Lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven) trådte i kraft 1. januar 2025, jf. kongelig resolusjon 11. oktober 2024, med unntak av § 24, § 41 tredje ledd og § 42 annet ledd annet punktum. Loven ble før ikrafttredelsen endret ved lov 21. juni 2024 nr. 46 om endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.). Loven suppleres blant annet av reglene i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) kapittel 11 om advokater.
Forskrifter i medhold av advokatloven ble gitt ved Justis- og beredskapsdepartementets forskrift 22. oktober 2024 nr. 2546 om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatforskriften), som også trådte i kraft 1. januar 2025. Advokatforskriften ble endret ved Justis- og beredskapsdepartementets forskrift 6. desember 2024 nr. 2991. I tillegg har Justis- og beredskapsdepartementet i medhold av advokatloven § 1 annet ledd ved forskrift 11. oktober 2024 nr. 2451 fastsatt at advokatloven også gjelder for Svalbard.
Når det gjelder rettskildene, er advokatlovens forarbeider sentrale rettskilder, se NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet, Prop. 214 L (2020–2021) og Innst. 234 L (2021–2022). Se også forarbeidene til endringsloven 21. juni 2024 nr. 46, som er Prop. 61 L (2023–2024) og Innst. 392 L (2023–2024).
Advokatloven er kommentert på juridika.no. Advokatforeningen gir ut kommentarer til reglene for god advokatskikk, jf. advokatloven § 37, jf. advokatforskriften § 11, jf. forskriftens vedlegg 1. Kommentarene er publisert på foreningens hjemmesider. Se også Geir Woxholth, God advokatskikk, Gyldendal Juridisk, 2018.
Advokaters taushetsplikt, herunder bevisforbudet etter lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister § 22-5 og lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 119, er behandlet i en rekke høyesterettsdommer, se blant annet HR-2018-104-A, og i juridisk litteratur, se blant annet Magnus Matningsdal, Straffeloven. De straffbare handlingene. Kommentarutgave, Universitetsforlaget, 2017 s. 311–314 (ajourført elektronisk utgave Juridika pr. 1. september 2024). Se også Knut Svalheim, Advokaters taushetsplikt, Universitetsforlaget, 1996. Advokaters taushetsplikt er forankret i Grunnloven §§ 95 og 102, jf. den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og 8, se nærmere Johannes Lundeby Mella, Klientens rett til konfidensiell rettslig bistand, Universitetsforlaget, 2023.
Advokatloven må også ses i sammenheng med EUs rådsdirektiv 98/5/EF 16. februar 1998 om lettelse av adgangen til å utøve advokatyrket på permanent grunnlag i en annen medlemsstat enn staten der den faglige kvalifikasjonen er ervervet. Direktivet (betegnet som advokatdirektivet) er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 85/2002 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg VII (Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner).