Till övergripande innehåll för webbplatsen

Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom [ekspropriasjonserstatningslova]

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Katrine Broch Hauge

Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Norunn Løkken Sundet

Tingrettsdommer, Buskerud tingrett

Stjernenote

Stjernenote

Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom har kortnavnet ekspropriasjonserstatningsloven, men kalles ofte «vederlagsloven». Offisiell forkortelse er orvl. Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Loven har nær sammenheng med lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova/ekspropriasjonsloven eller orl.), som regulerer i hvilke tilfeller det kan eksproprieres, og lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven), som regulerer prosessen ved tvist om erstatningsutmålingen ved ekspropriasjon.

Loven ble endret ved vedtakelsen av lov 16. juni 1989 nr. 67 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og ved endringslov 19. juni 1997 nr. 81.

De sentrale forarbeidene til loven er NOU 1981: 5 og Ot. prp. nr. 50 (1982–83). Husaaskomiteens innstilling, NUT 1969: 2 Innstilling om Skjønnsordningen og om erstatningsmåling ved ekspropriasjon, var en sentral del av forarbeidene til tidligere ekspropriasjonslov, og mange av reglene er videreført.

I NOU 2003: 29 ble det foreslått endringer i ekspropriasjonserstatningsreglene. Utredningen gir også omfattende og grundige beskrivelser av gjeldende rett. Utredningen er ikke fulgt opp av lovgiver.

Innholdet i loven er klarlagt gjennom omfattende rettspraksis, og det finnes mange avgjørelser fra Høyesterett. Forståelsen av lovens innhold har utviklet seg over tid, slik at eldre avgjørelser bør brukes med varsomhet.

Det er en rekke teoretiske fremstillinger av innholdet i reglene om ekspropriasjonserstatning, ofte knyttet til særlige rettsområder. Den sentrale generelle fremstillingen er Bjørn Stordrange og Ove Christian Lyngholt, Ekspropriasjonserstatningslova, 4. utg., Universitetsforlaget, 2018. Boken er tilgjengelig digitalt på Juridika.

I Katrine Broch Hauge, Fredrik Holt og Ingrid Wang Larsen, Ekspropriasjonsrett Kort forklart, Universitetsforlaget, 2021, gis en oversikt over reglene og prinsippene for erstatning.

Endre Stavang (red.), Ekspropriasjon, 3. utg., Cappelen Damm, 2019, gir grundigere artikler om utvalgte emner.

Katrine Broch Hauge, Fallrettar og ekspropriasjonserstatning, Universitetsforlaget, 2016, gir en utførlig framstilling av reglene om ekspropriasjonserstatning for fallrettigheter.

Den nyeste fremstillingen av reglene er Jens Edvin A. Skoghøy, Norsk ekspropriasjonsrett, Universitetsforlaget, 2024.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer

Avhendingslova

Eierseksjonsloven

Sameigelova – saml

Burettslagslova

Grannelova

Servituttlova

Eiendomsmeglingsloven

Husleieloven

Tomtefestelova

Hevdslova – hevdsl

Skjønnsprosessloven

Grannegjerdelova

Foretaksnavneloven – ftnavnl

Dokumentavgiftsloven – dal

Bustadbyggjelagslova – bbl

Tinglysingsloven

Matrikkellova

NIS-loven – NISl

Kredittopplysningsloven

Lov om rett til å selja uhenta ting

Hittegodslova

Oreigningslova