Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om ymse beitespørsmål [beitelova]

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Jon Gauslaa

Kommisjonsleder, Finnmarkskommisjonen

Stjernenote

Stjernenote

Lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål (beitelova) hører under Landbruks- og matdepartementet (LMD) og trådte i kraft 1. januar 1962, jf. kgl. res. 8. desember 1961.

Lovens hovedformål er å legge til rette for en rasjonell ordning av utøvelsen av husdyrbeite i utmark og begrense faren for beiteskade, jf. Ot.prp. nr. 19 (1959) Lov om ymse beitespørsmål s. 12.

Beiteloven erstattet ulike bestemmelser i lov 16. mai 1860 nr. 2 om Jords Fredning kapittel 2 til 4, lov 22. mai 1869 om visse slags hittet eller innsatt bofe og lov 12. februar 1932 om skogvern § 15.

Lovens forarbeider er i første rekke Ot.prp. nr. 19 (1959) og Innst. O. XX (1960–61), jf. også NUT 1955: 1 Rådsegn 1 Om grannegjerde og om ansvar for visse slags husdyr. Loven har vært gjenstand for flere endringer. Med unntak av at lovens kapittel I ble opphevet ved lov 13. juni 1980 nr. 41, jf. kapittel I note 1, dreier det seg i all hovedsak om endringer av teknisk art. Se endringsfanen i Lovdata.

Av rettspraksis angående anvendelsen av beiteloven og tilgrensende spørsmål kan det vises til avgjørelser i Høyesterett (i avdeling) i Rt-1986-1200, Rt-1990-1113, Rt-1995-644, Rt-1995-1358, HR-2018-872-A og HR-2022-2068-A, jf. også Rt-1961-854, Rt-1984-690, Rt-1991-154 og Rt-2002-778, samt kjæremålsutvalgets kjennelser i Rt-1978-880, Rt-2006-826 og Rt-2007-752. Av underrettspraksis nevnes RG-1972-715 (Hålogaland), RG-1994-1 (Gulating), RG-1994-598 (Frostating) og RG-2000-1477 (Eidsivating), jf. også RG-1991-416 (Agder) og RG-1995-20 (Agder), samt LF-1995-614, LB-1997-1968, LF-2017-33432, LB-2019-139997, LE-2019-174942-1 og LB-2022-156370.

Loven er omtalt i Thor Falkanger, Landbruksrett, Universitetsforlaget, 2013 kapittel 8 (s. 219 flg.). En kortfattet oversikt over hovedtrekkene i loven er også gitt i NOU 2007: 13 A Den nye sameretten s. 319–320 og NOU 1980: 49 Revisjon av gjerde- og beitelovgjevinga s. 2122. Se også Thor Falkanger, Allmenningsrett, Universitetsforlaget, 2009 s. 75–76 og 159–165 (om beiterett i allmenningsforhold); Odd-Harald Wasenden, «Eksisterer det en egen streifbeiterett?», Lov og Rett 1998 s. 604–616; Anita Wirak og Dag Torsteinsen, Sentrale beiterettslige spørsmål. Utvalg av domstolenes praksis innenfor beiterett, artikkel avgitt til Norsk Sau og Geit i forbindelse med «Prosjekt Beiterett», 14. juli 2006; Holger Selli Grønning og Ole Kristian Haug, Rettsforhold ved beite i utmark. Problemer og muligheter, Masteroppgave, Universitetet for Miljø- og biovitenskap, 2006.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Viltloven – viltl

Dyrevelferdsloven

Matloven

Jordlova

Konsesjonsloven – konsl

Odelslova – odl

Lakse- og innlandsfiskloven

Skogbrukslova

Dyrehelsepersonelloven

Våpenlova

Forpaktingslova

Tanaloven

Planteforedlerloven

Jordskiftelova

Hanndyrloven

Deltakerloven – deltl

Finnmarksloven

Bygdeallmenningsloven – bgdalml