Haakon Agnalt
Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Partner, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Senioradvokat, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Fast advokat, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Partner, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Senioradvokat, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Partner, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Associate, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Managing Associate, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Associate, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Rådgiver, Sivilombudet
Associate, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven eller husll.) trådte i kraft den 1. januar 2000 og erstattet da tidligere lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie. Den tidligere loven omtales i det følgende som 1939-loven.
Selv om 1939-loven er avløst av gjeldende husleielov, kan det ikke utelukkes at 1939-loven likevel kan være aktuell i noen få tilfeller dag. For leiekontrakter inngått før 1. januar 2000 gjelder nemlig særskilte overgangsregler, se § 13-2, hvilket i korthet innebærer at tidsbestemte leiekontrakter inngått før 1. januar 2000 (med noen unntak) vil være omfattet av 1939-loven. Som følge av overgangsreglene vil derimot tidsubestemte leiekontrakter inngått før 1. januar 2000 i dag i all hovedsak være omfattet av dagens husleielov, se § 13-2 annet ledd.
Husleieloven bygger i det vesentlige på NOU 1993: 4, som var en innstilling avgitt av Husleielovutvalget, oppnevnt av regjeringen ved kongelig resolusjon 9. februar 1990. Hovedmandatet for Husleielovutvalget var å utrede behovet for lovendringer og vurdere om det burde lages en helt ny husleielov, og i så fall komme med et forslag til sådan. 1939-loven hadde på dette tidspunktet vært gjeldende i cirka 50 år, og Husleielovutvalgets arbeid resulterte i en ny lov. Husleielovutvalget ble først ledet av John Grini, hvoretter Kåre Lilleholt overtok som utvalgets leder ved Grinis død i 1992. Store deler av 1939-loven ble videreført til ny lov, men det ble for eksempel foretatt endringer i oppsigelsesfrister, innført et forbud mot etablering av nye obligasjonsboliger etc.
Regjeringens lovforslag til den nå gjeldende husleieloven ble presentert i 1998 i Ot.prp. nr. 82 (1997–98). I store trekk var proposisjonen og NOU 1993: 4 like, og i Innst. O. nr. 43 (1998–99) fra kommunalkomiteen ble det kun foretatt mindre endringer fra Proposisjonen. Loven ble vedtatt i tråd med forslaget i innstillingen.
I Ot.prp. nr. 74 (2007–2008) ble det foretatt en gjennomgang av loven som medførte en del materielle endringer; for eksempel at i tidsbestemte leieavtaler må utleieren i boligleieforhold skriftlig opplyse om at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietiden. I tillegg ble det foreslått endringer i depositumsbestemmelsen etc. Endringene ble vedtatt ved lov 16. januar 2009 nr. 6 med ikrafttredelse 1. september 2009. Med unntak av denne revideringen er mesteparten av de endringer som er blitt foretatt i husleieloven etter ikrafttredelsen i 2000, av terminologisk art.
Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 88 regjeringen å «sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode».
Husleielovutvalget ble deretter oppnevnt av regjeringen 16. juni 2023. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, fikk husleielovutvalget også i mandat å vurdere endringer som gjør at loven bedre enn i dag ivaretar interessene til de ulike aktørene i leiemarkedet på en god og samfunnstjenlig måte. I utvalgets mandat inngikk kun å vurdere reglene som gjelder boligleie, og ikke regler vedrørende næringsleie eller de prosessuelle bestemmelsene om Husleietvistutvalget (§ 12-5).
Husleielovutvalget leverte sin første delrapport den 31. januar 2024. Delrapporten som gjaldt kontraktslengde og oppsigelsesvern i boligleieforhold, ble sendt på høring den 31. januar 2024, med høringsfrist 30. april 2024. Husleielovutvalget leverte deretter NOU 2024: 19 Ny boligleielov til Kommunal- og distriktsdepartementet 18. oktober 2024. NOU 2024: 19 ble samme dag sendt på høring, med høringsfrist 31. januar 2025.
Utgangspunktet mellom utleier og leietaker vil være den avtalte husleiekontrakten. Husleieloven inneholder imidlertid flere bestemmelser som partene normalt ikke regulerer nærmere i husleiekontrakten, og husleieloven vil derfor i mange tilfeller utfylle kontrakten og derved ha betydning for avtaleforholdet som bakgrunnsrett. Dessuten er loven i hovedsak ufravikelig ved leie av bolig (ufravikelig ved ugunst for leietaker), mens ved leie av lokaler kan den, med noen få spesifiserte unntak, fravikes, se nærmere § 1-2.
Husleieloven omfatter leie av både bolig og lokaler. Lovens utgangspunkt er dog leie av bolig, og den er derved i mange tilfeller ikke egnet for næringsleieforhold (altså leie av lokaler) og fravikes i stor del i praksis, hvilket vil bli omtalt under notene til de enkelte paragrafene.
Husleieloven hører inn under og administreres av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Litteratur:
Ola Lædre, Jardar Lohne og Tore Brandstveit Haugen, Internhusleie – teori og praksis, Universitetsforlaget, 2012
Ole E. Tokvam, Boligutleie i praksis, 4. utg., Cappelen Akademisk Forlag, 2009
Einar Mo og Henning Lauridsen, Håndbok i husleierett, TANO, 1993
Kåre Lilleholt, «Ny husleiegelov», Lov og Rett, 2000 s. 259 (LOR-2000-259)
Line A. Parelius og Sverre Bragdø-Ellenes, Husleieavtaler, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke, 2010
Christian Fr. Wyller, Boligrett, Wyller, 2009
Harald S. Kobbe, Henriette Løken Berle og Anders Pind, Kobbes kommentarer til husleieloven, Cappelen Akademisk Forlag, 2000
Vigdis Knutsen Magistad, Leie av lokaler, Cappelen Akademisk Forlag, 2008