Lov 29. juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet (frivillighetsregisterloven) hører under Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Loven inneholder regler om registrering av frivillig virksomhet i Frivillighetsregisteret, som er et offentlig register under Brønnøysundregistrene. Registeret er offentlig tilgjengelig og søkbart for enhver uten betaling av gebyr.

Forarbeidene til frivillighetsregisterloven er NOU 2006: 15, Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) og Innst. O. nr. 93 (2006–2007).

Loven trådte i kraft 1. desember 2008.

De viktigste forskriftene til frivillighetsregisterloven er forskrift 15. oktober 2008 nr. 1214 til lov om register for frivillig virksomhet, forskrift 11. desember 2015 nr. 1668 om gebyr til Brønnøysundregistrene, forskrift 23. oktober 2018 nr. 1600 om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og forskrift 5. desember 2022 nr. 2124 om grasrotandel.

Det er lite juridisk litteratur om reglene i frivillighetsregisterloven. En oversikt over reglene finnes i Marit Wenda Kjørsvik, «Kommentar til frivillighetsregisterloven». Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata.

Pr. februar 2023 er det ingen rettspraksis knyttet til reglene i frivillighetsregisterloven. Det foreligger imidlertid offentlig tilgjengelig praksis fra Frivillighetsregisternemnda som kan være egnet til å belyse reglene, selv om nemndas praksis bare kan tillegges begrenset rettskildemessig vekt.

Reglene i frivillighetsregisterloven gir organisasjoner som driver frivillig virksomhet, rett, men ikke plikt, til å registrere seg i Frivillighetsregisteret. Frivillighetsregisteret er ett av flere offentlige registre over organisasjoner i Norge og er nær knyttet til Enhetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven § 5. Frivillighetsregisterloven må ses i sammenheng med reglene i de øvrige registrene som administereres i Brønnøysundregistrene, særlig i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) §§ 5 og 6. I tillegg må reglene i frivillighetsregisterloven ses i sammenheng med det regelverket som gjelder for den aktuelle organisasjonsformen som skal registreres, og de relevante registrene for den aktuelle organisasjonsformen. For aksjeselskaper er dette først og fremst lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 3-1 og lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) § 2-1 første ledd nr 1. Reglene for stiftelser er regulert i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven), som også inneholder regler om et eget stiftelsesregister, jf. stiftelsesloven § 8. Stiftelser som ikke er næringsdrivende etter stiftelsesloven § 4 andre og tredje ledd, kan ikke registreres i Foretaksregisteret, jf. forutsetningsvis foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 5.

Foreningsretten er, til forskjell fra aksjeselskapsretten og stiftelsesretten, ulovfestet. For å avgjøre foreningers rettsforhold, deriblant spørsmålet om etablering av foreninger som en selvstendig juridisk person, må det ses hen til den ulovfestede foreningsretten. Et utvalg leverte en utredning med utkast til lov om foreninger 21. juni 2021. Forslaget er pr. mars 2023 til behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet. Foreninger som er næringsdrivende, eller som har til formål å drive næringsvirksomhet, kan registrere seg i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 6. Andre foreninger har ikke registreringsrett i Foretaksregisteret. Normalt vil dermed verken stiftelser eller foreninger som driver frivillig virksomhet, være registreringsberettiget i Foretaksregisteret.

Bakgrunn for opprettelsen av Frivillighetsregisteret

Opprettelsen av Frivillighetsregisteret må ses i sammenheng med frivillighetens betydning i det norske samfunnet. Dugnadstradisjonen har lange røtter i Norge. Allerede i 1934 ble det opprettet et offentlig frivillighetsregister med hjemmel i lov 1. juni 1934 nr. 1 om foreningsregister. Bakgrunnen var særlig Den Norske Sjømannsmisjons vanskeligheter ved eiendomsoverdragelser i USA, der en forening måtte ha offentlig autorisasjon for at dens rettshandlinger skulle være bindende. Registeret fikk imidlertid liten oppslutning og ble opphevet ved lov 8. januar 1982 nr. 1.

