Thomas Frøberg
førstestatsadvokat, Riksadvokaten
førstestatsadvokat, Riksadvokaten
Professor, Universitetet i Stavanger
Professor, Universitetet i Oslo
Førstestatsadvokat, Riksadvokaten
Lovkommentarforfattere:
Thomas Frøberg, Gert Johan Kjelby, Anders Løvlie og Runar Torgersen
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven eller strpl.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Den trådte i kraft 1. januar 1986 og avløste lov 1. juli 1887 nr. 5 om rettergangsmåten i straffesaker og opphevet samtidig den særlige regulering i lov 21. februar 1947 nr. 2 om rettergang i landssviksaker.
Loven regulerer behandlingen av ordinære saker om straff og enkelte andre krav, som enten ligger straff nær (lovens § 2) eller springer ut av den straffbare handling saken gjelder (lovens § 3). Loven regulerer dels etterforsking av straffesaker, dels rettergang, foruten enkelte andre særlige forhold, herunder inngrep med preventivt formål. For domstolsbehandlingen suppleres loven av reglene i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven). Særlige prosessregler følger av Grunnloven §§ 86–87, jf. lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker (riksrettergangsloven). Se også domstolloven kapittel 7 og 10 om det såkalte rettergangspolitiet (dvs. dommerbeføyelser for å sikre ro og verdighet under rettsmøter) og rettergangsstraff.
Frem til 1. januar 1997 gjaldt lov 6. mai 1921 nr. 1 om rettergangsmåten i militære straffesaker i fredstid, for slike saker, jf. lov 24. juni 1994 nr. 36 og res. 13 juni 1997 nr. 573. Se nå straffeprosessloven kapittel 33 om straffesaker med tilknytning til Forsvaret, senest endret ved lov 24. november 2023 nr. 84 (i kraft 1. juli 2024) da Generaladvokatembetet ble avviklet som egen etat, og ordningen med et særskilt militært rettsvesen bortfalt.
Straffeprosessloven er endret en lang rekke ganger (se endringsfanen i Lovdata og noter til de enkelte bestemmelser).
Det foreligger et forslag til ny straffeprosesslov, se NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Utredningen er fulgt opp i blant annet Prop. 142 L (2018–2019) Endringer i straffeprosessloven (påtalemyndighetens uavhengighet m.m.) og Prop. 146 L (2020–2021) Endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.).
De opprinnelige forarbeidene er Innstilling om rettergangsmåten i straffesaker fra Straffeprosess-lovkomitéen (NUT 1969: 3 – Innstilling 1969), Ot.prp. nr. 35 (1978–79), Innst. O. nr. 37 (1980–81) og forhandlinger i Odelstinget (1980–81) s. 320–399 og forhandlinger i Lagtinget (1980–81) s. 56.
Forarbeidene til ikraftsettingsloven, lov 14. juni 1985 nr. 71 om ikraftsetting og endring, er NOU 1980: 28 Varetektsfengsling, Ot.prp. nr. 53 (1983–84), Ot.prp. nr. 35 (1984–85) og Innst. O. nr. 72 (1984–85).
Midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. ble opphevet ved lov 28. mai 2021 nr. 46 (i kraft 1. desember 2021).
Av større lovendringer etter ikrafttredelsen nevnes særlig:
Lov 5. juni 1992 nr. 52 om endringer i straffeprosessloven (telefonavlytting i narkotikasaker)
Lov 11. juni 1993 nr. 80 (to-instansreformen), i kraft 1. august 1995. Se NOU 1992: 28 To-instansbehandling, anke og juryordning, Ot.prp. nr. 78 (1992–93), Innst. O. nr. 137 (1992–93) og forhandlinger i Odelstinget (1992–93) s. 951–976 og forhandlinger i Lagtinget (1992–93) s. 81–82. Jury-ordningen ble opphevet ved lov 16. juni 2017 nr. 58, og reglene om ubetinget ankerett i 6-årssaker ble opphevet ved lov 21. juni 2019 nr. 51.
Lov 3. desember 1999 nr. 82 om endringer i straffeprosessloven og straffeloven m.v. (etterforskningsmetoder m.v.), jf. NOU 1993: 3 Strafferettslige regler i terroristbekjempelsen og Metodeutvalget i NOU 1997: 15 Etterforskingsmetoder for bekjempelse av kriminalitet.
Lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte).
Lov 21. juni 2013 nr. 82 om endringer i politiregisterloven mv.
Lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon) og lov 17. juni 2016 nr. 54 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler), jf. Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.
Lov 19. juni 2015 nr. 65 (straffelovens ikrafttredelseslov).
Lov 1. november 2019 nr. 71 om endringer i straffeprosessloven (påtalemyndighetens uavhengighet).
Lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven (aktiv saksstyring mv.).
Praktisk viktige sentrale forskrifter
I medhold av § 28, forskrift 6. juli 2001 nr. 757 om offentlighet i rettspleien.
I medhold av § 62 (mfl.)
Påtaleinstruksen, fastsatt ved forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten, jf. rundskriv G-1985-205 fra Justis- og politidepartementet og NOU 1984: 27 Ny påtaleinstruks.
Forskrift 14. desember 2012 nr. 1227 om internasjonalt samarbeid i straffesaker.
Forskrift 18. oktober 2019 nr. 1388 til arrestordreloven (arrestordreforskrifta).
I medhold av § 239 a femte ledd og § 239 f tredje ledd, forskrift 24. september 2015 nr. 1098 om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør).
I medhold av §§ 23, 28 og 331 (mfl.), forskrift 28. september 2018 nr. 1471 om opptak i retten.
