Lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfundloven) trådte i kraft 1. juni 1997. Loven opprettet Norfund, som er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Lovens forarbeider er

• Ot.prp. nr. 13 (1996–97) Om lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) og Innst. O. nr. 38 (1996–97).

• Ot.prp. nr. 110 (2004–2005) Om lov om endring i lov av 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) og Innst. O nr. 3 (2005-2006). Loven ble lagt frem på nytt uten endringer ved Ot.prp. nr. 17 (2005–2006).

• Prop. 86 L (2012–2013) Endring i lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland og Innst. 301 L (2012–2013).

• Prop. 99 L (2021–2022) Endringer i Norfundloven (forvalteroppgaver) og Innst. 346 L (2021–2022).

Bakgrunnen for opprettelsen av Norfund fremgår av Ot.prp. nr. 13 (1996–97) punkt 1.2. De andre nordiske landene og de fleste øvrige vestlige land har tilsvarende virkemidler i sitt arbeid med å fremme investeringer i utviklingsland. Av Ot.prp. nr. 13 (1996–97) punkt 1.2 fremgår at «Nord-Sør/Bistandskommisjonen understreket i sin utredning Norsk sør-politikk for en verden i endring (NOU 1995: 5) behovet for velfungerende investeringsstøtteordninger innenfor bistandspolitikken og foreslo opprettet et statlig investeringsfond eller kapitaltilskuddsordning for næringsutvikling i sør». Regjeringen varslet i St.meld. nr. 19 (1995–96) En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene at man hadde et slikt investeringsfond under vurdering. I Innstilling S. nr. 229 (1995–96) til denne stortingsmeldingen ble det generelt uttrykt støtte til tiltak for å fremme investeringer i utviklingsland, og flertallet forutsatte at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget med spørsmålet om å opprette en ordning så fort dette var tilstrekkelig utredet.

Norfund ble opprettet ved særlov for å presisere fondets uavhengighet fra staten. Av Ot.prp. nr. 13 (1996–97) punkt 1.2 fremgår det blant annet at interessen i norsk næringsliv for å investere i utviklingsland er økende, og at det var avdekket en klar interesse for at det skulle opprettes et statlig investeringsfond som kan være med å dele risikoen ved investeringer i vanskelige markeder. Av Ot.prp. nr. 13 (1996–97) kapittel 4 ble alternative organisasjonsmodeller vurdert, blant annet stiftelse og aksjeselskap, som ble vurdert å ikke være passende. I kapittel 4 fremgår det at «Regjeringen har derfor kommet til at det mest hensiktsmessige er å organisere fondet gjennom en særlov som gjør det mulig å spesialregulere forholdet mellom fondet og myndighetene».

I henhold til Ot.prp.nr. 13 (1996–97) punkt 1.1 skulle fondet etter vedtakelsen av bistandsbudsjettet bli operativt fra 1. januar 1997. I henhold til kongelig resolusjon 9. mai 1997 nr. 437 trådte loven i kraft 1. juni 1997.

Norfund er en integrert del av norsk bistandsvirksomhet og mottar årlige bevilgninger over bistandsbudsjettet.

I henhold til Norfundloven § 1 første ledd har Norfund som formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten med fondet er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Investeringene skal bare gjøres i land som OECD klassifiserer som lavere middelinntekstland, og i land med lavere inntekt pr. innbygger enn disse, samt i andre land som Stortinget beslutter kan motta bistand over næringslivsordningene, jf. § 1 annet ledd.

Norfund skal ifølge Ot.prp. nr. 13 (1996–97) punkt 2.1 bidra med egenkapital og lån i den mest risikoutsatte perioden etter en etablering for senere å kunne selge sine andeler til de øvrige investorene eller i markedet.

I Ot.prp. nr. 13 (1996–97) punkt 2.2 foreslås det at Norfund «kan gå inn i prosjekt med egenkapital, lån, garantier, eller en kombinasjon av disse. Fondet skal kun gå inn som minoritetseier, normalt ikke med mer enn 35 %, og ikke under noen omstendighet med mer enn 49 % av et prosjekts egenkapital eller samlede offentlige finansiering, hvis også lån eller garanti er involvert. Fondet vil kunne yte vanlig lån eller ansvarlig lån. Sistnevnte har en dårligere sikkerhet enn vanlige lån.»

Av Ot.prp. nr. 13 (1996–97) punkt 1.2 forutsettes det at Norfund skal samarbeide med andre aktører om investeringer i utviklingsland. Samarbeid med norsk næringsliv er nevnt særskilt.

Av Norfunds hjemmeside fremgår det at Norfund investerer i utviklingsland for å skape jobber, bedre levekår og bidra til omstilling til netto null. Norfunds investeringsområder er på hjemmesiden listet opp til fornybar energi, finansiell inkludering, vekstkraftige virksomheter og grønn infrastruktur.

Etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 4 er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) fritatt for skatteplikt.

Statens utøvelse av eiermyndighet i Norfund skjer i dag gjennom fastsettelse av vedtekter i henhold til Nordfundloven § 8 samt gjennom vilkår og betingelser i årlige budsjettproposisjoner, Stortingets innstillinger og brev om kapitaltilskudd.

Norfunds virksomhet fremgår av fondets nettsider og redegjørelsene i de årlige budsjettproposisjonene for Utenriksdepartementet. Av Norfunds nettsider fremgår det at Norfund i sin virksomhet tar hensyn til miljø og samfunn, god eierstyring og selskapsledelse og ansvarlig skattepolitikk. Videre har Norfund en eksklusjonsliste som viser hva selskapet ikke investerer i. Norfund følger bærekraftsmål og tar hensyn til klima og miljø, likestilling, menneskerettigheter og antikorrupsjon.

Ved lov 16. desember 2005 nr. 117, jf. Ot.prp. nr. 110 (2004–2005), ble det innført et nytt tredje ledd i lovens § 1, slik at ordlyden gir klarere uttrykk for Norfunds muligheter for å delta i ulike former for samarbeid med norske og utenlandske partnere for å nå fondets målsettinger slik disse er kommet til uttrykk i lovens forarbeider, jf. kapittel 1 og 3 i Ot.prp. nr. 110 (2004–2005). Av Ot.prp. nr. 110 (2004–2005) kapittel 3 fremgår det videre at «[e]n forutsetning for Norfunds deltakelse i slike strategiske samarbeidsselskaper er at denne form for organisering bare skal omfatte en viss del av Norfunds totale virksomhet, og at det aktuelle samarbeidsselskapet tjener til oppnåelse av Norfunds formål etter første ledd. På samme måte som for direkteinvesteringer og andre prosjekter, ligger vurderingen av om det konkrete samarbeidsprosjekt/-selskap kan anses som et instrument for å oppnå Norfunds målsettinger hos Norfunds styre, jf. lovens § 11. Statens utøvelse av styring skjer i hovedsak på generelt nivå gjennom instruks i henhold til lovens § 8, og gjennom de årlige budsjettproposisjoner.»

Ved lov 21. juni 2013 nr. 55, jf. Prop. 86 L (2012–2013), ble loven harmonisert med nyere lovgivning på områdene god eierstyring og selskapsledelse. De ansatte i selskapet ble med dette sikret rett til medbestemmelse og medinnflytelse i selskapet i form av egne styrerepresentanter valgt av og blant de ansatte. Det ble også innført regler om generalforsamlingen og adgang for Norfund til å etablere datterselskaper etter behov. Videre ble skillet mellom investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte samarbeidsselskaper og ordinære porteføljeselskaper klargjort. En tidligere bestemmelse om instruks ble i tillegg erstattet med hjemmel for fastsettelse av vedtekter (§ 8).

Ved lov 10. juni 2022 nr. 34 ble Nordfundloven § 1 fjerde ledd om Norfunds forvaltning av andre statlige støtteordninger endret for å sikre Norfund et tydelig hjemmelsgrunnlag til også å påta seg forvaltningen av ordninger som ikke har tilrettelagt næringsutvikling som hovedformål, jf. Prop. 99 L (2021–2022), jf. kapittel 1 i proposisjonen. Dette ble gjort for å legge til rette for at Norfund skulle kunne forvalte Klimainvesteringsfondet som ble opprettet under Parisavtalen. Som et ledd i oppfølgingen av Parisavtalen besluttet regjeringen å opprette et nytt klimafond – Klimainvesteringsfondet. Det ble besluttet at Klimainvesteringsfondet skulle forvaltes av Norfund. Av Norfunds hjemmeside fremgår det at Klimainvesteringsfondet ble formelt operativt i mai 2022, og at i løpet av det første året inngikk det investeringsforpliktelser for over 2 milliarder kroner som skal unngå utslipp av 6,2 millioner tonn CO₂ årlig. Investeringene har så langt gått til Sør-Afrika og India. Av Norfunds hjemmeside fremgår videre blant annet at strategien vedtatt av Norfunds styre legger opp til å investere også i Vietnam, Filippinene, Kambodsja, Indonesia, Sri Lanka og Bangladesh.

De någjeldende vedtektene for Norfund er fastsatt av ekstraordinær generalforsamling 20. desember 2017 med hjemmel i § 8 i Norfundloven. Vedtektene er revidert flere ganger, senest med endringer i § 3 ved ordinær generalforsamling 19. juni 2023. Av vedtektene fremgår det blant annet at med hjemmel i Norfundloven forvalter Utenriksdepartementet statens eierinteresser i Norfund. Norfund skal ha forretningskontor i Oslo kommune.

Vedtektene gjentar Norfunds formål og virkemidler slik de er fastsatt i loven. Vedtektenes § 4 regulerer virksomhetsbegrensninger: Norfunds egenkapitalinnskudd i et porteføljeselskap skal ikke overstige 35 prosent av selskapets samlede egenkapital. I særlige tilfeller kan Norfunds egenkapitalandel være høyere, men likevel slik at fondets samlede egenkapitalandel ikke overstiger 49 prosent av porteføljeselskapets samlede egenkapital. Hvis det også ytes lån eller garanti for lån fra Norfund, skal fondets egenkapital sammen med ovennevnte lån eller garantier for lån ikke overstige 49 prosent av den totale investering i porteføljeselskapet.

Vedtektenes § 5 regulerer datterselskaper og felleskontrollerte samarbeidsselskaper. Som felleskontrollert samarbeidsselskap regnes et selskap hvor Norfund sammen med én eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer selskapet. Paragraf 6 fastsetter at Norfund og Norfunds datterselskap ikke har adgang til å ta opp lån. For å unngå tvil presiseres det at § 6 ikke gjelder for felleskontrollerte samarbeidsselskaper. Vedtektenes § 8 regulerer tapsavsetning. Det fremgår blant annet at av Norfunds egenkapital skal det foretas en tapsavsetning som utgjør minimum 25 prosent av den av staten tilførte kapital. Tapsavsetningen kan bare anvendes til dekning av tap som ikke kan dekkes av andre fondsavsetninger utenom grunnfondskapitalen. Paragraf 10 om geografisk virkeområde gjentar lovens § 1 andre ledd om at Norfunds midler kan brukes i alle ODA-godkjente land, jf. OECD/DACs retningslinjer, samt i de land der Stortinget vedtar at næringsutviklingskapittelet på bistandsbudsjettet skal gjelde. Prioritet skal gis til Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene. Vedtektenes § 10 nr. 2 fastsetter at Norfund, i særlige tilfeller, kan investere gjennom selskaper lokalisert i andre land enn de nevnt i første ledd, på visse fastsatte vilkår. Paragraf 11 om sektorpolitiske føringer sier at Norfund skal prioritere investeringer i fornybar energi, som over tid bør utgjøre om lag 60 prosent av tilført kapital. Norfund forventes å foreta investeringer i risikoutsatte sektorer der utviklingseffektene er særlig høye, herunder i verdikjedene knyttet til landbruk og fiskeoppdrett. Vedtektenes § 14 omhandler forvaltningen av Klimainvesteringsfondet, som skal forvaltes i henhold til særskilt instruks fastsatt av Utenriksdepartementet. Instruksen for Klimainvesteringsfondet er vedtatt av Utenriksdepartementet 2. mai 2022 og ligger på Norfunds hjemmeside.