå de boligpolitiske målene. De økonomiske virkemidlene som Husbanken forvalter, er rettslig forankret i forskrifter.
Loven ble første gang endret ved lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte. I § 1 andre ledd ble ordet «bustøtte» tilføyd, mens det ble gjort en endring i § 9. Paragrafene 10, 11 og 12 ble opphevet. Disse bestemmelsene gjaldt bostøtte, som ved ikrafttredelsen av bostøtteloven blir regulert i denne loven. Samtidig ble daværende § 13 flyttet til «tom» § 10. Forarbeidene til bostøtteloven er Prop. 76 L (2011–2012) Lov om bustøtte (bustøttelova) og Innst. 323 L (2011–2012). Endringene trådte i kraft samtidig som bostøtteloven, 1. januar 2013.
Loven ble igjen endret ved lov 21. juni 2017 nr. 96 om endringar i husbankloven (handsaming av personopplysningar). Kommunene og Husbanken fikk ved lovendringene rettslig grunnlag for å hente inn en rekke personopplysninger og bruke disse til å behandle søknader om lån og tilskudd, uten at det er nødvendig med samtykke fra søkeren. Loven fikk også nye hjemler for å hente inn oppdaterte personopplysninger og for å kontrollere personopplysninger, for bedre å kunne avdekke om utbetalinger har skjedd på feilaktig grunnlag. Husbanken fikk samtidig hjemmel for å behandle personopplysninger til statistikk- og analyseformål, til å lagre personopplysninger til forskningsformål og til å bruke personopplysninger til nødvendig testing, feilsøking og feilretting i Husbankens digitale saksbehandlingssystemer. Endringene trådte i kraft 1. juli 2017. Forarbeidene til endringsloven er Prop. 118 L (2016–2017) Endringar i husbankloven (handsaming av personopplysningar) og Innst. 423 L (2016–2017).
Husbanken er Kommunal- og distriktsdepartementets underliggende etat. Husbanken forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, ulike tilskudd og lån. Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet og å bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en egnet bolig. Videre skal Husbanken stimulere til at det blir bygget tilgjengelige og miljøvennlige boliger og bomiljøer. Husbanken skal også stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse.
Husbankens primære rolle er å støtte opp om kommunenes strategiske og operative arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, både økonomisk og faglig. Husbanken har tett dialog med alle kommuner, slik at hver enkelt kommune får et helhetlig tilbud tilpasset deres behov. Tilbudet består av økonomiske virkemidler, veiledning, digitale plattformer, arrangementer, informasjon, opplæring og nettverk. Husbankens rolle og oppgaver er nærmere beskrevet i Prop. 132 L (2021–2022) Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Husbankens årsrapporter inneholder også mye informasjon om Husbanken og dens virksomhet.
Jardar Sørvoll, Husbanken og boligpolitikken 1996–2021. En jubileumsbok, Cappelen Damm Undervisning, 2021, inneholder også mye relevant informasjon.