Anne Kjersti Cecelia Befring
Professor, Universitetet i Oslo
Professor, Universitetet i Oslo
Seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet
Lovkommentarforfattere:
Anne Kjersti Befring og Kari Steig.
Loven hører under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Den første bioteknologiloven, lov 5. august 1994 nr. 56, ble evaluert og revidert i 2003. Bioteknologiloven ble revidert med lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven eller biotl.) Denne har blitt endret flere ganger siden i 2003 og gjennomgikk omfattende endringer i 2020 (endringslov 19. juni 2020 nr. 78) med virkning fra 1. juli 2020.
Forarbeider og offentlige dokumenter:
Helsedirektoratet (2016): Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017–2021.
NOU 2009: 5 Farskap og annen morskap.
NOU 2000: 23 Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger.
NOU 1990: 1 Moderne bioteknologi – Sikkerhet, helse og miljø.
NOU 1989: 8 Bioteknologi og patentering.
St.meld. nr. 8 (1990–1991) Om bioteknologi.
St.meld. nr. 36 (1990–1991) Tilleggsmelding om bioteknologi.
Ot.prp. nr. 8 (1992–1993) Om lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven).
Aktuelle lover:
Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven eller hforsknl.)
Lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven eller biobl.)
Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven eller sphl.)
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven eller hpl.)
Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven eller pbrl.)
Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven eller mrl.)
Aktuelle internasjonale rettskilder og EU/EØS-rett:
Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4. november 1950 (EMK).
Rettsavgjørelser fra EMD.
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 16. desember 1966 (ØSK).
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966 (SP).
FNs konvensjon om barns rettigheter av 20. november 1989.
Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin (biomedisinkonvensjonen, ETS nr. 164).
Tilleggsprotokoll om helseforskning (CETS 195).
Europarådets ministerkomite ga i 2010 anbefalinger til medlemsstatene om genetiske undersøkelser: Recommendation (2010) 11E of the Committee of Ministers to member states on the impact of genetics on the organisation of health care services and training of health professionals.
Forordning (EF) nr. 1394/2007 om legemidler for avansert terapi.
Direktiv 2001/83/EF om innføring av et fellesskapsregelverk for legemidler for mennesker (legemiddeldirektivet).
Forordning (EU) 2016/679 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personvernforordningen, GDPR).
UNESCOs erklæring om menneskets arveanlegg og menneskerettigheter 11. november 1997.
UNESCOs erklæring om genetiske data fra mennesker 16. oktober 2003.
UNESCOs erklæring om bioetikk og menneskerettigheter 19. oktober 2005.
Aktuell juridisk litteratur:
Befring, Anne Kjersti og Inger-Johanne Sand. Kunstig intelligens og big data i helsesektoren. Rettslige perspektiver. Oslo: Gyldendal, 2020.
Befring, Anne Kjersti. Persontilpasset medisin. Rettslige perspektiver. Oslo: Gyldendal, 2019.
Befring, Anne Kjersti og Marion Hirst, Helserett i et nøtteskall, Oslo: Gyldendal, 2019.
Rommetveit, Kjetil. Bioteknologiloven i en helserettslig sammenheng. Kritisk juss 02/2005 (Volum 31)
Slokenberga, Santa, Olga Tzortzatou, Jane Reichel (Ed,) GDPR and Biobanking Book Subtitle Individual Rights, Public Interest and Research Regulation across Europe. Sveits: Springer International Publishing 2020 ISBN 978-3-030-49387-5.
Strøm Bull, Kirsti. Da forskerne tapte hodet, Kritisk Juss, nr. 4, 1996, s. 274–279.
Strøm Bull, Kirsti. Bioteknologi og forskning, i Ånd og rett: festskrift til Birger Stuevold Lassen på 70-årsdagen 19. august 1997, Viggo Hagstrøm, Peter Lødrup og Magnus Aarbakke (red.). Oslo: Universitetsforlaget, 1997.
Strøm Bull, Kirsti. Genetiske undersøkelser – er dagens regulering god nok, i Georgs bok, Halvor Stenstadvold (red.). Oslo: Pax, 2010, s. 209–215.