Nina Børge-Ask
Advokat, Advokat Børge-Ask AS
Advokat, Advokat Børge-Ask AS
Lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova) hører under Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Forarbeidene til loven finnes i Ot.prp. nr. 52 (1988–89). Til grunn for gjeldende lov ligger NOU 1984: 3 Frå informasjon til kulturarv.
Loven pålegger alle utgivere, trykkerier, produsenter eller importører å avlevere eksemplarer av alt materiale som er gjort tilgjengelig for allmenheten, til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket tar vare på materialet og tilgjengeliggjør det til bruk som kildemateriale for forskning og dokumentasjon.
Avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter har historisk hatt forskjellige formål. De første reglene om avlevering av bøker kom i 1697, mens avlevering av trykksaker ble pålagt i 1815. Mens det i dag først og fremst er kulturelle formål som ligger til grunn for avleveringsplikten, var det opprinnelig myndighetenes ønske om politisk sensur, og senere opphavernes interesse i å ta vare på materialet, som var målet.
Da gjeldende lov i 1989 erstattet lov 9. juni 1939 nr. 2 om avleveringsplikt av trykksaker til offentlige biblioteker, ble avleveringsplikten utvidet ved at det i tillegg til trykt materiale også skulle avleveres videogrammer, fonogrammer (inklusive kringkastingsprogram), «edb-dokumenter» og multimediadokumenter. Universitetsbibliotekene og Nasjonalbiblioteket er mottakerinstitusjoner av avleveringseksemplarene. Med den nye loven ble også mottakerinstitusjonene mer likestilt, mens det nyopprettede Nasjonalbiblioteket skulle få ansvaret for å ta vare på ett sikringseksemplar og ett fjernlånseksemplar.
Loven ble sist endret i 2015, med ikrafttredelse fra 1. januar 2016. Forarbeidene til endringsloven finnes i Prop. 106 L (2014–2015) og Innst. 286 L (2014–2015). Endringene innebar nødvendige oppdateringer, særlig med hensyn til regulering av avlevering og tilgjengeliggjøring av digitalt materiale. Både Datatilsynet, Personvernnemnda og Personvernkommisjonen hadde pekt på behovet for endringer i loven på bakgrunn av den teknologiske utviklingen og innsamling av nettdokumenter, blant annet i NOU 2009: 1 Individ og integritet. Målet med endringene var å balansere forholdet mellom kulturvernhensyn og personvernhensyn. Endringene innebar en tydeliggjøring av lovens multimedialitet, det vil si at både analoge og digitale dokumenter (også nettdokumenter) skal avleveres.
Loven har sider mot lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) og lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysingsloven).