Karianne Rosnes-Lundgaard
Advokat, Statkraft AS
Lovkommentarforfattere:
Karianne Rosnes-Lundgaard og Odd Stiansen.
Lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven eller vregl.) hører under Olje- og energidepartementet (OED). Da loven ble vedtatt het den lov om vasdragsreguleringer. Loven har som formål å styre utnyttelsen av vassdrag til bruk i vannkraftproduksjon. Selv om det er grunneier som har retten til å bruke vann på sin eiendom etter lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven eller vrl.) § 13, så er det begrensninger i denne rådigheten blant annet i vassdragsreguleringsloven.
Vannressursloven gjelder tiltak i vassdrag generelt, og utfyller derfor vassdragsreguleringsloven der det ikke er egne regler i den, se vassdragsreguleringsloven § 1.
Hva som er ett og samme vassdrag er avgjørende å vite. Regelen er at elver, bekker og innsjøer med felles avløp er del av samme vassdrag, se definisjonen i Det Norske Akademis ordbok.
Hele loven ble vedtatt på nytt i 2017, se lov 21. juni 2017 nr. 101 om endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft (lovrevisjon), i forbindelse med at loven da var 100 år gammel. Bakgrunnen for den «nye» loven var at man ønsket å forenkle loven, både språklig og lovteknisk. Endringene er i all hovedsak av lovteknisk art. Det innebærer at rettskilder fra før den nye vedtakelsen i 2017 fortsatt er relevante ved tolkningen av loven. Bestemmelser og kapitler uten innhold ble slettet og loven ble omstrukturert. Rekkefølgen på lovbestemmelsene er nå mer pedagogisk, og følger i stor grad den praktiske framdriften i en konsesjonsbehandling og senere drift i medhold av konsesjonen.
Loven er vedtatt samme dag som lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven), som på samme måte ble vedtatt på nytt 100 år etter vedtagelsen i 1917. Lovene må ses i sammenheng. Vannfallrettighetsloven har bestemmelser om hva som skal til for å erverve vannfall av en viss størrelse. Vannfallrettighetsloven har også viktige bestemmelser om krav om offentlig eierskap til vannfall som skal brukes i kraftproduksjon. De «nye» lovene trådte i kraft fra 1. januar 2018.
Forarbeidene til den nye vedtagelsen av vassdragsreguleringsloven er viktige for lovforståelsen, selv om endringene som ble gjort ved 100-årsjubileet hovedsakelig var av lovteknisk art. Forarbeidene er Prop. 117 L (2016–2017) Endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft (lovrevisjon) og Innst. 438 L (2016–2017) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen.
Andre viktige lovforarbeider til vassdragsreguleringsloven er:
– Innstilling fra Komiteen til revisjon av vassdragsreguleringsloven m.v. fra oktober 1953 og Ot.prp. nr. 39 (1958) omhandler sentrale bestemmelser om konsesjonskraft, erstatning, behandling av reguleringssaker, og innførte bestemmelsen om revisjon av tidsubegrensede konsesjoner.
– Ot.prp. nr. 50 (1991–92) omhandler tilpasninger av loven til energiloven av 1990, endringer i saksbehandlingsreglene for konsesjonssøknader og viktige endringer i adgangen til å revidere – endre – en tidligere gitt konsesjon.
– Ot.prp. nr. 61 (2007–2008) departementets forslag til dagens konsolideringsmodell, en modell som styrker det offentlige eierskapet ved å stille krav til 2/3 offentlige eierskap for å erverve vannfall av en viss størrelse, noe som også får betydning for hvem som i praksis får tillatelse etter vassdragsreguleringsloven.
– Ot.prp. nr. 66 (2008–2009) om innføring av hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr.
Det er kun vedtatt to sentrale forskrifter til vassdragsreguleringsloven. Forskrift 4. desember 1987 nr. 945 om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond m.v. i medhold av vassdragslovgivningen. I tillegg er det gitt forskrift 28. oktober 2011 nr. 1058 om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag).
Det er ett sentralt bokverk på vassdrags- og energirettens områder: Vassdrags- og energirett av Thor Falkanger og Kjell Haagensen mfl., Universitetsforlaget, 2002, som dermed ikke omtaler de viktige endringene om krav om offentlig eierskap og konsolideringsmodellen. Ellers finner man mange interessante historiske bøker om utnyttelsen av vassdragene våre på Nasjonalbibliotekets nettsider, https://www.nb.no/.
En praktisk kilde er Olje- og energidepartementets side Meddelte vassdragskonsesjoner. På denne nettsiden ligger alle gitte vassdragskonsesjoner fra 1906 og til i dag. Dokumentene er elektronisk søkbare, og det er enkelt å finne frem til en konkret konsesjonssak dersom man vet årstallet konsesjonen er gitt.