Hanna Aronsen
Konsernadvokat, Norsk Gjenvinning AS
Konsernadvokat, Norsk Gjenvinning AS
Advokat, Advokatfirmaet Berngaard
Partner/Advokat, Elden Advokatfirma AS
Forurensningsloven etablerer et helhetlig system for tilsyn og kontroll med avfall og forurensninger. Den er en utpreget offentligrettslig lov, som i begrenset grad gir rettigheter til private. Loven er derfor en utpreget fullmaktslov som gir forurensningsmyndighetene vide fullmakter til å gjennomføre lovens formål. Loven har til formål å sikre en helhetlig regulering av negative miljøvirkninger fra forurensning og avfall på det ytre miljø, både natur- og menneskeskapt miljø. Et sentralt prinsipp ved utformingen av loven er føre-var-prinsippet og forurenseren-skal-betale-prinsippet. Begge prinsippene ligger for øvrig til grunn for utformingen av miljøregelverk i EU, jf. The Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU) artikkel 191 nr. 2.
Lovens hovedregel er at all forurensning er forbudt, jf. «forurensningsforbudet» i lovens § 7. Det er bare i tre tilfeller at forurensning vil være tillatt i medhold av loven:
«vanlig» forurensning fra primærnæringene, boliger, kontorer og lignende samt midlertidig anleggsvirksomhet, jf. § 8
forurensning som er tillatt i medhold av forskrifter etter loven, jf. § 9
der det er gitt tillatelse til forurensning, jf. § 11
Flere av bestemmelsene i loven er ansett for å være til dels i samsvar med og til dels tilpasninger til direktiver som er tatt inn i EØS-avtalen, jf. lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv. (EØS-loven). De mest sentrale direktivene som har betydning for tolkningen av bestemmelsene i forurensningsloven, er
rammedirektivet for avfall – direktiv 2008/98/EF
avløpsdirektivet – direktiv 91/271/EF
miljøansvarsdirektivet – direktiv 2004/35/EF
industriutslippsdirektivet (IED) – direktiv 2010/75/EF
Loven inneholder særlige regler for vann og avløp (kapittel 4) og avfall (kapittel 5), som trekker opp de ytre rammene for slik håndtering. Lovens kapittel 8 innfører i utgangspunktet et objektivt ansvar for skade forårsaket av forurensning og avfall, jf. § 55, jf. § 53.
Det er gitt flere forskrifter i medhold av loven som har sentral betydning, og som gjennomfører en rekke ulike rettsakter fra EU. De to mest sentrale forskriftene er forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Forskriftene er i praksis samleforskrifter ved at en rekke tidligere enkeltstående forskrifter ble samlet og systematisert i kapitler under to hovedforskrifter.