I medhold av §§ 78, 95, 107 og 107 d (mfl.), forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v., forskrift 12. desember 2005 nr. 1442 om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (Stykkprisforskriften) og forskrift 22. oktober 2024 nr. 2546 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatforskriften).
I medhold av § 93 c annet ledd (mfl.), forskrift 12. august 2011 nr. 835 om fjernmøter og fjernavhør i straffesaker.
Litteratur
De mest brukte generelle fremstillinger av straffeprosessrett er Johs. Andenæs, Norsk straffeprosess, 4. og samlet utgave ved Tor-Geir Myhrer, Universitetsforlaget, 2009 (Andenæs/Myhrer 2009), Jo Hov, Rettergang I og II, Papinian, 2010 (Hov I og II 2010), Erik Keiserud, Knut Erik Sæther, Morten Holmboe, Hans-Petter Jahre, Magnus Matningsdal og Jarle Golten Smørdal, Straffeprosessloven. Lovkommentarer bind I og II, 5. utgave, Universitetsforlaget, 2020 (Keiserud m.fl. Straffeprosessloven 2020) og Ørnulf Øyen, Straffeprosess, 2. utgave, Fagbokforlaget, 2019 (Øyen, Straffeprosess 2019).
Av fagbøker om straffeprosessuelle temaer nevnes Jørgen Aall, Rettsstat og menneskerettigheter 2 – Statens plikt til effektiv og betryggende straffeforfølgning, Fagbokforlaget, 2021, Anne Grøstad, Internasjonalt strafferettslig samarbeid, Cappelen Damm Akademisk, 2020, Morten Ruud, Liv Christina Houck Egseth og Anne Grøstad, Utleveringsloven og arrestordreloven. Lovkommentar, Universitetsforlaget, 2020, Gert Johan Kjelby, Påtalerett, 2. utgave, Cappelen Damm Akademisk, 2019 (Kjelby, Påtalerett 2019), Steinar Fredriksen, Innføring i straffeprosess, 4. utgave, Gyldendal 2018, Ingvild Bruce og Geir Sunde Haugland, Skjulte tvangsmidler, 2. utgave, Universitetsforlaget 2018, Ole Thomas Bjerknes og Ivar A. Fahsing, Etterforsking – prinsipper metoder og praksis, Fagbokforlaget, 2018, Tor Langbach, Straffesaksbehandlingen i tingrettene, 2. utgave, Gyldendal Akademisk, 2016, Tor Langbach, Forsvareren, 2. utgave, Gyldendal Akademisk, 2015, Ragna Aarli Mary-Ann Hedlund og Sverre Erik Jebens (red.), Bevis i straffesaker. Utvalgte emner, Gyldendal Akademisk, 2015, Anne Robberstad, Bistandsadvokaten, 3. utgave, Universitetsforlaget, 2014, Eivind Kolflaath, Bevisbedømmelse i praksis, Fagbokforlaget, 2013, Nils Erik Lie, Parts- og vitneavhør – i straffesaker og sivile saker, 2. utgave, Cappelen Damm Akademisk, 2012, Ragna Aarli, DNA-bevis. Rettssikkerhet ved bruk av DNA-sakkyndighet i kampen mot kriminalitet, Cappelen Damm 2011, Magnus Matningsdal, Siktedes rett til å eksaminere vitner. Opplesning av politiforklaringer, anonyme vitner og dommeravhør av barn, Fagbokforlaget, 2007, Sverre Erik Jebens, Menneskerettigheter i straffeprosessen, Cappelen Akademisk Forlag, 2004 og Gert Johan Kjelby, Historisk kommentar til straffeprosesslovgivningen, Karnov, 2025.
Publiserte doktoravhandlinger med hovedvekt på straffeprosess: Thomas Horn, Fullstendig isolasjon ved risiko for bevisforspillelse: rettspolitiske vurderinger, Fagbokforlaget, 2017, Jorun I. Rui, Mistenktes innsyn i straffesaken, Universitetsforlaget, 2017, Merete Havre, Varetektsfengsling og proporsjonalitetsprinsippet – en balansetest, Cappelen Damm Akademisk, 2015, Anders Løvlie, Rettslige faktabegreper, Gyldendal Juridisk, 2014, Thomas Frøberg, Rettslig prinsippargumentasjon. Gyldendal Juridisk, 2014, Gert Johan Kjelby, Mellom rett og plikt til straffeforfølgning. Den relative etterforskings- og påtalepliktens rettslige rammer og rettslige utvikling i norsk straffeprosess. Cappelen Damm Akademisk, 2013, Ørnulf Øyen, Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen, Fagbokforlaget, 2010, Ragna Aarli, Offentlig rettergang. Publikums adgang til innsyn i og omtale av straffesaker, Cappelen Damm Akademisk, 2010, Runar Torgersen, Ulovlig beviserverv og bevisforbud i straffesaker, Papinian 2009, Jon Petter Rui, Forbudet mot gjentatt straffeforfølgning. Universitetsforlaget, 2009, Gjermund Mathiesen, Utlevering for straffbare forhold, Gyldendal Akademisk 2009, Asbjørn Strandbakken, Uskyldspresumsjonen «In dubio pro reo», Fagbokforlaget 2003, Tor-Geir Myhrer, Personvern og samfunnsforsvar. Om taushetsplikt og ytringsrett i straffesaksbehandlingen, Cappelen Akademisk, 2001, Anne Robberstad, Mellom tvekamp og inkvisisjon. Straffeprosessens grunnstruktur belyst ved fornærmedes stilling, Universitetsforlaget, 1999 og Jørgen Aall, Rettergang og menneskerettigheter: den europeiske menneskerettighets-konvensjons artikkel 6 og norsk straffeprosess, Universitetsforlaget, 1995.