Gunnhild Storbekkrønning Solli
Førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Førsteamanuensis, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene (vassdragsloven eller vdrl.) hører under Energidepartementet (ED). Den gjeldende vassdragsloven består av fem lovparagrafer, og disse regulerer eiendomsgrenser i vassdrag. De øvrige lovparagrafene i vassdragsloven ble i stor grad videreført i og opphevet ved lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven), i kraft fra 1. januar 2001. Grunnen til at disse resterende paragrafene i vassdragsloven ikke ble videreført i vannressursloven, var at både lovutvalget og departementet mente at disse bestemmelsene heller burde følge av lov om eiendomsgrenser, som Sivillovbokutvalget hadde foreslått (NOU 1988: 16), jf. Ot.prp. nr. 39 (1998–99) s. 48 og NOU 1994: 12 s. 111. Omfanget av grunneierens rådighet skulle derimot reguleres av vannressursloven, slik som vannressursloven § 8 om konsesjonsplikt, § 13 om grunneiers rådighet og § 15 om grunneiers vannuttak. Sivillovbokutvalgets forslag, NOU 1988: 16 Rådsegn 14 – Eigedomsgrensen og administrative inndelingsgrenser, ble aldri fremmet som lovforslag, og reglene om grenser i vassdrag har derfor blitt værende igjen i vassdragsloven. Eiendomsgrenser til grunnvann følger av vannressursloven § 44. Eiendomsrett ved salg av grunn som grenser mot vassdrag, er regulert av avhendingslova § 3-6 a.
Vassdragsloven § 5 ble endret ved vedtagelse av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova). De øvrige fire bestemmelsene har ikke vært endret etter vassdragsloven trådte i kraft 1. januar 1941.
Forarbeidene til vassdragsloven er Indstilling med utkast til ny vasdragslov (Kristiania, 1918), Ot. prp. nr. 65 (1939) Om lov om vassdragene, og Innst. O. nr. III (1940) Innstilling fra skog- og vassdragskomiteen om lov om vassdragene. Fullstendig oversikt over forarbeidene ligger tilgjengelig på Stortingets historiske oversikt over loven. Forarbeidene til endringen i § 5 er Ot.prp. nr. 70 (2004–2005) Om lov om eigedomsregistrering.
Sentral litteratur er Thor Falkanger og Kjell Haagensen (red), Vassdrags- og energirett, Universitetsforlaget, 2002 (forkortet Falkanger/Haagensen (2002)), og særlig omtales eiendomsgrenser i vassdrag i kapittel 3, s. 168–180, skrevet av Daniel Rogstad. Se også Arne Vislie, Grensene for grunneierens rådighet over vassdrag, Vislie, 1944. Vassdragsloven §§ 2 til 6 er omtalt i alminnelig tingsrettslig litteratur som Mons Sandnes Nygard, Ting og rettar, Bergen, STM-trykk, 1974, s. 123–130; Sjur Brækhus og Axel Hærem, Norsk tingsrett, Universitetsforlaget, 1964, s. 69–72 og 87–89; Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 9. utg., Universitetsforlaget, 2022 (forkortet Falkanger (2022)), s. 120–130 Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold, Universitetsforlaget, 2023 s. 93 flg.; Einar Bergsholm, Rettigheter i fast eiendom, Fagbokforlaget, 2024, s. 146–1147. Fordi vassdragsloven til dels viderefører Vassdragsloven 1887, kan eldre litteratur og rettspraksis være relevant. Av eldre litteratur kan nevnes Arne Carlsen, Vasdragsloven til praktisk brug, Aschehoug, Kristiania, 1905; U.A. Motzfeldt, Den norske vasdragsrets historie indtil aaret 1800 med domsamling, Bind no. 1, Brøgger, Kristiania, 1908; N. Gjelsvik, Norsk tingsret, 1926, s. 34–38 og Henry Nærstad, Eiendomsrett til vannområder, Norli, 1938 (forkortet Nærstad (1938)). Av artikler kan nevnes Ola Rygg, «Om grenser og andre rettshøve i vassdrag og i sjøen», Kart og Plan, 1981 (forkortet Rygg (1981)), s. 337–346 og Ernst Nordtveit, «Grenser for fast eigedom», Jussens Venner, 1990, s. 23–71 (forkortet Nordtveit (1990)).