Lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) hører under Kunnskapsdepartementet (KD).

Fagskoleloven regulerer fagskoleutdanning som er akkreditert (godkjent) av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys fagskoleutdanning i samsvar med lokale og regionale samfunnsbehov. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har et samlet nasjonalt ansvar for forvaltningsoppgaver innenfor blant annet høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning).

Fagskoler tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger innenfor en rekke fagfelt. Utdanningene bygger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med fag- eller svennebrev eller studieforberedende utdanningsprogrammer. Studentene tas opp på grunnlag av generell studiekompetanse, fullført fag- eller svennebrev eller tilsvarende realkompetanse. Det legges større vekt på praktiske oppgaver som knyttes opp mot arbeidslivet, og mindre vekt på forskningsbasert og akademisk læring. De ulike fagskoleutdanningene har normalt en varighet fra et halvt til to år. Fagskolen kan på visse vilkår også tilby kurs som er kortere enn et halvt år, og utdanninger som varer i inntil tre år kan i visse tilfeller akkrediteres.

Fagskoleloven trådte i kraft 1. juli 2018 og erstattet lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning. Loven videreførte mange bestemmelser fra tidligere lov, men det ble også gjort innholdsmessige endringer. Loven ble også gitt en ny struktur og oppbygning.

De sentrale forarbeidene til gjeldende lov er Prop. 47 L (2017–2018) og Innst. 289 L (2017–2018). Forarbeidene til tidligere lov (lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning) er Ot.prp. nr. 32 (2002–2003) og Innst. O. nr. 78 (2002–2003). Forarbeider til endringer i tidligere lov er omtalt der de er relevante.

I forkant av fastsettelsen av gjeldende lov fremmet regjeringen Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning, med forslag til tiltak som følge av behov for nye regler. Forslagene var et skritt på veien mot å gjøre fagskoler til et likeverdig alternativ til universiteter og høyskoler, og endringene skulle klargjøre fagskolenes plass i utdanningssystemet. Endringene skulle også fremme en mer enhetlig organisering og regulering av fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning.

Stortinget var i hovedsak enig i forslagene fra regjeringen, men bestemte også at fagskoleutdanning skulle benevnes som «høyere yrkesfaglig utdanning», og at utdanningen skulle ligge på nivå over videregående opplæring og ha en yrkesfaglig innretning, se Innst. 254 S (2016–2017).

Fagskoleloven er blitt endret flere ganger etter at den trådte i kraft.

Ved lov 22. juni 2018 nr. 85 ble det innført forbud mot å bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, i forbindelse med undervisning, se lovens § 43. Forarbeidene til endringen er Prop. 51 L (2017–2018) og Innst. 351 L (2017–2018).

Ved lov 21. juni 2019 nr. 61 ble ordningen med studentombud ved alle universiteter, høyskoler og fagskoler lovfestet, se fagskoleloven § 14 a. Videre ble forbudet mot trakassering og seksuell trakassering og utdanningsinstitusjonenes plikt til å forebygge og forhindre slik trakassering tydeliggjort, se fagskoleloven § 15 første ledd. Endringer i fagskoleloven § 15 femte ledd ga også studentene en bedre rett til egnet individuell tilrettelegging. Forarbeidene til endringene er Prop. 89 L (2018–2019) og Innst. 299 L (2018–2019).

Ved lov 11. juni 2021 nr. 81 ble det gjort flere endringer i fagskoleloven. Utdanningens egenart og dens tilknytning til arbeidslivet ble tydeliggjort i lovens § 4. Kravet til fagskoleutdanningens minstelengde ble fjernet, se lovens § 4 a, likevel slik at det stilles krav til fagskoler for å kunne tilby utdanninger som er kortere enn et halvt år. Det ble gjort endringer i regelen om opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger slik at studenter kan tas opp på grunnlag av opptaksprøve, se lovens § 16 annet ledd. Det ble også innført en plikt for fagskolene til å politianmelde bruk av falske dokumenter, se lovens § 16 a, samt noen endringer i reglene for politiattest, se § 27. Ved samme lov ble det også gjort endringer i fagskoleloven §§ 41 og 42 om behandling av personopplysninger. Forarbeidene til endringene er Prop. 111 L (2020–2021) og Innst. 517 L (2020–2021).

Ved lov 17. juni 2022 nr. 68 ble det gjort endringer i reglene om behandling av søknader om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning, se lovens §§ 7 til 7 b. Forarbeidene til endringene er Prop. 74 L (2021–2022) og Innst. 287 L (2021–2022).

