Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Kontakt oss

Møt forfatterne

Roald Hopsnes

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Stjernenote

Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (heretter kommuneloven / koml. eller kommuneloven 2018 / koml. 2018) gir viktige regler og rammer for kommuner og fylkeskommuner.

Loven trådte i kraft til litt forskjellige tidspunkt: Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trådte i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trådte i kraft 1. januar 2020. Kapittel 25 trådte i kraft 1. januar 2021.

Kommuneloven 2018 erstattet lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (heretter forkortet kommuneloven 1992 / koml. 1992). På mange punkter er gjeldende kommunelov en videreføring av kommuneloven 1992. Av den grunn vil det løpende bli vist til de tilsvarende bestemmelsene i kommuneloven 1992, og det vil også vises til forarbeidene til disse bestemmelsene i den grad de fortsatt gir tolkningsbidrag.

Kommuneloven 1992 erstattet igjen lov 12. november 1954 nr. 1 om styret i herreds- og bykommunene (heretter også kommunestyreloven 1954) og lov 16. juni 1961 nr. 1 om fylkeskommuner (heretter også fylkeskommuneloven 1961).

Kommunestyreloven 1954 avløste igjen lov 10. juni 1938 nr. 5 om kommunestyre på landet (heretter landkommuneloven 1938) og lov 10. juni 1938 nr. 6 om kommunestyre i byene (heretter bykommuneloven 1938).

Disse lovene bygde igjen på, og avløste, lov 30. september 1921 nr. 2 om kommunestyre på landet (heretter landkommuneloven 1921) og lov 30. september 1921 nr. 3 om kommunestyre i byene (heretter bykommuneloven 1921).

Mellom disse hovedrevisjonene av kommunelovene har det også vært gjort en rekke endringer, ikke minst i kommuneloven 1992. Det kan her særlig vises til lov 29. januar 1999 nr. 5, som innførte nye regler om kommunale foretak, lov 7. juli 2000 nr. 71, som gjorde større endringer i økonomikapitlet og innførte det såkalte ROBEK-registeret, lov 15. desember 2006 nr. 90, som innførte et nytt kapittel om statlig tilsyn med kommuneplikter, og lov 15. desember 2006 nr. 91, som innførte nye former for interkommunalt samarbeid. I tillegg er det gjort en rekke mindre endringer. Disse lovendringene, og forarbeidene til disse, vil bli trukket frem i fremstillingen i den grad de er relevante for tolkningen av gjeldende lov.

Som grunnlag for kommuneloven 2018 lå utredningen trykket i NOU 2016: 4 Ny kommunelov (heretter også omtalt som Kommunelovutvalget). Departementets behandling av innstillingen følger av Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling er Innst. 369 L (2017–2018).

Som grunnlag for kommuneloven 1992 lå NOU 1990: 13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner. Departementets oppfølgning av NOU 1990: 13 følger av Ot.prp. nr. 42 (1991–92) Om lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Det finnes også en del litteratur innenfor kommunalretten. Et sentralt verk er Jan Fridthjof Bernt og Oddvar Overå, Kommuneloven 2018. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner. Med kommentarer, Kommuneforlaget, 2019 (heretter forkortet Bernt/Overå 2019). Selv om den er gammel, og ble skrevet i tilknytning til kommuneloven 1992, er det også grunn til å vise til Jan Fridthjof Bernt, Oddvar Overå og Harald Hove, Kommunalrett, 4. utg., Universitetsforlaget, 2002 (heretter forkortet Bernt/Overå/Hove 2002).

Kommunelovens regler reiser en del alminnelige forvaltningsrettslige problemstillinger. I drøftelsen av disse vil det vises til Jan Fridthjof Bernt og Ørnulf Rasmussen, Frihagens forvaltningsrett I, 2. utg., Fagbokforlaget, 2010 (heretter forkortet Bernt/Rasmussen 2010), Torstein Eckhoff og Eivind Smith, Forvaltningsrett, 11. utg., Universitetsforlaget, 2018 (heretter forkortet Eckhoff/Smith 2018) og Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 5. utg., Universitetsforlaget, 2019 (heretter forkortet Graver 2019). Av annen forvaltningsrettslig litteratur vil det vises til Markus Hoel Lie, Kommunalrettslig representasjon, Binding og erstatning, 2011 (heretter forkortet Lie 2011) og Roald Hopsnes, Kommunale forhåndstilsagn, 2017 (heretter forkortet Hopsnes 2017).

Kommuneloven er delt i ni deler.

Første del består av fire kapitler. Her finner vi generelle bestemmelser, herunder nærmere regulering av det kommunale selvstyret.
Andre del består av syv kapitler. Her finner vi regler om folkevalgte og folkevalgte organer.
Tredje del består av ett kapittel og regulerer innbyggerdeltagelse.
Fjerde del består også av bare ett kapittel og gir regler om kommunens og fylkeskommunens administrasjon.
Femte del består av tre kapitler, og gir regler om økonomi.
Sjette del består av fem kapitler, og inneholder regler om interkommunalt samarbeid.
Syvende del består av fem kapitler, og gir regler om egenkontroll i kommunen.
Åttende del består av fire kapitler, og gir regler om statlig kontroll og tilsyn med kommunene.
Niende del består av ett kapittel, som gir regler om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.