I august 2005 oppnevnte Kultur- og kirkedepartementet en arbeidsgruppe under ledelse av professor Geir Woxholth for å utrede et frivillighetsregister. Arbeidsgruppen avga sin utredning med forslag til regler i NOU 2006: 15 Frivillighetsregister. I NOU 2006: 15 punkt 3.2 pekes det særlig på fire grunner til å opprette et eget frivillighetsregister. For det første pekes det på behovet for en opplysningsbank som kan forberede og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige tilskuddsordninger (opplysingsbankfunksjonen). For det andre vil et slikt register gi myndighetene bedre informasjon om frivillig sektor og dermed bedre grunnlag for den offentlige politikken (politikkutformingsfunksjonen). For det tredje pekes det på at et offentlig register vil bidra til å legitimere frivillig virksomhet som en viktig og selvstendig del av samfunnet, ved siden av offentlig og privat sektor (legitimeringsfunksjonen). Til sist pekes det på at en slik registrering av data vil gi bedre forhold for statistikk og forskning om frivillig virksomhet (forskningsfunksjonen).

Departementet var i Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) enig i at disse hensynene talte for opprettelsen av et eget register, selv om forskningsfunksjonen tones noe ned. Departementet pekte også på at registeret må ha bred oppslutning for å kunne realisere formålene, og at det derfor må være enkelt å bruke. I tillegg presiserte departementet at Frivillighetsregisteret ikke skal ha en overvåkingsfunksjon, se Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) punkt 3.3.

Som fremhevet i Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) s. 6 er det frivillige organisasjonssamfunnet svært mangfoldig, med store variasjoner i oppbygging, størrelse og medlemsmasse. Frivilligheten har stor innvirkning på retningen og innholdet i samfunnsutviklingen, men er også en betydelig økonomisk aktør, med en betydelig økonomisk samfunnsverdi. Ifølge undersøkelser gjort av Frivillighet Norge tilsvarer arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge 142 000 årsverk, og 58 prosent av befolkningen over 15 år har gjort frivillig arbeid det siste året (Frivillighetsbarometeret 2022). Frivillig arbeid bidro med verdiskaping tilsvarende 78 milliader kroner i 2018, og 78 prosent av befolkningen er med i minst én frivillig organisasjon, ifølge Frivillighet Norge. Selv om frivilligheten er viktig også for samfunnsutviklingen, er det et grunnleggende prinsipp at den frivillige aktiviteten er selvstendig, hvor myndighetenes rolle er å legge til rette for bred deltakelse fremfor å sette konkrete mål (Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken)

Registreringsberettigede etter Frivillighetsregisterloven

Reglene om hvem som er registreringsberettiget i Frivillighetsregisteret, fremgår av frivillighetsregisterloven §§ 3 til 5.

Frivillighetsregisterloven § 5 fastslår at organisasjonen må være en egen juridisk enhet som er registrert i Enhetsregisteret etter reglene i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (Enhetsregisterloven), for at den skal være registreringsberettiget i Frivillighetsregisteret. Dette kravet innebærer indirekte at organisasjonene også må oppfylle de krav som gjelder for den enkelte organisasjonsformen for å registreres i Enhetsregisteret, og dermed også indirekte for å registreres i Frivillighetsregisteret. Se nærmere i kommentarene til § 5.

Det er imidlertid ikke enhver organisasjonsform som gir rett til registrering i Frivillighetsregisteret. Frivillighetsregisterloven § 4 fastslår hvilke registreringsenheter som kan registreres. Både foreninger, stiftelser og aksjeselskaper kan registreres i Frivillighetsregisteret, jf. § 4, men med noe ulike krav basert på organisasjonsform, se nærmere i kommentarene til § 4. Andre selskapsformer kan ikke registreres i Frivillighetsregisteret.