Siden mange av bestemmelsene i den tidligere fagskoleloven ble videreført i gjeldende fagskolelov, vil forarbeidene til tidligere lov fremdeles kunne være relevante. For eksempel inneholder fagskoleloven kapittel 6 om økonomi og tilsyn viktige bestemmelser om blant annet offentlig tilskudd og egenbetaling i § 29, om avtaler med nærstående i § 30 og om tilbaketrekking av akkreditering i § 38. Bestemmelsene ble videreført fra tidligere lov, og forarbeidene til tilsvarende bestemmelser i tidligere lov er Prop. 44 L (2016–2017) og Innst. 225 L (2016–2017).

Flere av bestemmelsene i fagskoleloven er tilsvarende eller har likheter med bestemmelser i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Dette er kommentert under de ulike kapitlene og bestemmelsene.

De mest sentrale forskriftene som er fastsatt med hjemmel i fagskoleloven, er forskrift 11. juli 2019 nr. 1005 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften), forskrift 23. april 2020 nr. 853 om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) og forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften).

Fagskoleforskriften inneholder enkelte generelle regler i kapittel 1, herunder regler om deltakelse i samordnet opptak, regler for fagskolens og Samordna opptaks behandling av personopplysninger, og regler om falske vitnemål og dokumenter. Videre inneholder forskriften regler om opptakskrav, inkludert språkkrav (kapittel 2), regler om rangering ved opptak (kapittel 3), krav om politiattest (kapittel 4), regler om skikkethet (kapittel 5), faglige bestemmelser, herunder om studiepoeng og gradsbetegnelser (kapittel 6), regler om nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning (kapittel 7), regler om akkreditering og kvalitetssikring (kapittel 8), og regler om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning (kapittel 9).

Fagskoleforskriften fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Forskriften gir NOKUT adgang til å fastsette forskrifter på visse områder. Etter § 46 tredje ledd gir NOKUT forskrifter knyttet til bruk av sakkyndige i forbindelse med akkreditering og tilsyn, og etter § 54 kan NOKUT fastsette utfyllende bestemmelser om vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning og fagområde, krav til fagskolenes kvalitetssystem og kvalitetsarbeid samt saksbehandlingsregler for NOKUTs arbeid med akkreditering og tilsyn.

Fagskoletilsynsforskriften fastsettes av NOKUT og gir regler om krav til akkreditering, drift og tilsyn i fagskoleutdanning. Det stilles krav til fagskoleutdanningen (kapittel 2) og krav til et akkreditert fagområde (kapittel 3). Videre stilles det krav til fagskolens kvalitetsarbeid (kapittel 4) og til fagskolens meldeplikt og NOKUTs akkreditering og tilsyn (kapittel 5).

Studiekvalitetsforskriften fastsettes av Kunnskapsdepartementet og er felles for fagskoleutdanning og høyere utdanning. For fagskolenes del fastsetter den at NOKUT fører tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (§ 1-2), og at NOKUTs oppgaver knyttet til fagskoleutdanning er å gi godkjenning av og revidere fagskoleutdanning og fagområde samt å gi godkjenning av kvalitetssikringssystem for fagskoler (§ 1-5).

I tillegg bestemmer fagskoleforskriften at fagskolen selv fastsetter forskrift om hvilke krav som stilles til dokumentasjon av språkkunnskaper (forskriftens § 9 annet og syvende ledd), og hvilke fagskoleutdanninger det skal kreves skikkethetsvurdering ved (forskriftens § 27).

Det finnes lite litteratur om fagskoler spesielt. Enkelte tema er felles for fagskoler og andre skoleslag, i hovedsak universiteter og høyskoler, og litteratur som er skrevet med utgangspunkt i disse, kan være relevant også for fagskoler.

Se om skikkethetsvurdering Karen Eg Taraldrud, «Skikkethetsvurdering i høyere utdanning», Lov og Rett, 2016, s. 624–639 (LOR-2016-624).

Se om fusk på eksamen Inge Unneberg, «Eksamensfusk ved universiteter og høyskoler», Lov og Rett, 2012, s. 491–510 (LOR-2012-491).

Se om politiattester Morten Holmboe og Tor-Geir Myrer, Vandel, om politiattester og vurdering av skikkethet, Universitetsforlaget, 2018.

Utdanningsfeltet er ikke omfattet av EØS-avtalen, og avtalepartene står fritt til å bestemme innholdet i og organiseringen av det nasjonale utdanningssystemet. Denne friheten må imidlertid ikke utøves slik at nasjonale ordninger er i strid med grunnleggende prinsipper i EØS-retten, for eksempel retten til fri bevegelighet eller etableringsretten. Dette betyr at EØS-rettslige regler har en viss betydning også på utdanningsfeltet.

Etter EØS-avtalen artikkel 78 skal avtalepartene styrke og utvide samarbeidet innenfor blant annet utdanning og opplæring. Dette utdanningssamarbeidet omtales ikke nærmere i kommentarene her.