Terje Hernes Pettersen
Advokat, Norsk Sjømannsforbund
Advokat, Norsk Sjømannsforbund
Loven ble vedtatt ved lovvedtak 22. mai 2017 nr. 28 og fastsetter at det skal være en tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk i maritim virksomhet. Videre skal loven sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av sjøfolk og bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår sammenlignet med vilkårene i andre land. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er ansvarlig departement for loven.
Det norske lønnsnivået, skatter og sosiale avgifter for sjøfolk er høyere enn det som gjelder internasjonalt. For å kompensere for dette ble det i 1993–1994 innført en tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. Denne første tilskuddsordningen var utformet som en refusjonsordning med en prosentvis refusjon av rederiets lønnsutgift (refusjonsordningen). Senere ble tilskuddsordningen utvidet med en ordning hvor det ble gitt full refusjon av rederiets innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (nettolønnsordningen). Tidligere tilskuddsordning var i praksis derfor to ordninger: En nettolønns- og en refusjonsordning, hjemlet i forskrift og fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Ordningen i dag er at rederier får et tilskudd beregnet på grunnlag av skatt, trygdeavgift og norsk arbeidsgiveravgift for arbeidstakere som er tilskuddsberettiget etter ordningen. Tilskuddet kommer etterskuddsvis oppdelt i seks terminer. Sjøfolkene på sin side betaler imidlertid skatt på ordinær måte.
Tilskuddsordningen har over tid utviklet seg til et viktig virkemiddel for å opprettholde Norges posisjon som en ledende maritim nasjon. Ifølge Prop. 41 L (2016–2017) s. 1 har antallet sjøfolk som omfattes av ordningen, vært relativt stabilt de siste årene. I 2019 var ca. 11 900 sjøfolk inkludert i ordningen, like mange som i 2015. Disse var fordelt på om lag 120 rederier. Ifølge regjeringen var det i 2019 totalt om lag 20 800 norske sjøfolk. Andre sammenlignbare stater har liknende ordninger som den norske. Det er først og fremst EØS-stater som har tilsvarende støtteordninger. Slike støtteordninger må være i henhold til EUs statsstøtteretningslinjer (State Aid Guidelines). Gjeldende tilskuddsordning er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan ESA og er i tråd med EUs statsstøtteretningslinjer for maritim transport.
Loven er en hjemmelslov og inneholder i seg selv i liten grad materielle bestemmelser. De materielle reglene er nedfelt i forskrift 26. februar 2016 nr. 204 om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Et partssammensatt offentlig maritimt utvalg foreslo i mars 2021 å innta sentrale bestemmelser fra forskriften i loven for å gi den et større materielt innhold. Utvalget foreslo også å forenkle ordningen. Forslaget er pr. juni 2024 ikke fulgt opp av regjeringen.
Lovens sentrale forarbeider er Prop. 41 L (2016–2017) og Innst. 205 L (2016–2017).
Det er pr. juni 2024 ingen relevant rettspraksis eller juridisk litteratur som omhandler loven.