Den sentrale betingelsen for registrering er at organisasjonen må drive med «frivillig virksomhet». «Frivillig virksomhet» er definert i § 3 første ledd som «aktiviteter som ikke er fortjenestebasert». Det er presisert i § 3 andre ledd at aktiviteter som organiseres av det offentlige, og aktiviteter som er basert på samvirkeprinsipper og omfattes av lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven), ikke anses som frivillig virksomhet i Frivillighetsregisterlovens forstand. I tillegg er det inntatt en snever begrensning i § 3 tredje ledd som gir grunnlag for å nekte registrering for frivillig virksomhet som «ikke anses allmennyttig». Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil for å unngå at registeret brukes for å legitimere aktiviteter som er klart samfunnsskadelig, og er ikke ment som en kontroll av frivilligheten fra myndighetenes side jf. Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) s. 55 Registreringsnekt på dette grunnlaget kan bare skje i «særskilte tilfeller», jf. § 3 tredje ledd. Se nærmere i kommentarene til § 3.

For å registreres i Frivillighetsregisteret kreves det også at organisasjonen har et styre, jf. § 5 andre punktum, og at den ikke deler ut midler til fysiske personer, jf. § 4 andre ledd. Se nærmere i kommentarene til §§ 4 og 5.

Fordeler med å registrere enheten i Frivillighetsregisteret

Fra myndighetenes side er det ønskelig at frivillige organisasjoner registrerer seg i Frivillighetsregisteret, slik at registeret gir et så reelt bilde av frivilligheten i Norge som mulig, se særlig Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) punkt 3.3. Dette er viktig for å synliggjøre frivilligheten som en tredje sektor i samfunnet, ved siden av offentlig og privat sektor, og for å kunne benytte informasjonen fra registeret til å legge til rette for det offentliges politikk i frivillighetssektorene.

For organisasjonene vil registrering både kunne være en forutsetning for ulike støtteordninger og kunne bidra til å gi organisasjonen legitimitet utad.

Organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke om å delta i Norsk Tippings grasrotandel etter reglene i forskrift 5. desember 2022 nr. 2124 om grasrotandel, og de kan søke om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner etter reglene i forskrift 23. oktober 2018 nr. 1600 om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Det kan også være ulike offentlige og private tilskuddsordninger som forutsetter registrering i Frivillighetsregisteret. Eksempelvis ble det fastsatt som et krav i forskrift 10. februar 2022 nr. 235 om tilskuddsordning til frivillighetssektoren som følge av covid-19 § 2 at støtte forutsetter registrering i Frivillighetsregisteret.

Praktisk gjennomføring av registrering i Frivillighetsregisteret:

Frivillighetsregisterloven inneholder administrative bestemmelser for praktisk gjennomføring av registrering i Frivillighetsregisteret. Ettersom mange frivillige organisasjoner er små, uten særlige administrative ressurser, har et sentralt hensyn ved gjennomføring av frivillighetsregisterloven vært at registreringen i registeret skal være enkel å gjennomføre, se særlig Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) punkt 3.3.

Et grunnleggende vilkår for å registreres i Frivillighetsregisteret er at registreringsenheten er registrert i Enhetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven § 5. Selv om Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret er ulike registre, er de samlokalisert ved Brønnøysundregistrene. Enheten kan dermed registreres i begge registre samtidig, gjennom å benytte Samordnet registermelding. Nettskjemaet kan også benyttes for enheter som allerede er registrert i Enhetsregisteret, og som vil registreres i Frivillighetsregisteret. Det er også mulig å registres i Frivillighetsregisteret ved å benytte skjema på papir. I så fall må skjema for tillegg for registrering i Frivillighetsregisteret benyttes. Ved registrering gjennom bruk av papirskjema må det påregnes lengre saksbehandlingstid.

Frivillighetsregisterloven inneholder også regler om hvilke opplysninger som skal dokumenteres i forbindelse med registeringen, jf. § 8 og kommentarene til bestemmelsen. Dersom enheten er registrert i Enhetsregisteret fra før, er det normalt tilstrekkelig å dokumentere opplysningene ved å legge ved vedtekter og protokoll som viser valg av styre, med mindre dette er registert fra før. Hvis enheten skal registreres i både Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret, må også stiftelsesdokumentet legges ved.

