Tore Fjørtoft
Partner, Advokatfirmaet Schjødt
Partner, Advokatfirmaet Schjødt
Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Schjødt
Partner, Advokatfirmaet Schjødt
Partner, Advokatfirmaet Schjødt
Selskapsloven 21. juni 1985 nr. 83 har regler for ansvarlig selskap (ANS) og kommandittselskap (KS), herunder for underkategoriene selskap med delt ansvar (DA) og indre selskap (IS). Hvilken kategori et bestemt selskap tilhører – og dermed også hvilke regler som gjelder – beror dels på ansvarsformen, dels på om selskapet fremstår som et selskap overfor omverdenen. Dersom selskapsdeltakerne samlet sett hefter for de totale selskapsforpliktelsene, er vi som utgangspunkt innenfor selskapsloven. I motsatt fall foreligger det et aksjeselskap eller en annen sammenslutning med begrenset deltakeransvar.
Ansvarlig selskap er prinsipielt den alminnelige selskapsformen i norsk rett: Det er denne selskapsform man står overfor hvis det ikke er noenlunde klare holdepunkter for noe annet, jf. Rt-1983-1401. En annen sak er at det i praksis er aksjeselskapsformen som dominerer.
Selskapsloven har tradisjonelt ligget under Justisdepartementet, men ble 1. januar 2014 flyttet til Nærings- og fiskeridepartementet.
Før selskapsloven var ansvarlige selskaper ikke undergitt noen alminnelig selskapslovgivning. Reglene var utviklet gjennom praksis og teori. Hovedlinjene ble videreført i selskapsloven. Kommandittselskaper ble tidligere regnet som en variant av ansvarlig selskap, bortsett fra kommandittaksjeselskapet. Sistnevnte var regulert i lov 6. juli 1957 nr. 5 om kommandittaksjeselskaper. I selskapsloven er begrepet «kommandittselskap» gitt et innhold som gjør at det dekker både det vanlige kommandittselskapet og kommandittaksjeselskapet, sistnevnte først og fremst kjennetegnet ved sin fast bestemte kapital. Om rettstilstanden før selskapsloven vises det ellers til NOU 1980: 19 kapittel III.
De sentrale lovforarbeidene er Ot.prp. nr. 47 (1984–85) Om lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) og NOU 1980: 19 Lov om selskaper m.v. Selskapsloven er blitt endret en rekke ganger siden vedtakelsen, men har ikke vært gjenstand for noen helhetlig revisjon. Endringene har stort sett skjedd i tilknytning til endringer i annen lovgivning, og har i liten grad berørt sentrale deler av loven.
En viss modernisering av loven har funnet sted ved at det er lagt til rette for bruk av elektronisk kommunikasjon og avholdelse av elektroniske møter, jf. lov 21. desember 2001 nr. 117 om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon, jf. Ot.prp. nr. 9 (2001–2002) og Ot.prp. nr. 108 (2000–2001), og lov 28. mai 2021 nr. 51 om endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav), jf. Prop. 140 L (2020–2021). Videre er det på bakgrunn av Prop. 131 LS (2022–2023) vedtatt regler om kjønnsbalanse i styrene til selskaper der alle deltakerne er juridiske personer, og som har flere enn tretti ansatte eller samlede drifts- og finansinntekter på over 50 millioner kroner, jf. selskapsloven §§ 2-13 a og 2-13 b.
De to eneste forskriftene som er gitt i medhold av loven, er forskrift 24. august 2017 nr. 1279 til selskapslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer og forskrift 20. desember 2023 nr. 2131 om overgangsordning for krav til kjønnssammensetning i styret i foretak.
Det finnes ikke større norske rettsvitenskapelige arbeider om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper fra nyere tid. Fra tiden før selskapsloven er standardverket doktoravhandlingen til Mads Henry Andenæs, Sameier og selskaper. Sameier. Ansvarlige selskaper. Kommandittselskaper. Partrederier, Bedriftsøkonomens Forlag, 1977. En annen doktoravhandling som gjør rede for selskapsbegrepets rammer, er Ernst Nordtveit, Oppdragssamarbeid. Joint ventures i oppdragsindustri, entreprenørverksemd og forsking og utvikling, Alma Mater forlag, 1992.
En oversiktspreget fremstilling er gitt i Tore Fjørtoft, «Sammenslutningsrett», i Harald Irgens-Jensen (red.), Knophs oversikt over Norges rett, 16. utgave, Universitetsforlaget, 2024 s. 419–424. For en grundigere fremstilling om ansvarlige selskaper og indre selskaper, se Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 7. utgave ved Asle Aarbakke og Magnus Aarbakke, Universitetsforlaget, 2010.
Av andre systematiske fremstillinger som også behandler andre selskapsformer, nevnes
Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, eget forlag, 2007
Tore Bråthen, Selskapsrett, 7. utgave, Fagbokforlaget, 2022
Ole Gjems-Onstad, Valg av selskapsform, 5. utgave, Gyldendal, 2013
Geir Woxholth, Selskapsrett, 8. utgave, Gyldendal, 2024
De enkelte paragrafene i loven er kommentert i Geir Woxholth, Selskapsloven med kommentarer, 6. utgave, Gyldendal, 2005. Stille selskap er behandlet i artikkelen Gudmund Knudsen, «Stille selskap og stille deltakere. Noen spørsmål», i Gudmund Knudsen, Kristin Normann og Geir Woxholth (red.), Selskap, kontrakt, konkurs og rettskilder. Festskrift til Mads Henry Andenæs 70 år, Gyldendal Akademisk, 2010 s. 111–124.
Det foreligger en del rettspraksis knyttet til ansvarlige selskaper, indre selskaper og kommandittselskaper, også fra Høyesterett. Det er imidlertid et fåtall av sakene som direkte gjelder tolkningen av selskapsloven. Sakene gjelder for en stor del andre rettsområder, som skatterett, sivilprosess og jordskifte.