Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven eller vtrl.) hører under Samferdselsdepartementet (SD). Loven trådte delvis i kraft fra 1. juli 1965, jf. kgl.res. 18. juni 1965, og delvis fra 23. april 1967, jf. kgl.res. 17. mars 1967 nr. 3462. Loven opphevet tidligere lov 20. februar 1926 nr. 2 om motorvogner.

Lovens forarbeider er NUT 1959: 5, Ot.prp. nr. 23 (1964–65), Innst. O. nr. XV (1964–65), forhandling i Odelstinget for 1964–65, side 747–523 og forhandling i Lagtinget for 1964–65, side 102–120.

Vegtrafikkloven består av åtte kapitler som omhandler alt fra trafikk, kjøretøy, fører av kjøretøy, reaksjoner ved overtredelse og undersøkelse av trafikkulykker etc. Det er videre gitt egne bestemmelser om blant annet skilt, fart, parkering, sykkelritt, banekjøring, registrering av kjøretøy, alkoholpåvirkning, førerkort, øvelseskjøring og personlig verneutstyr.

Det følger av § 1 at vegtrafikkloven gjelder all trafikk med «motorvogn». Med motorvogn menes alle typer kjøretøy som blir drevet frem med motor, jf. § 2 annet ledd. Begrepet omfatter således alle biler (også elektriske biler og hybridbiler), motorsykler, scootere, mopeder, traktorer, snøscootere, gaffeltrucker, bulldosere og gravemaskiner.

At loven gjelder «all trafikk» innebærer at all ferdsel og bruk, uansett hvor kjøringen finner sted, omfattes. Videre følger det av § 1 at loven også gjelder for annen ferdsel på veg eller på områder som har alminnelig trafikk med motorvogn. Typiske eksempler på hva som regnes som «annen ferdsel» er trafikk med sykkel, ridende eller gående. Et eksempel på områder som ofte har «alminnelig trafikk med motorvogn» er campingplasser, der syklister blant annet ofte passerer motorvogner.

I lovens kapittel 5 oppstilles ulike reaksjoner ved overtredelse av vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter. Straffebestemmelsen i § 31 er den som oftest anvendes i praksis. Det følger av bestemmelsen at overtredelse kan straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. Dersom uaktsom bruk av motorvogn volder betydelig legemsskade eller en annens død, gjelder straffeloven §§ 280 eller 281.

Møt forfatterne

Bjørn Edvard Engstrøm

Tidligere lagdommer i Borgarting lagmannsrett

Stjernenote

Loven hører under Samferdselsdepartementet (SD).

Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven eller vtrl.) ble gitt 18. juni 1965 nr. 4 og er senere endret en rekke ganger. Loven ble satt delvis i kraft fra 1. juli 1965 og delvis fra 23. april 1967. Loven ble forberedt av Vegtrafikklovutvalget som avga innstilling 27. september 1959, men forslaget manglet en del bestemmelser om blant annet motorvogner og motorvognførere, jf. NUT 1959:5 Innstilling fra Vegtrafikklovutvalget. Utkast til vegtrafikklov med motiver. Forslaget til någjeldende lov ble fremmet i Ot.prp. nr. 23 (1964–65) om vegtrafikklov. Fra forarbeidene kan også nevnes Innst. O. XV. (1964–65) Innstilling fra Samferdselskomiteen om vegtrafikklov.

Den første norske loven om vegtrafikk og kjøretøyer var lov 21. juni 1912 nr. 2 om motorvogner. Den ble avløst av lov 20. februar 1926 nr. 2 om motorvogner (Ot.prp. nr. 12 (1925)), som igjen ble avløst av gjeldende vegtrafikklov fra 1965. Motorvognloven av 1926 trådte delvis i kraft 1. januar 1927 og delvis 1. april 1927 for så vidt gjaldt reglene om garanti og erstatning.

Vegtrafikkloven er først og fremst kommentert i Bjørn Edvard Engstrøm (red.), Vegtrafikkloven. Lovkommentar, 6. utg., Universitetsforlaget, 2019. Boka inneholder også kommentarer til forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) og forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften). Den delen som omhandler vegtrafikkloven og trafikkreglene, blir løpende oppdatert på Juridika. Se også Bjørn Edvard Engstrøm, Beslag av førerkort. Vilkårene for og praksis vedrørende beslag av førerkort og kjøreseddel, 2. utg., Karnov Group Norway, 2024. Motorvognloven av 1926 med trafikkregler og forskrifter er kommentert av Ragnar Knoph og A. Rørholt, Grøndahl & Søns Forlag 1927 og av Trygve Iversen, Motorvognloven og trafikkreglene, E. Sems forlag, Halden 1933.