Regler om registreringsgebyr og årsavgift er gitt i forskrift 15. oktober 2008 nr. 1214 til lov om register for frivillig virksomhet §§ 8–10. Registrering i Frivillighetsregisteret er pr. mars 2023 gratis, og det er ingen årsavgift knyttet til registreringen. Også Enhetsregisteret er pr. mars 2023 gratis både for registrering, endring og sletting av enheter. Det er heller ikke knyttet gebyr til søk i Frivillighetsregisteret pr. mars 2023.

Opplysninger som skal registreres i Frivillighetsregisteret

Ettersom registrering i Enhetsregisteret er en betingelse for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. § 5, skal de opplysninger som kreves etter enhetsregisterloven §§ 5 og 6, inngå i registreringen dersom det sendes inn felles registrering.

Samtlige enheter som skal registreres i Enhetsregisteret, må melde inn følgende opplysninger ved førstegangsregistrering, jf. enhetsregisterloven § 5:

«a. Enhetens foretaksnavn eller navn.

b. Enhetens adresse.

c. Organisasjonsform.

d. Formål (art/bransje).

e. Stiftelsestidspunktet.

f. Daglig leder, forretningsfører, innehaver eller tilsvarende kontaktperson; dersom dette er en juridisk person, må det i tillegg oppgis en fysisk person som kontaktperson.»

I tillegg til de krav som oppstilles i enhetsregisterloven § 5, fremgår det enkelte opplysninger som skal meldes til Enhetsregisteret «om de finnes», jf. enhetsregisterloven § 6. Dette gjelder opplysninger om

«a. Deltakere med ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser.

b. – – –

c. Styremedlemmer.

d. Revisor.

e. Regnskapsfører.

f. Signatur.

g. Prokura.

h. Norsk representant for utenlandsk enhet.

i. Enhetens ansvarskapital.

j. Antall ansatte.

I tillegg til opplysninger nevnt i §§ 5 og 6 første ledd som meldes til Enhetsregisteret av enheten selv eller av tilknyttet register, skal det registreres opplysninger om enhetens status, næringskode og institusjonell sektorkode. Opplysninger om telefonnummer, telefaxnummer og andre elektroniske adresser samt opplysninger av administrativ karakter kan også registreres.»

Før en enhet kan bli registrert i Frivillighetsregisteret skal det alltid registreres opplysninger om enhetens styre, jf. frivillighetsregisterloven § 5. Dette er for at Frivillighetsregisteret skal ha en kontaktperson de skal kunne forholde seg til, dersom det eksempelvis er behov for ytterligere opplysninger i forbindelse med registreringen, jf. særlig Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) punkt 8.1.1. Se nærmere i kommentarene til § 5.

En organisasjon som driver frivillig virksomhet, kan ha en relasjonell tilknytning til andre organisasjoner, eksempelvis dersom organisasjonen har flere organisasjonsledd som består av flere selvstendige enheter. Slik tilknytning mellom enheter skal registreres, jf. frivillighetsregisterloven § 6 første ledd. Det er sentralleddet som skal melde om tilknytninger til Frivillighetsregisteret. Nærmere retningslinjer for registrering av tilknytning til en gruppe enheter er fastsatt i forskrift om register for frivillig virksomhet § 4 b. Brønnøysundregistrene har utarbeidet en egen veiledning for sentrale virksomheter ved innmelding av «tilknytninger mellom enheter» i Frivillighetsregisteret (sist lest 27. januar 2023). Se nærmere i kommentarene til § 6.

Opplysninger som kan registreres i Frivillighetsregisteret

Frivillighetsregisterloven inneholder regler som gir organisasjonene rett, men ikke plikt til å registrere vedtekter og årsregnskap.

Retten til å registrere vedtekter i Frivillighetsregisteret fremgår av frivillighetsregisterloven § 6 andre ledd. Dersom foreningen ønsker å benytte seg av muligheten til å registrere vedtektene i Frivillighetsregisteret, stilles det visse nærmere angitte krav til hvilke opplysninger vedtektene skal inneholde, jf. § 6 andre ledd. Foreningen har ved registrering av vedtektene også plikt til å sørge for at eventuelle vedtektsendringer blir registrert, jf. § 10 andre punktum. Se nærmere i kommentarene til §§ 6 og 10.

Grunnen til at det bare er foreninger som er gitt anledning til å registrere vedtektene i Frivillighetsregisteret, er at deres vedtekter ikke er offentlig tilgjengelig andre steder, med mindre foreningen er næringsdrivende. Aksjeselskaper er pålagt å registrere sine vedtekter i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 1. Stiftelser har plikt til å registrere vedtektene i Stiftelsesregisteret, jf. lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) § 8 første ledd bokstav g. Foreninger som ikke er næringsdrivende, har ikke noen tilsvarende mulighet for å registrere vedtekter i et offentlig register, ettersom slike foreninger bare kan registreres i Enhetsregisteret. Enhetsregisteret inneholder ikke opplysninger om de registrerte enhetenes vedtekter. Merk at vedtektene må sendes med som dokumentasjon i forbindelse med registrering, selv om ikke vedtektene skal registreres offentlig. Grunnen til dette er at vedtektene vil være av betydning for at registerfører skal kunne ta stilling til om foreningen er en egen juridisk person.

Med mindre den registrerte enheten er regnskapspliktig etter reglene i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven), har enheter som registreres i Frivillighetsregisteret, rett, men ikke plikt til å påta seg forpliktelse til å sende inn årsregnskap, jf. frivillighetsregisterloven § 7. Dersom enheten påtar seg innsendingsplikt for årsregnskap, må kravene som er fastsatt i forskrift 15. oktober 2008 nr. 1214 til lov om register for frivillig virksomhet kapittel 6 følges. Forskriftens krav er mindre omfattende enn kravene som stilles etter regnskapsloven. Særreglene gjelder ikke for stiftelser, aksjeselskaper og foreninger som har alminnelig regnskapsplikt. Disse skal sende årsregnskap etter regnskapslovens ordinære regler.

Frivillighetsregisternemnda

Frivillighetsregisterloven § 19 gir departementet hjemmel til å opprette en klagenemnd for saker etter Frivillighetsregisterloven. Frivillighetsregisternemnda ble opprettet i 2009 som en selvstendig klagenemnd med hjemmel i frivillighetsregisterloven § 19 og forskrift om register for frivillig virksomhet §§ 6 og 7. Rent praktisk er Frivillighetsregisternemnda samordnet med Lotterinemnda, ved at medlemmer i Lotterinemnda blir oppnevnt i tilsvarende verv i Frivillighetsregisternemnda. Frivillighetsregisternemnda består i tillegg av en representant for Frivillighet Norge og en representant med inngående kunnskap om frivillig sektor. Begge disse særskilte representantene oppnevnes med personlig vara.

Det er ingen særskilte saksbehandlingsregler for arbeidet til Frivillighetsregisternemnda. Saksbehandlingen følger reglene i forvaltningsloven, og saksdokumenter er offentlige etter reglene i lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtak er kommet frem. Klagen skal sendes til det organet som fattet vedtaket som påklages, det vil si til Frivillighetsregisteret. Dersom Frivillighetsregisteret ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket, vil de sende klagen videre til Frivillighetsregisternemnda sammen med en innstilling til vedtak. Frivillighetsregisternemnda bistås av et sekretariat, Klagenemdssekretariatet. Når Klagenemndssekretariatet mottar klagen og Frivillighetsregisterets innstilling, sendes et brev til klager som bekrefter at klagen er tatt til behandling, med kopi av Frivillighetsregisterets innstilling. Klager vil da få en frist på ti dager for å komme med ytterligere merknader til innstillingen fra Frivillighetsregisteret. Deretter sendes saken til Frivillighetsregisternemnda, som avgjør saken. Det er ikke personlig oppmøte for partene, og saken avgjøres på bakgrunn av de dokumenter Frivillighetsregisternemnda har tilgjengelig.

Frivillighetsregisternemnda fikk inn 13 saker til behandling i 2022. Sakene er tilgjengelig på nemndas nettsider. Se nærmere i kommentarene til § 19.